BRAMSEIL

Svarteliste for fuskestudenter

2012-01-20T16:36:00.001+01:00

Kunnskapsdepartementet har bedt IT-avdelingen ved UiO om å lage et register over alle studenter som er tatt i eksamensfusk. Studenter som blir tatt i juks et sted skal ikke kunne melde seg opp til eksamen et annet sted.

– Målet er at alle dei universiteta og høgskulane som blir knytte til registeret, enkelt vil finna ut om ein student er svartelista eller ikkje. Dei vil også finna ut kva typar fusk eller andre alvorlege ting studenten har gjort og ved kva institusjon vedkomande har utført dei, fortel Geir Harald Vangen.

En god grunn til å bruke mye tid på å lære studenter opp i riktig kildebruk!

Les hele saken på uibs sider.

Ebsco Discovery Service ved UBA

2012-01-03T15:43:00.006+01:00

Ved Universitetsbiblioteket i Agder har vi bestemt oss for å utforske bruk av Ebsco Discovery Service EDS som søkeverktøy for bibliotekets brukere. EDS er sammen med tilsvarende produkter fra andre leverandører et forsøk på å tilby en enkel inngang til bibliotekets elektroniske ressurser som kan konkurrere med Google og Google Scholar. Dette er på ingen måte en enkel oppgave men det er liten tvil om at disse nye verktøy vil fungere bedre for brukere enn de eldre verktøyene for samsøk. EDS og andre lignende systemer består av en størst mulig samling av metadata fra forlag og andre kilder. Vår installasjon av EDS omfatter også metadata fra alle våre andre Ebscodatabaser slik at databasen i alt består av ca. 200 millioner poster!

Det finnes allerede en del evalueringer og beskrivelser av de aktuelle produktene.

Et godt sted å begynne er et temanummer (peker til Ebscohost) av Library Technology Reports fra 2011.

De eldre breddeuniversitetene har valgt å lansere et lignende produkt fra Ex Libris som heter Primo. På lengre sikt vil overgangen til nytt biblioteksystem innebære at Worldcat Local vil bli det nye søkeverktøyet for alle BIBSYS bibliotekene.

Vår installasjon av EDS er fortsatt under konfigurering og vi vil se litt nærmere på grafisk utforming og fargebruk. Det er kun tilgang for studenter og ansatte ved UiA med adgangskontroll via IP. Vi planlegger en lansering for ansatte og studenter senere i denne måneden. Kolleger fra andre bibliotek som er nysgjerrig på EDS kan henvende seg til undertegnede for et midlertidig passord.

Arthur

arthur.n.olsen@uia.no

Festskrift til Peter Young

2011-12-19T13:47:00.000+01:00

Peter Young er kjent for mange som en fantastisk foreleser i britisk og afrikansk litteratur i mange år ved UiA. Vi fortsetter på engelsk: "This compilation of essays has been collected in honour of Peter Young’s 70^th anniversary 2 November 2011. The essays have been written by friends, colleagues and former students, and they all reflect Peter’s research areas and interest in Colonial and Postcolonial studies. Indeed, Peter was an international pioneer in what was then called Commonwealth literature, now Postcolonial literature, beginning his research on African literature in English as early as the 1960s" heter det på foralget Novus nettsider.
Boka er redigert av Ulla Rahbek og Jan Erik Mustad, sistnevte er tidligere student av Peter Young, forsker ved UiA og en nasjonal kapasitet på britisk og irsk politikk og samfunnsliv. Innholdsliste.

Lesebrettprosjektet snart i havn

2011-12-16T12:33:00.001+01:00

Foto: Anne Falch Skaran

Lesebrettprosjektet ved UB har pågått i snart to år. I disse dager leveres vår sluttrapport til LA2020. I løpet av vinteren vi satser på å publisere en vitenskapelig artikkel med resultatene fra undersøkelsene.

Her er en videopresentasjon av prosjektet.

Vi legger ut litt informasjon om prosjektet på Innaskjærs over jul!
I mellomtiden kan alle som vil låne et lesebrett (Kindle DX) ved UB. Ta kontakt for spørsmål!

Tidlig besøk av Nissen

2011-12-13T09:11:00.000+01:00

I lys av Hildes opplegg med "hemmelig nisse" på personaldagen, har Henry hatt en uvanlig tidlig besøk av nissen i år. -Vel vitende om at det kunne snike seg inn en kontornisse, har jeg holdt kontor uvanlig ryddig, sier en overrasket Henry. -Men hadde jeg visst at selve kontoret skulle pakkes inn, kunne jeg jo bare latt det flyte! Alt fra telefon, tastatur, kontorlampe, stol og høyt prioriterte EU-dokumenter er behørig pakket inn i julepapir og rødt bånd. Til og med en liten pils har nissen satt igjen. -Det regner jeg med er en arbeidspils, jubler Henry fornøyd.

Personaldag i Grimstad

2011-12-12T10:59:00.001+01:00

Deilig middag på Smag&Behag

Hemmelige Hilde

Nostalgiske bibliotektrær

2011-12-06T11:40:00.001+01:00

Ved UB er det i år flere typer juletrær i ulike materialer. Hilde tar fram sin årvisse julegran i nylån. Et juletre i skinn og gull er også å finne i år (bildet). Men vi minnes ennå fjorårets "epletre" - eia var vi der...

Online Information 2011 (London)

2011-12-01T15:06:00.000+01:00

I sommer ble jeg invitert til å presentere UBAs mobilsider som case på Online Information i London. Det er første gang jeg har vært på konferansen, og det er en omfattende event med stor utstillerdel med seminarprogram i tillegg til konferansen. Program konferanse og seminar.

Fra panelet på scenen, det hele hadde et litt større format enn
jeg hadde forestilt meg.

Min egen presentasjon gikk bra, jeg var i sesjon sammen med Ellyssa Kroski fra Barnard Library i New York og Christine Sexton fra University of Sheffield, UK. Mens sistnevnte fokuserte på utfordringer en IT og kommunikasjonsavdeling har når studenter og ansatte bringer ny teknologi til campus, fortalte Kroski om flust av ulike teknologier bibliotek kan ta i bruk, bl.a. QR-koder. Min egen presentasjon skal jeg gå gjennom på personaldagen nå i desember.

Steve Wing, leder for mobile tjenester hos The Guardian, UK.

Det har vært mange interessante (og en del mindre interessante) presentasjoner og foredrag, konferansen har en bred målgruppe. Et av foredragene som jeg synes var spesielt bra var Steve Wing fra The Guardian som fortalte om den britiske avisens tidlige satsing på mobilt innhold i 2000 (gikk kleint) til der de er i dag på mer eller mindre alle plattformer i ulikt format. Leserne er iflg Wing blitt mer krevende og sofistikerte, noe de hele tiden må lytte til. Wing presenterte også statistikk som viste at leserne brukte absolutt mest tid på å lese avisa på iPad ift f.eks. mobil eller pc.

Fra utstillerområdet i en av hallene i Olympia, bygget i 1886.

Ellers har jeg vært på en IEEE-lunch hvor de presenterte nyheter, man ble både mett OG litt ør. Noe som er interessant er hvordan PDF ser ut til å være en format de går mer og mer bort ifra, og erstatter det med en mer dynamisk surfing hvor f.eks. grafikk ligger separat med mulighet for å se nærmere på bakenforliggende datasett. Nytt fra IEEE kan du lese mer om her

Jeg skal komme tilbake med flere presentasjoner som kan være av interesse for kollegiet når de blir tilgjengelig på konferansesidene.

E-bøker som ikke kan leses...

2011-11-25T13:34:00.001+01:00

En forsker melder om et "problem som oppstår ikke så sjelden"

Jeg søker fram ei bok og registrerer at den ikke finnes i vårt bibliotek, men den finnes i en e-bok-utgave. For å få fram e-bok-utgaven må jeg trykke på "alle bibliotek", og jeg får da opplyst at boka er finnes i basen "NB digital". Trykker jeg på den linken, kommer jeg imidlertid ikke videre. Vi har ikke tilgang. Jeg klarer ikke helt å skjønne hva det er av slike digitaliserte bøker vi har tilgang til og hva vi ikke har tilgang til. Er det noe vi kunne gjøre for å "komme gjennom" til disse e-bøkene som skjuler seg under "NB digital"? Ofte er det jo bare en referanse en skal sjekke, eller en skal kikke litt på ei bok for å se om den kan være interessant å bruke til kilde, osv. Da blir det noen ganger litt mye å bestille boka inn spesielt fra et annet bibliotek og e-bok er et godt hjelpemiddel.

Jeg har svart at mange av NBs innskannede bøker kun kan leses på NBs lesesal (helt enig i at dette ikke er særlig logisk, men ofte er det opphavsrettslige grunner til dette), og at biblioteklånere ikke må nøle med å bestille inn boka i papir (dette tar jo lengre tid, men foreløpig er det den eneste muligheten når det gjelder mange av NBs innskannede bøker). De som UB får tilgang til av NBs bøker er bøker som opphavsrettslig har falt i det fri, eller som NB har kjøpt rettigheter til, det gjelder bl a bøker utgitt på 90-tallet. Er det noen an dere andre som har innspill eller kommentarer til dette?

En pust i bakken

2011-11-17T13:15:00.002+01:00

Etter en anstrengende økt er det godt med en pust i bakken. Her påtraff vi to av de framtredende representanter for ledergruppa i novembersola utenfor hovedinngangen. Vel blåst, karer!

"Extreme makover"

2011-11-15T13:00:00.001+01:00

Etter den store omrokkeringen av samlingene våre for ett år siden ble bilde- og bareebøkene flyttet opp i andre etasje, men framsto som mer bortgjemt enn før. Nå er det gjort et grep for å få dem mer fram. Utstillingsansvarlig Lone Bak har sammen med studentvaktene omrokkert på samlingen, og fått mer plass til ustilling av bildebøkenes framsider. I tillegg er det en punktutstilling av barne- og bildebøker like ved. Vi håper at dette gjør barne- og bildeboksamlingene enda mer tilgjengelige. Søk etter bildebøker i katalogen vår., eller oppsøk hylle 80 i UBs andre etasje. Ta kontakt for spørsmål og forslag.

AURA er blitt en populær tjeneste!

2011-11-11T13:14:00.003+01:00

Omsider har vi fått på plass rimelig god statistikk for bruken av AURA. Det viser seg at bruken er høy med en stor mengde nedlastninger. De mest sikre tall er fra september og oktober i år. Antallet nedlastninger ligger på rundt 30.000 i måneden noe som egentlig er ganske imponerende! Det viser seg at masteroppgavene er mest populære. Alle kan sjekke dette selv da det finnes en knapp med statistikk under postvisning i AURA. Noen eksempler på publikasjoner som ligger på topp:

Verdsettelse av Bang & Olufsen A/S (masteroppgave)
Det gode liv på Sørlandet og tradisjonelle kjønnsroller (skriftserien)
Developing Algebraic Thinking in a Community of Inquiry (doktoravhandling)
Food as medicine in psychiatric care (vitenskapelig publikasjon)

Enda en bibliografi i festskrift

2011-10-31T11:02:00.002+01:00

Fredag, 28. oktober ble det i anledning Rolf Romørens 65-årsdag arrangert seminar på UiA og middag på Jonas B. Gundersen for inviterte gjester. Birgitte Kleivset har laget bibliografien i festskriftet Navigasjoner og ble takket for godt arbeid på seminaret. På festmiddagen overrakte hun en "fy farao" tallerken til en begeistret jubilant.

Foto: Birgitte Kleivset

Bibliografi i festskrift

2011-10-27T15:28:00.001+02:00

Hilde har laget en flott bibliografi i festskriftet til Paul Leer-Salvesen, Fader Paul. Professoren har et godt og omfattende virke både som forsker, skjønnlitterær forfatter og debattant, så dette har vært et solid stykke arbeid som Hilde har utført med glans!

En annen Leer-Salvesen, Bjarte, ved Fakultet for humaniora og pedagogikk disputerer for ph.d.-graden ved UiAs doktorgradsprogram i religion, etikk og samfunn fredag 4. november, med avhandlingen ”Levende håp – en praktisk-teologisk analyse av 51 presters forkynnelse ved gravferd. I avhandlingen blir Hilde og UB takket for solid bistand. Vi gleder oss!!!

iPad og e-bøker

2011-10-27T11:06:00.000+02:00

Det har vært arrangert to seminarer om nettbrettet iPad ved UiA denne uka. Mandag var det samling med administrative ledere, Arthur deltok og informerte om e-artikler og e-bøker på iPaden. Tirsdag arrangerte UiA Beta et forumseminar om iPad og undertegnede sa litt om ebøker på iPaden - her er et lite sammendrag.

Utstillingsåpning: Norsk-latviske relasjoner 1918-1991

2011-10-24T13:32:00.001+02:00

I dag ble utstillingen Norsk-latviske relasjoner i årene 1918-1991 åpnet i Universitetsbiblioteket. Dekan Ernst Håkon Jahr og ambassadør Andris Sekacis var tilstede og varaordfører Jørgen Kristiansen åpnet utstillingen med ordene "Den som deler får".

Det ble holdt et foredrag over utstillingens tema ved forfatteren av boken Latvia med Knut Hamsun og Karlis Padegs, Hege Boman Grundekjøn.

Utstillingen er et samarbeid mellom Kulturlaget Norge-Latvia, Den latviske foreningen i Norge og universitetsbibliotekene ved UiA, UiB og NTNU.

Live fra Lesbos

2011-09-21T19:54:00.002+02:00

Her på Metochi er livet bra.Vi bruker enhver sjanse til å markedsføre UB og forventer mange nye lånere til uka. Temperaturen har holdt seg på rundt 25-30 grader og vi har badet hver dag. Kursinnholdet er utrolig givende og vi lærer masse. Forvent lange vokaler, tydelige konsonanter og bevisst bruk av pust og støtte når vi er tilbake! Akkurat nå har vi spist en deilig vegetarmiddag og sitter ute i den svale Metochikvelden. Vi gleder oss til å treffe alle igjen til uka, men kunne sikkert la oss overtale til å bli faste Metochi-bibliotekarer.

Fotograf: Per Anders Nygaard

Hilsen Reidar og Hilde

It's a book!

2011-09-13T12:25:00.001+02:00

Åpning av Kildebrukressurs

2011-09-12T14:28:00.001+02:00

Nettstedet ble åpnet av viserektor Marit Aamodt Nielsen

Studentene ved UiA skriver oppgaver med litteraturlister, det skal henvises korrekt til pålitelige kilder. Hvilken referansestil studentene skal bruke avhenger av hvilken fagtradisjon studentene skriver innenfor. I følge prosjektleder for UBs prosjekt Kildebruk, Hilde T. Daland synes mange studenter det er vanskelig å finne ut av dette. Derfor har UB laget et nettsted der studentene kan taste inn faget de studerer og få opp eksempler og veiledninger på hvordan man henviser korrekt i tekst og skriver en bibliografi. Prosjektet er finansiert av Læringsarena 2020. Mandag var det åpning av nettressursen, med taler, sprudlende drikke og kake. Nettstedet "Kildebruk" inneholder også filmer der akademisk redelighet omtaler og eksemplifiseres.

"Oppgavemannnen" i Tord Auglands skikkelse dukket opp...

Se flere bilder fra åpningen her

Prosjektgruppa på UBA; Birgitte Kleivset, Siv Holt og Hilde Daland

The September 11, 2001. Se nyhetssendinger fra 20 tv-kanaler verden over

2011-08-31T19:55:00.007+02:00

www.archive.org har samlet nyhetssendinger fra ulike TV-stasjoner i hele verden. Her kan man gå tilbake og se hvordan fjernsynsmediet formidlet nyheten. Anbefales alle interesserte.

Sakset fra websiden:

"The events of September 11th, 2001 affected the entire world.

The 9/11 Television News Archive is a library of news coverage of the events of 9/11/2001 and their aftermath as presented by U.S. and international broadcasters. A resource for scholars, journalists, and the public, it presents one week of news broadcasts for study, research and analysis.

Television is our pre-eminent medium of information, entertainment and persuasion, but until now it has not been a medium of record. This Archive attempts to address this gap by making TV news coverage of this critical week in September 2001 available to those studying these events and their treatment in the media.

Explore 3,000 hours of international TV News from 20 channels over 7 days, and select analysis by scholars."

Fagreferentkonferansen 2012

2011-08-31T14:11:00.000+02:00

Programkomiteen har startet opp planleggingen etter sommeren. Fra venstre: Hilde Daland, Siv Holt, Audun Hofseth, Henry Langseth og Arthur N.Olsen (Foto: Anne-Åse Kallhovd)

Universitetsbiblioteket i Agder er i 2012 vertskap for Fagreferentkonferansen, som samler fagbibliotekarer fra hele landet. Konferansen bli sist arrangert i Stavanger, og UBAs programkomité (avbildet) har jobbet med aktuelle temaer siden årsskiftet. Selv om de ennå holder kortene tett til brystet, kan de røpe at forskningsstøtte er et svært aktuelt tema for tiden. -Våre kolleger i ved UBiS leverte en veldig bra konferanse både faglig og sosialt, så vi har absolutt noe å strekke oss etter, sier Henry.

Ingeniør og fagansvarlig for teknologi, Audun Hofseth, sjenker seg en stor kopp kaffe før møtet startet.

Konferansen er lagt til 5.-7.juni 2012 og finner sted på Ernst Hotell i Kristiansand. Lokaler på universitetets egen campus og Hotell Norge har vært vurdert, men valget falt til slutt på Ernst som i høst åpner en moderne og ny konferanseavdeling og samtidig utvider hotellkapasiteten kraftig. Atlantic Reiser i Molde er valgt til konferansepartner, og vil bistå med mye av det praktiske i forkant og under konferansen.

Viktig artikkel om Open Access

2011-08-31T12:59:00.005+02:00

En kjent kommentator og forfatter har nylig publisert en velskrevet og provoserende artikkel som argumenterer sterkt for åpen tilgang til vitenskapelig informasjon. George Monbiot er kjent som forfatter av flere bøker . Hans innlegg finnes både i avisen the Guardian og i utvidet versjon på hans hjemmeside:

The Guardian

Gorge Monbiots hjemmside

Han synspunkter er ikke nye men innlegget er velskrevet og egner seg godt som startpunkt for en dialog med vitenskapelige ansatte og faglig ledere ved UiA.

Artikkelen er omtalt av Sigbjørn Hernes på listen norainfo ( de som ønsker å følge med på spørsmål knyttet til åpen tilgang, OA bør melde seg på listen

Åpning med brask og bram

2011-08-26T13:46:00.000+02:00

Fredag 26. august var det åpning av Ro-rommet etter at utsmykningen var ferdig. På gjestelisten var Sigmund Ro selv, Andreas Benestad som har stått for utsmykningen, og Frida Forsgren, primus motor for prosjektet. Det ble servert sprudlende drikke og frukt og et lokalt UiA-band spilte live musikk. Oppmøtet var godt og dette ble en fin start på semesteret.

Else-Margrethe åpnet med tale.

Frida presenterte prosjektet og medarbeiderne.

Sigmund Ro og Andreas Benestad.

Interessant biblioteksforskning

2011-08-25T14:45:00.002+02:00

UBtinget, bloggen til ledergruppa ved Universitetsbiblioteket i Oslo skriver at "prosjektet “Information behaviour of PhD-students” er kommet vel i havn".

UBs Hilde Westbye og Eystein Gullbekk har sammen med kolleger i Wien og København gjort en omfattende undersøkelse og forfattet resultatene i en meget lesverdig og innholdsrik rapport med tittelen “Information behaviour and practices of PhD-students”. Rapporten er publisert på nettstedet “hprints and humanities” som er “the free Nordic Arts and Humanitites and Social Sciences repository”, og ligger vakkert tilgjengelig på 34 sider i pdf (pluss 257 sider vedlegg!).

Les mer om rapporten og funnene på UBtinget

Her er en annen artikkel, What students don´t know, om amerikanske studenters forhold til universitetsbibliotek som bl a detroniserer myten om unge i dag som "digitale innfødte". Det er universitetsbiblioteket ved University of Illinois, Chicago som har kommet fram til nedslående resultater når det gjelder informasjonskompetanse blant studentene.

The prevalence of Google in student research is well-documented, but the Illinois researchers found something they did not expect: students were not very good at using Google. They were basically clueless about the logic underlying how the search engine organizes and displays its results. Consequently, the students did not know how to build a search that would return good sources. (For instance, limiting a search to news articles, or querying specific databases such as Google Book Search or Google Scholar.)

UBs vakreste rom?

2011-08-16T14:48:00.000+02:00

I Ro-samlingen i UBs underetasje har kunstansvarlig Frida Forsgren fått kunstner Andreas Benestad til utsmykke rommet i sommer, og begeistringen er stor for de av studenter og ansatte som til nå har besøkt samlingen. Lone har koordinert forbilledlig fra UBs side, slik at dette ble mulig. (Ro-samlingen består for en stor del av Amerikansk skjønnlitteratur, og da spesielt fra de to etterkrigsgenerasjonene på 20- og 50-tallet. Den nyeste delen av Ro-samlingen består av temaer som Amerika i verdenssamfunnet og ikke minst det aktuelle temaet Amerikansk nykonservatisme).

2011-06-21T14:03:00.003+02:00

Fra Science Library, Science Park Amsterdam
referat fra et besøk under studieturen juni 2011
av Tord

Science Park Amsterdam
I litt landlige omgivelser om lag 2 km øst for sentrum ligger Science Park som rommer flere utdannings- og forskningsinstitusjoner og ca. 80 høyteknologi-bedrifter.
http://www.scienceparkamsterdam.nl/nc/en
Her er også Amsterdam Universitets Faculty of Science lokalisert, og det var bibliotek og læringssenter (om man kan oversette “Study Center” slik) vi besøkte.
http://cf.uba.uva.nl/en/science/index.html

Faculty of Science
Vi ble ønsket velkommen av Information Specialist George Meerburg som har vært så vennlig å legge ut den presentasjonen han gav oss her: http://www.science.uva.nl/library/visit2011/presentation07052011.pps
Faculty of Science (De Faculteit der Natuurwetenschappen, Wiskunde en Informatica) gir bachelor- og mastergradsutdanning i kjemi, matematikk, fysikk og fysisk geografi, biologi, medisinsk biologi, informatikk og astronomi. Fakultetet har 900 fulltidsansatte og omkring 3500 studenter.

Science Library skal altså skaffe alle disse bibliotektjenester. Dette består av en ren bibliotekdel (549 kvm) med bøker og tidsskrifter, et studiesenter (2438 kvm) med arbeids-/pc-plasser. Det er 9 bibliotekfaglig ansatte og 10 assistenter (studentvakter).
Dagens samlinger er resultatet av sammenslåing av flere samlinger etter innflytting i de nye lokalen i 2009. Det har vært en utstrakt magasinering, kassering og annen avhending av dokumenter i de forbindelse. Dagens samlinger består av 26 000 bøker og 135 meter(!) med tidsskrifter.

Tidsskrifter
I likhet med oss satses det også her på at tidsskriftene i alt vesentlig skal foreligge online. Det er også en del av de samme leverandørene av tidsskriftpakker som går igjen her med Elsevier ScienceDirect som en temmelig dominerende aktør. Utvalg og evaluering av tilbudet er i stor utstrekning basert på samarbeid med de faglige. Det er også en utstrakt bruk vektlegging av statistikk vedrørende bruk.

Lokalene
Disse lokalene har som nevnt vært brukt i et par år. Det har vært enkelte klager på støy og bekymring for blant annet tyverier da man i stor grad har basert seg på åpne løsninger. Imidlertid er det også mange som mener at lokalen i SP er selve juvelen i kronen (“een parel in de kroon”) på UvA.
Vårt besøk var nok av litt for kort varighet til at vi kunne få noe fullstendig inntrykk av forholdende. Men biblioteklokalene ga et tiltalende inntrykk. Spesielt merke undertegnede seg en skrankeløsning som var litt mer innelukket enn vår og bedre tilrettelagt rent ergonomisk.

Tjenester
Bibliotektjenestene er jo stort sett de samme ved Science Library som hos oss. Men mens gratisprinsippet fortsatt står høyt i hevd her, vet man å ta seg betalt for tilsvarende tjenester i Nederland. På denne siden er det en oversikt over utlånstjenester og en prisliste for disse:
http://www.uba.uva.nl/services/borrowing.cfm
Studenter må altså betale 25 Euro pr. år i avgift for lånekort. Man må også betale for blant annet fjernlån og kopibestillinger. For studenter utføres betaling via egne konti. Slike systemer florerte det for øvrig av i Nederland.

Alt i alt var det en fin campus og et flott biblioteket. Men palmer er uansett ikke noen god idé innendørs. De visner.

Universitetsbiblioteket i Amsterdam - Spesialsamlingene

2011-06-21T11:05:00.016+02:00

Universitetsbibliotekets spesialsamlinger holder til i Oude Tuftmarkt i nyrestaurerte lokaler.

Til tross for en svært travel dag for personalet med åpning av bokhandel og spesialutstillinger om ettermiddagen, ble vi mottatt med te/kaffe og kjeks i museumskaféen hvor direktør S.C.G.T. Scholten gav oss en interessant innføring i samlingene og bygningene vi befant oss i.

De unike spesialsamlingene er bygd opp siden 1578 ved kjøp, gaver og lån, og omfatter manuskript, kart-, atlas-, trykk-, og fotosamlinger, foruten trykte bokutgivelser fra før 1850 og særskilt verdifulle nyere utgivelser.

Med innlagte stopp i kartsamlingen og samlingen for jødisk og hebraisk litteratur, ble vi via mange trapper og avsatser vist rundt i lokalene.

Kartsamlingen gir en historisk oversikt over fagområdene kartografi og historisk geografi. De gamle kartbladene med sin detaljrikdom og sine vakre farger fanget absolutt interesse, og med klenodier som Blaeus 1600-talls atlas forstår man at det her oppbevares verdier som forsvarer lagring i spesiallagede brannsikre og støtsikre esker, skreddersydd det enkelte dokument.

(Sammenleggbar globus til reisen)

Biblioteca Rosenthaliana er en av de største samlinger jødisk og hebraisk litteratur i Europa. Samlingen fokuserer på jødisk historie og kultur i Nederland og Tyskland fra 1600-tallet til i dag, samt jødisk bokhistorie.

Samlingene er ikke til utlån og kan bare brukes på bibliotekets egne leseværelser. Hvert leseværelse har en referansesamling hvor bibliotekar gir søkehjelp og veiledning. Mye av materialet er nå digitalisert og tilgjengelig online.

Tekst Karin-Grete

Bilder Anne-Åse

Folkebiblioteket i Delft

2011-06-21T09:09:00.032+02:00

8. juni besøkte vi folkebiblioteket i Delft, eller DOK Library Concept Center som det heter.

DOK ligger en times busstur syd for Amsterdam.

Biblioteket sto ferdig i mai 2007, har 350 000 besøkende årlig. (Befolkning i Delft: 95 000)

Vi tok oss rundt på egenhånd i moderne og fargerike omgivelser!

Medlemsskap på DOK varierer fra 9 EURO til DOK royal abonnement på 60 EURO pr. år. Forskjellige abonnementstyper knyttes til ulike låneprivilegier som f.eks hvor mange enheter du kan låne pr. gang. I tillegg koster selve lånet mellom 1 og 3 EURO. Boksamlingen består av ca. 120 000 bind og en stor musikksamling på 40 000 CDer, 9000 LP-plater og 3000 DVDer.

I biblioteket finnes også en stor og flott barneavdeling med muligheter for spill for barn og egen ungdomsavdeling med stor "romantisk seksjon". DOK Art (artotek) tilbyr utstillinger i DOK Library Concept Center. Her kan medlemmer låne blant 4000 forskjellige kunstverk og fimaer kan eksempelvis leie kunst til utsmykning av egne lokaler. DOK huser og egen kaffebar, teaterscene til bruk for diskusjoner, teateroppsetninger, konserter o.a.

Interessant var det å lese på DOKs websider http://www.dok.info/ etter hjemkomst at deres visjon er å bli det mest moderne folkebibliotek i verden! DOK har bl. a. vært med som pilot i prosjektet TANK U. Dette innbærer at det via flere nedlastingsstasjoner i biblioteket tilbys gratis nedlasting av ulik type informasjon til mobiltelefoner.

Tilbudet er ment å skulle inspirere brukere av biblioteket med nyheter og lesetips, lyd og bilde - ikke bestselgerlister eller andre "mainstream" nyheter: " but suggestions that broaden one´s horizon and get the user in touch with all the beautiful things the library has to offer" (DOK Library Concept Center).

Interesserte kan lese mer her - (lenke fra DOKs websider til artikkel fra 2006...)
http://dutchlibraries.web-log.nl/dutchlibraries/2006/11/tank_u_a_downlo.html

Openbare Bibliotheek van Amsterdam

2011-06-17T09:35:00.009+02:00

Openbare Bibliotheek van Amsterdam (folkebiblioteket) kalles bare OBA. Tirsdag 6. juni, mellom klokken 14 og 16, besøkte UBAs ansatte vi denne mye omtalte bygningen. Før omvisningen, presenterte bibliotekdirektør Hans van Velzen biblioteket.

OBA har 120 ansatte som jobber i tre skift. Åpningstidene er 10-22 alle ukedager. I tillegg til hovedbiblioteket er det 27 filialer. I tillegg er det naturligvis lånesamarbeid med andre biblioteker i landet.

OBA (hovedbiblioteket) åpnet i nye lokaler i 2007, etter en ti år lang politisk prosess. Tiden var overmoden for nye lokaler. På det forrige stedet var det ikke lagt til rette for arrangementer. Bygningen har ti etasjer, hvorav syv er åpne for publikum. I syvende finner man en restaurant og en åpen balkong med nydelig utsikt over byen. Bygningen rommer også et teater og et koferanserom. Der finnes studiekamre, stillesone, multimedia-avdeling med blant annet spillmaskiner og store samlinger cder og dvder.

Bygningen er svært lys og luftig, men likevel, hvis jeg forsto omviseren rett, er den en av få miljøsertifiserte bygninger i Europa.

I alt er det 28 500 kvm og 1200 sitteplasser – halvparten ved datamaskiner. Det ligger muligheter for stikkontakter på kryss og tvers i gulvene hvis de ønsker å bygge om.

Siden 2007 har OBA doblet antallet besøkende. Anslag viser at det er 3000 studenter som legger arbeidsdagen til OBA, men kun 5 % av dem som låner. Hovedbiblioteket har for det meste voksne lånere. For de andre filialene er omtrent halvparten barn og unge. Gratisprinsippet praktiseres ikke. Personer over 18 år må hvert år betale 27, 50 euro (fra 2012 30 euro). De kan maksimum låne ti dokumenter per gang. Utlån og innlevering er automatisert. Det er veiledningsskranker i alle etasjer.

Amsterdam er den byen i verden med flest nasjonaliteter (178). Likevel er det en tendens i samlingsutviklingen at man reduserer dokumenter på andre språk. OBA har i alt 3000 tidsskrifter og aviser.

Et lekkert og romslig bibliotek med mange flotte og moderne tilbud, synes jeg.

Kilder: http://en.wikipedia.org/wiki/Openbare_Bibliotheek_Amsterdam [2011-06-15]

Universitetsbiblioteket i Amsterdam

2011-06-10T11:32:00.000+02:00

Vi ble tatt i mot av Caroline Godfried som er fagansvarlig for skandinaviske språk og litteratur og vist rundt i bygningen. Her er en av utstillingene:

Også trappeoppgangen mot samlingen for religion og teologi var imponerende.

Universitetsbiblioteket i Amsterdam har flere fakultetsbibliotek rundt om i byen. Dette biblioteket inneholdt samlinger for teologi, filosofi, mediefag, teater og arkeologi. De planlegger å flytte sammen alle fakultetsbibliotekene i en større bygning.

Mye av samlingene er magasinert og må bestilles for å få tilgang. Flere bibliotekarer jobber i magasinområdet og tar seg av disse bestillingene. Et par ganger om dagen legges bestillingene i røde bokser med et nummer og studentene får beskjed om at boka kan hentes. Bøkene lånes ut på utlånsautomat i samme rom.

Dette rommet vant en designpris i Nederland i fjor.

Om ebøker i Fædrelandsvennen

2011-06-01T07:32:00.004+02:00

I går skrev Fædrelandsvennen om dårlig salg og ingen utlån av ebøker i Kristiansandske bokhandler og bibliotek. Arthur fra lesebrettprosjektet er intervjuet og sier at "UiA har kjøpt inn 20 lesebrett av typen Amazon Kindle dx og 20 Ipader, til en total kostnad på 200.000 kroner" og forteller videre at "Amazons utvalg av faglitteratur er begrenset. Bare 20 prosent av de engelske fagbøkene studentene trenger er tilgjengelige i digitalt format. - Men for dem som studerer engelsk eller tysk litteratur er det topp. De får tak i bøkene, spesielt klassikerne".

Faksimile, Fedrelandsvennen 31. mai

Les hele artikkelen i Atekst

Bibliotekdebatt

2011-05-26T08:26:00.003+02:00

Plinius-bloggen - (av Tord Høivik, som underviser og forsker ved Høgskolen i Oslo (HiO), avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag og undervis) er kanskje Norges beste bibliotekblogg? I går kom Plinius med svar på Vetle Lid Larsen påstand om at "Bibliotekene er i krise! i bloggposten "Liflig debatt". Nå er det kanskje folkebibliotekene som diskuteres i første hånd, men det kan ha interesse også for oss i UH-sektoren. Plinius mener at Larsen ikke vet "noe særlig om bibliotek. Han viser det ved måten å skrive på. Men han viser hvor vinden blåser. Og han er bedre i denne runden enn i forrige. I neste runde kan han kanskje ta hensyn til disse faktorene:

Halvparten av alle bibliotekbesøk dreier seg ikke om å låne bøker.
Bibliotekarer flest er glad i romaner. De dyttes i andre retninger av brukerne.
Det er ikke fiksjonslitteraturen som er mest utsatt – det er faglitteraturen. Utlånet av fagbøker stuper – på grunn av nettet.
Folkebibliotekene er etterspørselsstyrt. I dagens verden er de nødt til å spille på lag med brukerne.
Kommunene vurderer utlåns- og besøkstall. Det må også biblioteksjefene gjøre.
Aviskrok, hotspot og publikums-PC - med kaffe og wienerbrød – er en fornuftig tilpassing til dagens marked.
Kommuner over hele Norge investerer i kulturelle supermarkeder – med bibliotek som en selvsagt komponent
Når det gjelder teori, ligger Deichmans strategiplan på linje med alt jeg leser fra Europa og USA.

Les mer på Plinius.

Beat for øyne og ører!

2011-05-19T08:16:00.004+02:00

UB har en unik amerikansk boksamling, Ro-samlingen. En del av samlingen består av amerikansk beatlitteratur, og bøker om beatmiljøet i San Francisco i årene etter krigen. Samlingen kom til da førsteamanuensis Sigmund Ro i 1993 ble ansatt ved engelsk institutt ved daværende HiA, så Wenneslandsamlingen, og ble inspirert til å forske på og holde kurs i beatstudier.
I fjor kom Sigmund Ro ut med boka: Rebeller i paradis - Den amerkanske beatlitteraturen 1945-1965 som er skrevet for "lesere som er nysgjerrige på amerkansk beatlitteratur og dens bakgrunn uten å ha spesielle forkunnskaper om emnet". Ro skriver detaljert, men likevel på en svært lesbar måte, om tiden beatkulturen ble til i, og om de viktigste forfatterskapene. Et godt grep er at Ro tar utgangspunkt i ett verk fra hver forfatter og skriver om tilblivelse, resepsjon og påvirkning på andre kunstnere og samfunnet rundt. Svært mange av bøkene er blitt store klassikere i Amerikansk litteratur, som Allen Ginsbergs Howl, Jack Kerouacs On the road, og William S. Burroughs Naked Lunch. Anbefaler boka på det varmeste!

Are minnet meg om at Beat-forfatterne mente lyrikk ikke bare skulle leses, men høres og oppleves på cafeer og utesteder. Sigmund Ro skriver i boka Rebeller i Paradis at Beat-forfatterne var inspirert av Kenneth Rexroth "som allerede i 1920-årene hadde eksperimentert med lyrikk i jazzakkompagnement" (Ro, 2010:191). Målet var å gjøre lyrikken mer folkelig og tilgjengelig. Jazzen, med sine improvisasjoner og soloteknikker lå på mange måter "tett opp til den moderne poesiens frie vers. I et slikt møte mellom ord og musikk lå muligheten til å erobre et nytt publikum for diktkunsten" (ibid).

Are har kjøpt inn innspillinger med bl a Allen Ginsberg, Jack Kerouac og Lawrence Ferlinghetti
til UB. Se lenker for plassering og lån!

Kurs i registrering av nettressurser, BIBSYS. Oslo

2011-05-17T17:35:00.007+02:00

Siste kurs i registrering av nettressurser som BIBSYS arrangerer er over. Vi som deltok synes vi hadde godt utbytte av kurset. PDF-ene finnes på fronter.
Har dere nettlenker dere vil ha hjelp til å koble opp så ta kontakt. Vi trenger trening for ikke å glemme nye kunster.
Vi lærte også noe som kan være greit å vite for alle: ask, - det høres så enkelt ut, men denne kommandoen bringer deg fra en post i BIBSYS blåskjerm direkte til samme post i BIBSYS Ask.
Kursdeltakerne fra UBA var Pål, Karin-Grete, Vigdis, Ragnhild Kristine og Anne-Åse

IKT med tanke på framtida

2011-05-16T12:23:00.002+02:00

5. mai var det tid for ny Læringsarena 2020-konferanse, denne gang var temaet IKT med tanke på framtida. UBs Lesebrettprosjekt var ett av ni prosjekter som ble presentert, her er Lesebrettforedraget som film og powerpoint. Studentene Øyvind Berdal og Hilde Vad Fjelberg fortalte om sine erfaringer med pensum på lesebrett.

E-bokkonferanse

2011-05-16T10:14:00.002+02:00

Lille Lungegårdsvann og Bergen Bibliotek

Bergen viste seg fra sin beste side da Arthur og jeg var på E-bokkonferansen Fra p-bøker via e-bøker til i-bøker? mandag 10. mai, sol fra skyfri himmel og 22 grader og mange sommerglade bergensere. Konferansen var selvfølgelig innendørs, heldigvis med interessante foredrag. (Presentasjoner legges ut på konferansenettstedet). Bildene er tatt med iPhone-appen Hipstamatic. Flere bilder her.
Konferansen skulle "fokusere på de ulike utfordringene man møter når e-bøker introduseres for fullt i høyere utdanning i Norge" og arrangementet belyste utfordringene fra flere vinkler; bibliotekaren, foreleggeren, fagbokforfatteren, læreren, forskeren - alle hadde ulike perspektiver på e-bøker i Akademia. E-bøker er ikke noe nytt ved norske UH-bibliotek, men leseplatene (som iPad og Kindle) har gjort e-bøkene mer aktuelle og lesebare. Program og våre kommentarer på Lesebrettbloggen.

Duften av bok

2011-05-03T14:51:00.004+02:00

Morgenbladet og The indipendent melder at den bokelskende moteskaperen Karl Lagerfeld planelgger en ny parfyme med duft av gamle bøker, Paper Passion.

Endelig kan den deilige duften fra Magasin 1 og 2 tas med hjem! Noe vi kan spraye de blå UB-t-skjortene med?

Foto:Creative Commons

Økt andel norsk pensumlitteratur

2011-05-03T14:27:00.001+02:00

En fersk rapport fra NIFU viser at fra 2000 til 2010 steg prosentandelen norsk pensumlitteratur samlet sett for de fagene og studietilbudene som ble undersøkt. Ler nyhetssakt fra NIFU

Pensum på iPad

2011-05-03T14:21:00.002+02:00

I en ny undersøkelse fra Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo sier studenter som har testet ut pensum på iPad at nettbrettet egner seg best til artikkellesing, men ikke lengre tekster. Masterstudentene savner også bedre noteringsfunksjoner. Les om resultatene av undersøkelsen her.
Ved Universitetet i Agder har 20 masterstudenter i samfunnskommunikasjon lest og arbeidet med pensum på iPad denne våren. Studentene svarer på en spørreundersøkelse etter eksamen, og resultatene vil bli publisert i juni.

Myter om informasjonssamfunnet

2011-05-03T13:23:00.002+02:00

Bloggen Ubetinget skriver at Kulturhistorikeren Robert Darnton, som er leder av Harvard University Library nylig har publisert artikkelen “5 myths about the ‘information age’”. I artikkelen imøtegår han fem myter omkring “the nature of the so-called information age” som han mener skaper “false consciousness”. Les de fem mytene på Ubtingets bloggpost: Informasjonsalderen: myter og falsk bevissthet.

AURA i 1.000 !

2011-04-19T14:40:00.007+02:00

I disse dager har universitetets åpne arkiv AURA nådd tusen dokumenter. Publikasjonen er av to ansatte ved UiA og en tredje medforfatter fra Høgskolen i Oslo:

Mersland, R., Randøy, T., & Strøm, R. Ø. (2011). The impact of international influence on microbanks' performance: A global survey. International Business Review, 20(2), 163-176. doi: 10.1016/j.ibusrev.2010.07.006

Artikkelen er fra et anerkjent tidsskrift på nivå 2 i det norske tellekantsystemet. Forfatterene tok kontakt om deponering helt på egenhånd, noe som er en skjeldenhet! På universitetets aktuelt side er det en fyldig reportasje om markeringen.

Bramseil ønsker god påske

2011-04-15T08:40:00.000+02:00

TUPPENE TESTER TRALLER (eller: Library trolleys in an academic environment: an explorative study)

2011-04-14T21:59:00.009+02:00

Hvem triller kanskje mer enn studentvaktene? Med tusentalls årlige påplassettinger er det et tungt ansvar de skyver rundt på. Det gjør de til et naturlig valg når Bramseil tester de nye trallene som just ankom Gimlemoen (En IT-operatør bidro også som kontroll-gruppe, for å kvalitetssikre resultatene). Vi har selvfølgelig en vitenskapelig og etterprøvbar tilnærming til det hele, og legger vekt på følgende elementer: design, vekt, funksjonalitet, fremkommelighet, X-faktor

DESIGN
-Litt høy og stor og vanskelig å få med bak skranken. Likevel estetisk fine, luftig fremtoning som ser bra ut på oppstillingsplass.

VEKT
-Lett, men så lett at den styrer seg selv og triller av gårde!!

FUNKSJONALITET
-Igjen - litt høy, upraktisk med forskjellig høyde på hyllene i den. Drar mot venstre, får helt skeiv arbeidsstilling! Trekker ned. Håndtakene altfor høye for den ene studentvakten. Går ikke an å legge dokumenter oppå bøkene, for de sklir enten over eller i gjennom tralla.

FREMKOMMELIGHET
-Drar mot venstre, tungt å holde igjen. Trangt når den skal trilles ut og inn av returområdet.

X-FAKTOR
-Fargene står i stil til øvrig interiør.

TOTALVURDERING
-Flotte å se på, men bruke? Egner seg bedre som lagringshylle enn arbeidsredskap. Skeive arbeidsstilling trekker kraftigst ned.

Akademisk konklusjon og terningkast:

Til tross for beinhard og nådeløs evaluering takker Bramseil testpanelet som deltok på en engasjerende og konstruktiv måte.

Foto: H.Langseth
Illustrasjon: Colourbox.no

Vekst i AURA

2011-04-14T21:01:00.003+02:00

AURA, UiAs institusjonelle arkiv for masteroppgaver og vitenskapelige arbeider, hadde i 2010 en økning på nesten 50% hva gjelder registrerte publikasjoner fra universitetets ansatte. Selv om arkivets andel av godkjente publikasjonspoeng fortsatt ligger på 18%, øker antall bidrag fra 63 i 2009 til 93 i 2010. Antall artikler på nivå 2 har også en god vekst. Nylig ble dokument nummer 1000 registrert, noe som vil bli markert seinere i april.

-De viktigste forlagene for Fakultet for teknologi og realfag har hittil hatt en meget gunstig politikk angående deponering. Dette i kombinasjon med tett samarbeid og god bistand fra fakultetets vitenskapelige og administrative ansatte har gitt et svært positivt resultat, melder Arthur N.Olsen ved UB.

UBiS med mobile nettsider

2011-04-12T13:25:00.004+02:00

Våre venner i vest lanserte 12.april nye nettsider for mobiltelefon, og tilbyr mye av de samme tjenestene som UBAgder har valgt å løfte frem. Dessuten har de en proxy-løsning som gjør det mulig å bruke databasene også utenfor campus. UBiS har basert sin plattform på tjenesten Mobisitegalore Les mer.

http://www.uis.no/ubismobil/

Om årets forskningsrapportering

2011-04-11T14:51:00.001+02:00

CRISTIN er det nye felles forskningsdokumentasjonssystemet i Norge. Dette er i all hovedsak basert på systemet FRIDA som de fire store universitetene og en del andre institusjoner allerede har anvendt i flere år. For 2010 fikk også alle institusjoner som til nå har anvendt Forskdok pålegg om at årets rapportering skulle skje via CRISTIN. Dette forutsatte at alle data som var registrert i Forskdok inntil utgangen av januar 2011 skulle importeres til det nye systemet. Vi ble forespeilet at dette skulle skje i løpet av februar og at datakvaliteten skulle være såpass god at den videre prosedyre med godkjenning og rapportering nærmest skulle være en ekspedisjonssak. I tillegg var fristen for rapportering utvidet til 1.april, noe som tilsynelatende virket overkommelig under disse forutsetninger.

Da resultatet av importen av data forelå den 7.mars, viste det seg imidlertid at dette ikke ville bli tilfelle. For de ca. 550 postene som skulle rapporteres fra oss var det slik:
- Samtlige forfatteradresser måtte sjekkes og korrigeres manuelt
- Alle antologiartikler/bokkapitler var knyttet til galt dokument og måtte rettes manuelt og i veldig mange tilfeller registreres fra bunnen av. Dette var blant annet et resultat av at CRISTIN ikke hadde greid å identifisere ISBN(!)
- I tillegg var det mindre alvorlige feil som forfatterrekkefølge, sidetall og lignende .

I lys av dette ba flere av Forskdok-institusjonene Departementet om en noe utvidet frist for å ha en fair sjanse til å få kvalitet-sikret dataene. Vi fikk blankt avslag med henvisning til et etatsstyringsmøte hvor disse øyensynlig var viktige! Om de var gale spilte kanskje ingen rolle?

Det store problemet var at NVI-data ikke kunne synliggjøres i CRISTIN før omkring ei uke før rapporteringsfristen den 1.april. Det var først da biblioteket - etter å ha lagt ned temmelig mange arbeidstimer - hadde greid å få orden på det rotet som var oppstått under importen.
I tillegg til at dette blir alt for snau tid for enheter og ansatte til å gå sine registreringer etter i sømmene, ble alle data som var delt av flere institusjoner en utfordring.
For hver korreksjon som blir foretatt av en institusjon må bidragene godkjennes på nytt av de øvrige. CRISTIN tillater av en eller annen merkelig grunn heller ikke at vi angir korrekt (eller riktigere: detaljert) institusjonstilknytning for forfattere fra institusjoner utenfor. Dette avstedkommer jo mye fram og tilbake med korrigering/godkjenning. Det har også oppstått feil med kobling eller sletting av dubletter. Eksempelvis kunne poster hvor våre ansatte hadde korrekt adresse bli erstattet av registreringer hvor så ikke var tilfelle.

Man kan også stille spørsmål ved hvor god søkbarheten er i CRISTIN. Og verken vi superbrukere eller de ansatte har hatt mer enn noen uker til å sette seg inn i systemet. I tillegg opplever man at forfatter-registeret (basert på import fra SAP) omtrent lever sitt eget liv med hensyn til hvorledes forfatter-navn er representert. Det er flere eksempler på at man ved søk ikke har fått treff på sedvanlig skrivemåte og CRISTIN gir i disse tilfellene heller ikke forslag til alternativer.

Jeg har fått en del henvendelser etter at rapporteringsfristen gikk ut om publikasjoner som mangler eller hvor det foreligger feil. Med utgangspunkt i den situasjonen som oppstod i år, burde KD selvsagt ha gitt oss anledning til å sende inne en korrigert og supplert fil. Men det er dessverre ingen tegn på at dette vil skje.

Tord Augland 11.april 2011

Bokskya lansert

2011-04-04T13:37:00.000+02:00

Bokskya lansert i dag. Jan Omdahl skiver i en kommentar i Dagbladet i dag at det ikke bare er navnet som er trøblete med Bokskya. " Dagen i dag skulle være merkedag for den norske eboka. Den norske Bokdatabasen, bokbransjens store fellessatsing på salg av ebøker, åpner de digitale dørene til tjenesten Bokskya. Men tilbudet er langt fra komplett, og ganske forvirrende for en ebokkjøper."

Ph.D. kandidater og forskningsprosessen

2011-03-25T12:48:00.001+01:00

Bilde: Colourbox.com

10. mars var Henry og jeg på et seminar på Gardermoen om ph.d.kandidaters informasjonskompetanse og bibliotekenes forskningsstøtte. Det var et veldig interessant og nyttig seminar. Jeg opplevde at UBA er ganske nær det som ble fremhevet som et ideal, hvor vi har mulighet til å skreddersy personlig oppfølging til hver enkelt ph.d.kandidat.

Andrew Whitworth (forfatter av bl.a. "Information Obesity") holdt et foredrag om webstøtte. Han har selv en nettside som består av skriftlig informasjon og podcaster. Whitworth mener at informasjonskompetansen må utvides til å gjelde ikke bare biblitekene, men også fagmiljøene. Mange veiledere har, etter Whitworts mening dårlig informasjonskompetanse og de er dårlige forbilder for sine ph.d.kandidater. De baserer seg mer på nettverk for å finne informasjon enn på databaser. Kildebruken er også et problem fordi det problematiseres i for liten grad hva man velger å ta med seg av stoff. Ubevisst eller bevisst velger man som regel å ta med seg den litteraturen som understøtter ens egen oppfatning. Whitworth anbefaler en sterk kobling mellom bibliotek og fag.
Whitworts presentasjon finner du her.

Prosjektgruppen som har jobbet med Information management for knowledge kreation presenterte noen funn de hadde gjort i intervjuarbeidet med ph.d.kandidatene. Det viser seg at ph.d.kandidatene selv mener at de har god kontroll på informasjonskompetanse og korrekt kildebruk. Det er noen variasjoner av hva som oppleves som korrekt og etisk kildebruk avhengig av fagfelt. Blant annet mente kandidatene på mat/nat at det viktigste var de formelle reglene, mens humaniorakandidatene var opptatt av ikke å vri på meningen i innholdet de siterte fra. Kandidatene mente at de hadde kontroll på dette, veilederne mente at de ikke hadde det.

Tverrfaglige problemstillinger krever mer informasjonskompetanse hos kandidatene. Ph.d.tilværelsen oppleves som veldig selvstendig, både økonomisk og intellektuelt. Derfor er det vanskelig for noen å be om hjelp i dette arbeidet. Spesielt om det må avtales tid med bibliotekar. De ønsker å komme på biblioteket og få svar med en gang. Bibliotekarene har ofte en negativ holdning/forventning til ph.d.kandidatenes informasjonskompetanse.

Tid er en knapp ressurs for ph.d.kandidatene og de ønsker kjappe svar. De ønsker strategier for å effektivisere søkene sine. Noen er positive til bruken av RSS, mens andre mener at de mister kontrollen da. Nettstøtte er ønskelig, men ikke bare det. Det må bygges rundt nettstøtten og fagansvarlige må utvise fleksibilitet. Det ideelle er personlig oppfølging hvor man tilpasser seg til hvordan den enkelte kandidat jobber og skreddersyr forskningsstøtten rundt dette.
Prosjektgruppas presentasjon finner du her.

Bibliotekskyen

2011-03-24T12:40:00.003+01:00

Siv, Hilde, Hanne og jeg har vært på et interessant seminar om det Digitale bibliotek (hele/deler av). Assisterende Nasjonalbibliotekar, Roger Jøsevold snakket om digitaliseringen av våre nasjonale litteratur, og viste blant annet Bokhylla.no, der NB har scannet og lagt ut ca 60 000 bøker. Kari Svendsen fra Danmark og Silkeborgbibliotekene snakket om åpne bibliotek - også etter at bibliotekarene hadde gått hjem. Vi fikk interessante foredrag om musikk i biblioteket, blant annet snakket journalist i Dagens Næringsliv, Tellef Øgrim om "Musikkskyen" og CD-platenes sikre død. Han tipset om en god musikk-app, SoundCloud, der artister legget ut album før de slippes og med gode søkemuligheter på artist, sang og album (noe som mangler i Spotify).
Jeg snakket om UBs digitale tjenester på konferansen, der et av mine hovedpoeng er at antallet av UBs papir-bøker og papir-tidsskrifter ikke har gått ned, selv om vi i løpet av de siste 14 årene har fått 20 000 e-tidsskifter og 60 000 e-bøker. E eller P? Ja, takk begge deler! Alle presentasjonene blir lagt ut på konferansenettsiden. Jeg fortalte også om UBs Lesebrettprosjekt, og viste til noen foreløpige resultater. På slutten av dagen i går hadde Geirr Karlsen, leder ved Kongsberg bibliotek et interessant foredrag om erfaringer med utlån av norske ebøker på brett, et unikt samarbeid med forlaget Cappelen Damm, som har fått stor medieoppmerksomhet. I likhet med erfaringer fra UBs Lesebrettprosjekt mener Karlsen at ebøker i et stykke tid fremover vil være en liten tilleggskanal. E-bøker og P-bøker vil leve side om side i lang tid fremover. E-boka vil være mest interessant for "storkonsumenter av litteratur, svaksynte, eldre, de som reiser mye og de som er interesserte i ny teknologi".

Vinterkrigen og det finske folk

2011-03-24T12:31:00.004+01:00

Fotoutstillinga "Vinterkrigen og det finske folk sett med Ruth Hammers øyne" er nå på plass i UBA Grimstad.

Vinterkrigen braut ut då Sovjetunionen angreip Finland 30. november 1939. Sovjets diktator Josef Stalin hadde forventa å erobre heile landet innan slutten av 1939, men den finske motstanden sinka og stoppa dei tallmessig overlegne sovjetiske invasjonsstyrkane. Finnane heldt stand fram til 13. mars 1940, då dei underteikna ein fredsavtale.

Ruth Hammer (født 1907) frå Eydehavn reiste til Finland i desember 1939 og kom tilbake 6 veker etter med fotografia som blir vist her.

Utstillinga er eit samarbeid mellom fotosamlingas eigar Eydehavnmuseet og Nordisk informasjonskontor Sør-Norge. Utstillingsansvarleg er Foreningen Norden v/ Ørnulf Bang og utstillinga blir verande i Grimstad t.o.m. torsdag 31. mars 2011.

Illustrasjonsfoto frå Wikimedia commons

KORG-dagene i Oslo 2011

2011-03-03T15:01:00.016+01:00

Anne Åse og Ragnhild Kristine deltok på Kunnskapsorganisasjonsdagene 2011 i regi av Høgskolen i Oslo. Her er lenke med program og pdf-filer frå foredraga. Meir info om ikkje så lenge.

Kort og popularisert referat frå Kunnskapsorganisasjonsdagene 2011 på Høgskolen i Oslo 27. - 28. januar 2011. Arrangørar var Ragnar Nordlie, Unni Knutsen og Kim Tallerås frå Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag (JBI).

Det vil bli referert frå 6 av 12 foredrag.

Først ute var Karen Coyle (digital library consultant frå California, USA) med "Bibliografiske data i nye samanhengar". Coyle jobbar for tida mykje med problemstillingar rundt semantisk web og linked data. Ho starta med å snakke om RDA (Resource Description and Access) - dei nye katalogiseringsreglane som skal erstatte AACR2. AACR tek utgangspunkt i den (gode?) gamle kortkatalogen mens RDA-katalogisering er basert på FRBR (Functional Requirements for Bibliographic Data). Ved å registrere data på denne måten vil det bli lettare å dele data, enklare å lenke mellom ulike typer data og postar frå bibliotekkatalogar vil kunne bli tilgjengelege online, eller "made web-able" for å bruke K.C.'s uttrykk. (Eit eksempel frå 2025(?): Google ei bok- og i tillegg til treff frå Amazon.com eller Bokkilden ser du at boka står på hylla hos UBA Grimstad.)
Karen Coyles heimeside
Coyle's InFormation (blog)
Open Library

Pode-prosjektet på Deichmanske bibliotek i Oslo har FRBRisert 4 forfattarskap (Hamsun, Petterson, Tolkien og Shakespeare). Kvifor? Sjøl om metaddataene er gode resulterer dette ikkje i gode, presise trefflister. Etter FRBRiseringa var presisjonen tydeleg forbetra.
Pode-prosjektets heimeside
Podes prosjektblogg

Unni Knutsen frå JBI gav oss ei praktisk (og humoristisk) innføring i RDA.
Av større endringar nevnte ho: latin skal ikkje lenger nyttas, forkortingar blir det mindre av og "Rule of three" er borte. Sitat frå Knutsen: "Det er enkelt, men det kommer til å gjøre vondt."
Karen Coyle kunne legge til at RDA møter motstand i USA. RDA skulle bli enklare enn AACR2 men den (nåverande) trykte versjonen er på 1200 sider (!) RDA (publisert sommaren 2010) blir testa i regi av dei 3 nasjonalbiblioteka (The Library of Congress, National Agricultural Library og National Library of Medicine.)
Sitat frå Library of Congress sine heimesider:

"January 1-March 31, 2011: The US RDA Test Coordinating Committee analyzes the results of the test and prepares its report to the management of the three national libraries.The report will be shared with the US library community."
Library of Congress. Testing RDA timeline
RDA toolkit (Full tilgang kun mot betaling)
Joint steering committee for development of RDA

Ingebjørg Rype og Elise Conradi frå Nasjonalbiblioteket presenterte arbeidet med ny norsk webDewey. Denne er planlagd ferdig ved utgangen av 2012 og vil kun bli tilgjengeleg på nett.
Norsk webDeweys heimeside
Norsk webDeweys blogg

Magnus Enger frå Libriotech stilte det dramatiske spørsmålet "Må MARC dø?" Spørsmålet blei kontant besvart av den andre pdf'en frå foredraget: JA!
Kvifor?
- eit kaos av ulike standardar (NorMARC, BibsysMARC etc.)
- dette gjer det vanskeleg å utveksle data
- viktig å legge til rette for maskinlesbarvennleg registrering av data
MARC must die heimeside

Håkon Wium Lie frå Opera software starta sitt foredrag med å berette om tida som tilsett ved CERN på 90-tallet- der han delte kontor med sjølvaste Tim Berners-Lee.
Temaet var "Fri tilgang til offentlige data." Lie meiner offentlege data som er laga/samla ved hjelp av offentlege middel bør gjerast tilgjengelege for dei som har betalt, altså deg og meg. Han brukte blandt andre Statens kartverk som eksempel. SK vil ikkje gjere karta sine offentleg tilgjengelege (og dei sit på materiale som ifølge Lie sannsynlegvis er betre enn Google maps).
Eit eksempel på det motsette er yr.no som offentleggjer data frå Meteorologisk institutt.
data.norge.no

Ragnhild Kristine (blogg-debutant)

Skrankekompetanse og interkurs

2011-03-03T12:38:00.000+01:00

Det gjennomføres nå en spørreundersøkelse blant UBs kollegium om den enkeltes kompetanse innen områder relatert til publikumsbetjening. Bakgrunnen for undersøkelsen er at Publikumstjenester i fjor definerte hva vi må ha kunnskap om i front, også studentvakter. Får å tette eventuelle hull vil internkursene i 2011 stort sett ha tema tilknyttet skrankekompetansen. For å kunne starte der "skoen trykker mest", er alle invitert til å si i hvilken grad man ønsker å lære mer om et gitt tema. Under kan du se foreløpig sammendraget av spørsmålet om "Min side"-funksjonen i Ebsco.

Dette er nyttig informasjon for oss som arrangerer UBs internkurs, og jeg regner med at kursdeltakere også synes det er greit å slippe repetisjon av ting man allerede kan. Derfor bør alle ta seg tid til å besvare undersøkelsen (!). Resultatene og kursplan blir sendt ut i løpet av mars.

ANMA 2011

2011-03-03T12:25:00.000+01:00

Are foran operabygningen i Oslo.

Dype diskusjoner blant deltakerne på ANMA-konferansen (Association of nordic music academies)

Fra operaens verksted hvor scenene blir bygd

Norge musikkhøgskoles bibliotek. Omvisning og utstilling til Gustav Holst musikk The Planets.

Kort referat:
ANMA (Association of Nordic Music Academies + inviterte gjester fra Baltikum). Tema for årets møte var bl.annet : "The library in the music academy of tomorrow - the role, challenges and possibilities". Representanter for bibliotekene var invitert til å delta pga temaet.

Første hovedinnlegg var ved Steven K. Berber, musikkbibliotekar fra Johnson Center Library, George Mason University, Fairfax, USA. Han fortalte om universitetet som er relativt nytt og har 30.000 studenter. Biblioteket dekker alle fagområder slik som hos oss. Han beskrev forskjellige roller en bibliotekar kan ha:
Liaison libarian - fagansvarligrollen: arrangerte drop-in-kurs innen forskjellige emner, med svært varierende oppmøte.
Embedded librarian - følger undervisningen og har nærkontakt med faglærer.
Blended librarian - bruker blogg og "interactive web" for å nå brukerne.
Networked (or Associated) librarian - holde kontakt med interne og ekstrerne likesinnede for å forme den fremtidige måten å dele kunnskap på.
Til slutt nevnte han utfordringen vi har med å balansere fysiske samlinger kontra e-ressurser, og opprettholde synlighet i egen institusjonen. Det er også viktig å fokusere på de lokale, fysiske samlingene nå som alle får tilgang til det sammen informasjonen via innkjøp av databasepakker/internettilgang. Han mente universitetenes konkurransefortrinn vil være de spesielle samlingene det enkelte universitetsbibliotek kan skilte med for å tiltrekke seg lærekrefter og nye studenter.

Musikkinslag: "iPod-orkesteret" spilte for oss: 8 studenter og lærere fra Norges musikkhøgskole og UIO gikk rundt i rommet med hver sin iPod koblet mot en liten forsterker og lagde "lyd". Flott opplevelse.
Nest innslag var Sigurd Slåttebrekk som fortalte om sin nye cd med innspillinger av Griegs musikk fra Trollhaugen. Han har lagt vekt på å få innspillingen så lik originalopptakene av Grieg selv som mulig. Vi fikk høre et kryssklipp av originaler og nyinnspillinger. Hør selv: http://www.youtube.com/watch?v=iljMb1Q92iw&feature=related

Av andre innlegg kan nevnes at Tone Elofsson(NMH) og Pia Shekhter(UiGöteborg) fortalte fra sine respektive musikkbibliotek.

Konferansen satte også fokus på registrering og oppbevaring av kunstnerisk forsknings- og utviklingsarbeid i de ulike landene. (Åpne institusjonsarkiv, Cristin i Norge, FOKO i Danmark m.fl.). Lydopptak er fremdeles vanskelig å tilgjengeliggjøre i slike arkiv på grunn av alle typer rettigheter.

Vi fikk også presentert flg. nettside der den enkelte kunstner/forsker selv kan legge inn informasjon om sin aktivitet: Journal for artistic research http://www.jar-online.net/

Vi legger ved ANMAs konferansereferat når det kommer.

Fredagen ble brukt til interne samtaler for bibliotekarene, samt en omvisning på operaen.

are&anne-åse

Facebook som rekrutteringsarena

2011-03-03T10:06:00.002+01:00

UBA har for tiden to stillinger utlyst. Mens det tidligere har vært benyttet en del tradisjonelle kanaler for stillingsannonser, som lokalpresse og norske bibliotektidsskrift, prøver vi denne gangen også annonsering på Facebook. Tre liknende annonser ble opprettet med litt ulike målgrupper. Medlemmer på Facebook med tilknytning til institusjoner med biblioteketsutdanning er f.eks. en gruppe annonsen dukker opp hos. FB har laget en streng mal for annonser, for eksempel kan ikke et ord være lengre enn 20 tegn (Dermed ble "universitetsbiblioteket" til UB).

Effektivt?
Til nå har annonsene vært vist ca 320 000 ganger, og 70 personer har klikket seg inn for å se nærmere på stillingsbeskrivelsene. Fædrelandsvennen har et opplag på ca 38 000 aviser, men vi ville neppe fått 8 annonser der for summen av 400 kr - beløpet vi har brukt på FB-annonsene til nå. Ved FB-annonsering kan du velge om du vil betale per visning eller per klikk. Sistnevnte er valgt for denne kampanjen, og UB betaler ca 6 kr hver gang noen klikker seg inn. Så her er statistikken fra FB meget interessant.

På baksiden av Facebook


Typisk injurierende annonse jeg får opp på Facebook.

Det er når man oppretter en annonse at man skjønner hvor god nytte FB har av alle opplysningene vi legger inn. Bare alder i seg selv er ekstremt verdifullt for målrettet markedsføring, og i kombinasjon med kjønn kan enkeltbudskap spisses inn på en effektiv måte. Når man I TILLEGG kan spisse annonsen ift geografi, interesser, sivilstatus og mye mer sier det seg selv hvilken verdi opplysningene våre har for FB. Så legg merke til annonsene på høyresiden neste gang du logger inn på Facebook, det er ikke tilfeldig hva som dukker opp!

Om iPad på UiA Aktuelt

2011-03-01T14:06:00.004+01:00

"Universitetsbibliotekets lesebrettprosjekt fra i høst ruller videre til iPad. Studentene som fikk prøve Kindle Amazon lesebrett som medhjelper i studiene, har nå byttet dette ut med iPad. IPaden er en ny erfaring for flere av dem, mens andre har kjennskap til den fra før"

Les hele artikkelen på UiA Aktuelt

Får du en klem på jobb i morgen?

2011-02-28T10:36:00.000+01:00

1. mars er det "International hug a librarian day"! Så bli ikke overrasket om du skulle få litt ekstra oppmerksomhet i skranken. Det kan bli en svært hyggelig dag! Meld deg på arrangementet på Facebook da vel!

e-Peer?

2011-02-09T10:56:00.003+01:00

Har dere noen innspill/ideer på dette?

Er det er mulig å lese Peer Gynt på Lesebrett? Det er et betimelig spørsmål, dette må sies å være Norges mest kjente litterære verk. Søker man etter "Peer Gynt" som e-bok i katalogen Bibsys Ask, får man mange treff. Det er i hovedsak Nasjonalbiblioteket som har skannet inn og lagt ut på Bokhylla.no, slik at man kan lese verket online (men klikker man på lenkene får man beskjed om tilkoblingsproblemer). Hvis man da går til bokhylla.no kan man søke, men søkemulighetene er få, slik at det ser ut som at man må bla seg gjennom 800-900 treff for å finne frem til riktig bok(?)! Finner imidlertid raskt et oppttykk av Peer Gynt fra 1991.
Man må altså lese stykket online (f eks på en iPad), Bokhylla.no skriver:
Dette verket er en del av Nasjonalbibliotekets digitale satsning Bokhylla.no, og formidles for lesing på skjerm til brukere med norske IP-adresser etter avtale med Kopinor. Det er ikke tillatt å laste ned, kopiere eller videreformidle materialet, uten særskilt tillatelse fra rettighetshaverne. Når verket ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet vil Nasjonalbiblioteket klargjøre materialet for nedlasting i pdf-format.

Går man gjennom alle treffene vil man kanskje finne Peer Gynt som en nedlastbar fil som kan leses på visse lesebrett. Når det gjelder Kindle: er det foreløpig den engelske versjonen man må ty til, eller?

ASE:
Peer, you're lying!
PEER [without stopping].
No, I am not!
ASE
Well then, swear that it is true!

iPadprosjektet er igang!

2011-02-04T11:08:00.002+01:00

Foto:Anne Skaran/Formidlingsavdelingen UiA

Etter et drøyt halvår med Lesebrettprosjekt og testing av e-blekkbrettet Kindle DX, var endelig dagen der for at 20 studenter ved Master i Samfunnskommunikasjon fikk utdelt en iPad hver til utprøving av digitalt pensum på brett våren 2011. På oppstartsworkshopen tirsdag 25. januar orienterte Arthur N. Olsen om hva som kan leses på brett av UiAs elektroniske materiale og anbefalte apper til lesing og studering av materiale på brett.

Foto:Anne Skaran/Formidlingsavdelingen UiA

Ny mobilportal på trappene

2011-02-04T00:15:00.000+01:00

Bare noen få justeringer gjenstår for UBA lanseres sin nyeste tjeneste for studenter og ansatte. Mobilportalen er en kjapp inngangsport til våre viktigste tjenester, og presenterer dessuten de av våre e-ressurser som har en mobil-versjon av sitt brukergrensesnitt (bortsett fra Bibsys, men den kunne nå en gang ikke utelates). EBSCO er et godt eksempel på en leverandør som jobber mye med å tilgjengeligjøre sitt tilbud på mobiltelefoner, og tilbyr i dag en rekke av sine databaser her.

UBAs nye mobilportal er beregnet for mobiltelefoner med berøringsskjerm, og er plattformavhengig. Det vil si at den fungerer like godt på en HTC som iPhone. Med denne strategien håper vi å nå så mange av våre brukere som mulig, og er svært spent på i hvilken grad dette vil slå an. Flere amerikanske universitetet har lansert apps, og bibliotekkatalogen er ofte en sentral del av tilbudet. Mye inspirasjon og erfaring er hentet herfra, blant annet mobilportalen til Ryerson University Library som ble presentert på konferansen EMTACL i 2010.

Wikipedia og Store Norske Leksikon

2011-02-01T11:04:00.001+01:00

Plinius siterer Wikipedia, som skriver: "Sammen med Fritt Ord overtok Sparebankstiftelsen DnB NOR driften av Store norske leksikon i 2010. Fra 2011 fikk leksikonet navnet Norsk nettleksikon".
Plinius skiver godt om konkurrentene Wikiepedia og NNL (tidl. SNL) på bloggen sin.

Pensum på brett for Mediestudenter

2011-01-28T11:41:00.005+01:00

10 studenter ved Mediefag BA skal teste ut pensum på Lesebrett våren 2011. Fredag 21/1 var det oppstartsworkshop der studentene fikk informasjon om prosjektet, Kindle DX og fikk mulighet til å laste inn pensumartikler som PDF-er. Prosjektet er i samarbeid med koordinator Hans-Olav Hodøl. Det blir spennende å se hva studentene synes om digitalt pensum.
Lesebrettprosjektet tester også ut Shakespeare på brett med en gruppe engelsk-studenter.

Besøk fra Forsvarets høgskole

2011-01-28T11:39:00.003+01:00

Tirsdag 25. januar hadde UB og Lesebrettprosjektet besøk av Einar Skaug og Nina Riege fra Forsvarets høgskole. Einar og Nina deltok med iPad-workshopen som Lesebrettprosjektet holdt for studentene ved Samfunnskommunikasjon, og så var det lunsj og erfaringsutveksling i etterkant. Det er veldig spennende å holde kontakt med andre institusjoner som prøver ut pensum på brett, og vi ønsker å møtes også når Forsvarets høgskole har kommet igang med sitt prosjekt.

Inspirasjon til klassifisering eller kurs?

2011-01-27T13:45:00.000+01:00

Musikalsk veiledning

2011-01-06T13:25:00.001+01:00

Takk for en lærerik gjennomgang av oppstilling av og søk i musikkbiblioteket samlinger av Are (og Anne-Åse). En helt ny verden... :-) Dette blir spennende!

Mal en kaffekopp

2011-01-06T10:34:00.010+01:00

Tirsdag 18. januar fra 15.00 og utover blir det kreativt verksted ved UB i møterommet. Ta med en kopp hvis du vil tegne/dekorere, eller bare stikk innom og se på "kunstproduksjonen"... Mer info fås av Åse/Hilde/Lone/Siv/Birgitte/Kirsti/Lisbeth.

Multimodalt bibliotekdikt

2011-01-03T14:28:00.001+01:00

Gasspedal er et spennende skandinavisk mikroforlag som trekker tekstbegrepet lengre enn andre forlag jeg har sett. Dette "digitale diktet" av Sigurd Tenningen (fra Kristiansand) er virkelig nyskapende. Lurer på om det er UB han skriver om ...

Bokstavene from Gasspedal Animert on Vimeo.

Flere filmer og mer informasjon og Gasspedal Animert

Takk til IT-hjelp!

2010-12-17T12:35:00.003+01:00

Jeg har nettopp lånt en kopi av Office 2010. - Helt gratis for ansatte ved UiA å installere på sin private datamaskin! Det kaller jeg god sørvis! :-) IT-hjelp har flere plater til låns hvis du vil installere i helgen.

Lucia behørig feiret

2010-12-13T12:43:00.001+01:00

To Luciaer manifesterte seg i Bibliotekets indre gemakker i dag den 13. desember, Birgit hadde bakt deilige Lussekatter. Neste år blir det vel tur ut i biblioteklokalene?
Varför firar vi Lucia? kan man undre seg og få gode svar på i denne publikasjonen formoder vi.

Eksamenstid og juletid med iPad

2010-12-10T11:29:00.001+01:00

I dag brukes UBs 15 nyinnkjøpte iPader på eksamen for en kurs i Multimodale tekster i skolen. Elise Seip Tønnessen tok kontakt med Lesebrettprosjektet angående muligheten for å dele ut et lesebrett som 'vedlegg' - slik at hver av studentene fikk muligheter til å analysere og kommentere en digital fortelling.

Arthur og Henry kastet seg rundt og merket og klargjorde iPadene til dette formålet, og vips ble også dette juletreet laget i landskapet utenfor Arthurs kontor!

iPadene skal ikke lånes ut i jula, og vi oppfordrer derfor de av UB-personalet som er lystne på en iPad-jul til å låne med seg ett hjem i ferien. Ta evt kontakt med Lesebrettprosjektet.

Mandag blir det møte med våre samarbeidspartnere om hvordan utprøving av brett skal foregå våren 2011. iPadene tenkes lånt ut til utvalgte studenter ved Master Samfunnskommunikasjon og Informasjonssystemer.

Arbeidssky?

2010-12-08T13:29:00.004+01:00

Eller er det "nettsky" det heter? Wallwisher ser uansett ut til å være en praktisk måte til å diskutere og idemyldre sammen med andre, eller simpelthen lage en oppslagstavle for seg sjøl. - Enkelt å opprette en "vegg", og du velger sjøl om du skal åpne for andre.
Her er UBAs vegg. Kanskje det er lurt å merke lappen med @[tema] som i Twitter? På den måten blir det lettere å få oversikt.
Bare dobbelklikk på veggen for å skrive en lapp. Lappen kan flyttes rundt på veggen. Dobbelklikk også på "Anonymous" for å skrive inn navnet eller kallenavnet ditt.

Nytt abonnement: bildedatabase for UiA

2010-12-02T14:00:00.009+01:00

Universitetsbiblioteket tegner abonnement på bildedatabasen Colourbox
Det innebærer at studenter og ansatte ved UiA fritt kan benytte databasens bilder, videoer og grafikk til studentarbeid, publikasjoner, på nettsider, markedsføring og i undervisningssammenheng.
Colourbox har spesialisert seg i europeiske- og skandinaviske illustrasjonsbilder. Det er en dynamisk database som oppdateres med over 10.000 nye profesjonelle bilder hver måned. Høgskolen i Molde og Universitetet i Tromsø er blant andre utdanningsinstitusjoner allerede tilbyr en slik tjeneste.

I tillegg til å kunne tilby en nytt produkt, håper UB med dette å øke bevisstheten rund digitale bilder og opphavsrettigheter. Mer informasjon følger nå abonnementet er på plass.

Konferanse om lesebrett

2010-12-02T02:12:00.001+01:00

November startet opp med en konferanse i Trondheim om lesebrett. Det var UB-miljøet på NTNU som hadde tatt initativ til samlingen. Det som i utgangspunktet var planlagt som et uformelt møte, ble til slutt en dagseminar hvor også forlagene var representert.

Utover Arthur og Henrys presentasjon av UBAs eget lesebrettprosjekt, var det mange interessante innlegg fra hele landet.

Grunnskolelærer og masterstudent ved NTNU Morten Oddvik delte sine erfaringer med lesebrett og iPad. Alle applikasjonene åpner flust av muligheter for ham, og og kunne til tider til og med virke distraherende. Det er vel et syn vi deler med ham. Fra Oddviks egen erfaring som lærer er myten om digitale innfødte litt ensidig. I kommende generasjoner langt fra alle ferdig utlært på IKT-fronten, men kompetansen befinner seg et sted mellom lærer, elev og bibliotekar. Avsluttet med noen interessante tankter rundt hvordan fremtiden kan se ut.

Våre kolleger ved UB i Oslo kastet seg på et tidlig stadie på lesebrett-bølgen, og begynte med å låne ut brett uten innhold. Fikk mye oppmerksomhet da de utstyrte en geologi-klasse med iPader tidligere høst. Prosjektet var sponset av Akademika.

UBiS har nylig satt ned en arbeidsgruppe, men har lenge avventet litt for å se hvilke erfaringer andre miljøer gjør seg. Har som mål å kunne tilby våre brukere et tilfredsstillende utvalg av e-dokumenter på en tilfredsstillende måte. Ønsker å være beredt når brukere kommer med sine lesebrett.

NTNUs universitetsavis: Heftig og iPad-begeistret

Øvrige lenker til presentasjoner blir lagt ut fortløpende

"Da pensum ble trendy"

2010-11-26T13:47:00.002+01:00

Lesebrettprosjektet ved UBA er omtalt i artikkelen "Da pensum ble trendy"i siste nummer av Bok og Bibliotek. Universitetsbibliotekenes eksperimenter med pensum på lesebrett og “padde” treffer tidsånden, mener frilansjournalist Olav Anders Øvrebø og skriver om tre universitetsbibliotekers lesebrettprosjekter.

"Bibliotekarene bar de tre initiativene forteller ganske samstemt om tre ulike begrunnelser for å sette i gang prosjektene:

ønsker å markedsføre sine elektroniske tilbud, ikke minst e-bøkene
pensum på lesebrett gjør hverdagen enklere for studentene
ønsker å finne ut hvordan ny teknologi påvirker studievaner og læring
e-pensum kan gi miljøgevinst"

Arthur er sitert på at: "Det er et komplekst felt. Vi føler nok at tjenestene vi kan tilby i stor grad blir begrenset av opphavsrett"

Artikkelen fins kun tilgjengelig i papirutgaven (tilgjengelig ved UBA).

Amerikanske studenters informasjonskompetanse

2010-11-19T00:19:00.000+01:00

Projectinfolit.org

På CBS blogg kom jeg over omtale av en fersk rapport om informasjonskompetanse ved 25 amerikanske universiteter. Undersøkelsen ble gjennomført i vår av Project information literacy ved Universitetet i Washington.

"A report about college students and their information-seeking strategies and research difficulties, including findings from 8,353 survey respondents from college students on 25 campuses distributed across the U.S. in spring of 2010, as part of Project Information Literacy."

Henry.

Bibliotek-karer!

2010-11-18T19:00:00.001+01:00

Selv om bibliotekaryrket har rykte på seg for å være kvinnedominert er vi ganske godt rustet med menn i staben på UBA. Kanskje er dette starten på å bryte ned resten av forutinntatte holdninger om støvete konservative og ryddige bibliotekarer. ;o)

Thatcher notater publisert

2010-11-18T18:30:00.002+01:00

Storbritannias Nasjonalarkiv har publisert Margarets Thatchers arkiv fra 1979, året da hun kom til makten og satt sammenhengende frem til John Major overtok i 1990. Dokumentene inneholder også statsministerens egne håndskrevne kommentarer.

Scopus søkeboks

2010-11-15T13:21:00.006+01:00

Søk i Scopus - quick search

Standard: vil finne alle dine søkeord - pressure ulcer beds -
bruk OR dersom du heller vil finne enten/eller,
(pressure ulcer* OR pressure sore*) AND (bed OR beds OR mattress*)

UBO med nye nettsider

2010-11-11T08:29:00.002+01:00

Gratulerer!

http://www.ub.uio.no/ - og brukerene som var vant til de tidligere nettsidene liker disse bedre, ifølge brukertesten. Enig!

Brukertesten ble gjennomført i forkant av lanseringen - og tilbakemeldingene fra denne er nå fulgt opp. Her følger noen punkter sakset fra brukertesten http://ubtinget.files.wordpress.com/2010/11/brukertest-ub2010_10_07.pdf

Venstremeny og til dels også høyremeny blir ofte oversett! Anbefaling: Innhold i venstremeny bør legges i innholdsfeltet!
Inngang til kjerneinformasjon under søkeboksen på førstesiden likte testpersonene godt! - og viktig å legge handlingsdrivende elementer (lenker) i selve innholdsfeltet - da menyene venstre/høyre ofte blir oversett
Triggerord i navigasjonselementer i innholdsfeltet fungerer godt. Anbefaling: Bruk samme triggerod i navigasjonsfelt og artikkel så sant det er naturlig.
Brukerene hoppet uanstrengt mellom toppmeny og og innganger i innholdsfeltet
UiO gjør bruk av "gigamenyer" på bunnen - kun en bruker (ialt 5 testbrukere) brukte denne for å finne fram - men ingen synes det var negativt å ha den der.
Aktuelt og arrangementer ble anbefalt å legge nederst i høyre meny

Dersom vi ser på våre nettsider tar venstre navigeringsmenyen veldig mye plass, også høyre, slik at vi har et litt for smalt innholdsfelt

Avslutningsfest for Grethe Parr i Grimstad

2010-11-10T20:14:00.006+01:00

Grethe ble takket av med stil i personalkantina på Campus Grimstad.
Gode ord fra Else-Margrethe, Audun og Tord, god mat og fine gaver.

Milepæl i AURA

2010-11-05T01:05:00.000+01:00

I dag har UiA passert en liten milepæl for AURA med 900 dokumenter:

http://brage.bibsys.no/hia/browse?type=dateissued

Så får vi planlegge en større markering når 1000 dokumenter er nådd !

Arbeidet med vitenskapelige artikler og masteroppgaver går framover jevnt og trutt

så dette burde kunne være oppnåelige i løp av noen måneder

Mvh

Arthur

Travel høst på UBAs nettsider

2010-10-29T12:13:00.006+02:00

Fra studiestart og frem til i dag (29.oktober) har aktiviteten på vår førsteside økt med 20% sammenliknet med samme periode i høsten 2009.

Det utgjør ca 100 000 oppslag. Det knytter seg gjerne noen feilkilder til denne statistikken (f.eks. publikumspcer og UBs egen bruk). Ser vi derimot på unike brukere er tallet 8%. Uansett hvilke tall som legges til grunn er det gledelig å at vår e-skranke er stadig mer besøkt.

Her er UBs topp 10 så langt i høst (økning/nedgang ift i fjor i parantes)

1. UBAs førsteside (20.42%)

2. Fagsider (5.05%)

3. Kildebruk (23.12%)

4. Fagsider, temaside sykepleie (18.29%)

5. Database-listen (35.38%)

6. Finn fagstoff (13.31%)

7. Kildebruk - kildehenvisning (50.47%)

8. Om biblioteket (19.93%)

9. Kildebruk - kildeoversikt (49.96%)

10.Hjelp og veiledning (34.72%)

Illustrasjon: CC NASA

"Capture" nettsider til EndNote

2010-10-22T16:26:00.017+02:00

Sjekk ut Plugin for Firefox, IE og MAC - ”Capture” av websider for direkte innleggelser i ditt EndNote bibliotek eller ditt bibliotek på EndNote web (Du må ha konto for EndNoteWeb)

Hent plugin herfra;
http://www.endnote.com/support/enwfaqs/Install/faq13.asp

Gjør slik;
1. Installer plugin
2. Klikk på Capture i din nettleser
3. Logg på
4. Opplysninger om nettsiden eller tidsskriftartikkelen legges inn, tar litt tid
5. Du kan endre i opplysningene i skjemaet som dukker opp for EndNote Web eller senere
5. Send til EndNote - åpne filen ved hjelp av EndNote - Referansen legges inn i biblioteket
6. Gjør ev. endringer

Tilleggsbevilgning til innkjøp av iPader

2010-10-18T12:26:00.002+02:00

Foto: Creative commons/Yutaka Tsutano

LA2020-rådet og styringsgruppen har nå behandlet tilleggssøknaden til innkjøp av iPader. Søknadssummen på kr. 70 000,- er innvilget. Vi skal nå sette oss ned og diskutere mål, framdriftsplan, deltakelse og evalueringsmetoder for et iPad-prosjekt.

Når det gjelder Kindle-delen av Lesebrettprosjektet så holder Henry på med å analysere resultatene fra brukerundersøkelse i disse dager. Dette skal Arthur og Henry presentere for de andre UB-ene i Trondheim 2. november.

Programvaren EndNote - nå på FRONTER

2010-10-15T09:52:00.003+02:00

Programvaren EndNote kan nå lastes ned fra rom Universitetsbiblioteket på fronter. Alle studenter og ansatte på UiA (også EVU studenter) har lesetilgang til rommet. Det ligger lenke til rommet fra våre nettsider - også fra den engelske nettsiden

Gå direkte til rommet

For installering Windows (PC) maskiner - er det viktig at bruker leser veiledningen først! Begge filer må først lagres på egen maskin - før installering starter. - prøv å se om brukerveiledningen funker for dere?

Oppsummering fra bibliotekundervisning for førstesemesterstudenter på sykepleie

2010-10-11T14:20:00.013+02:00

Bibliotekundervisningen for førsteårs studentene på sykepleie er integrert i studiet i metodefaget som gis i føste semesteret

I Kristiansand får studentene 3*1 times fellesforelesning, i Grimstad 2 timer fellesforelsning
Selve forelesningene er ikke obligatoriske, men studentene må besvare en oppgave (29 spørsmål, "multiple choice" oppgvave) før de kan gå opp til eksamen i emnet. Vi har ikke lab-undervisning.
20 poeng kreves for å bestå prøven.
Alle bestod ved første forsøk i Kristiansand. Noen stryk i Grimstad (disse fikk ta testen på nytt) - og tror kanskje det bunner i en likegyldighet fra studentenes side. Viktig at emneansvarlig eller koordinator for studiet gir informasjon i forkant av prøven om at dette er en obligatorisk del av emnet.
gjennomsnittspoengsum for krsand var 26.84 poeng (125 studenter leverte til fristen, 3 fikk ustatt frist (disse med gjennomsnitt 26). I Grimstad, 24.94 poeng

Testen ble gitt etter første forelesning, og de studentene som ønsket kunne levere allerede etter denne første timen. I Grimstad ble all undervisning gitt på samme dag

31 studenter i Kristiansand valgte å levere etter første forelesning; poensgjennomnistt for disse var 24.83.
For de som valgte å levere etter 2. forelesning i Krsand steg poengsummen til 27,14,
og for de som leverte etter 3. forelesning i Krsand var gjennomsnittet steget til 27,19 poeng.

For hvert spørsmål, ble det vist til en tekst på nettet som kunne lede studenten til svar - så det var ikke nødvendig å følge forelensningen. Det ble dessuten i etterkant av forelesningen lagt ut en videodemonstrasjon i fronter (i Kristiansand), samt en PDF med oppsummeringer fra timen.

Dette vet førsteårsstudentene

(prosent svar fra krsand)

at BIBSYS Ask er bibliotekbasen vår
hva en "referanse" er og de kan gjenkjenne følgende litteraturreferanser; bøker, artikler i bøker og artikler i tidsskrifter
og de kan også¨finne disse via søk i BIBSYS Ask
at de må være tilkoblet UiA nettet via WebVPn aller Anyconnect for tilgang til abonnementsbelagte elektroniske ressurser (88%)

På forhånd "viste" vi at dette med søk etter tidsskriftartikler via BIBSYS byr på problemer; og det var her mange svarte feil; men over 65 % av studentene i Kristiansand svarer rett på at det må søkes på tidsskriftets tittel dersom de skal finne artikkelen via søk i BIBSYS Ask

Videre vet studentene nå at de kan

fornye sine egne lån via BIBYS Ask(100%)
bruke FEIDE pålogging og dermed ikke trenger å bestille passord selv (94,4%)
bestille lån av bøker og kopier som enten er ultån hos oss, eller ikke finnes hos oss (100%)
utlånstiden er 1 uke for reserverte bøker (99%)
de kjenner til trunkering (94%)
vet forskjellen på AND og OR (95%)

De vet også at

Svemed brukes for å finne artikler publisert i nordiske helsefaglige tidsskrift (77,6%)
Cinahl er en database med vekt på sykepleiefaglige artikler (100%)
Norsk elektronisk legehåndbok gir informasjon om ulike tilstander og sykdommer 96%)
ssb.no kan brukes dersom en leter etter statistikk om norske forhold

(Oversikt over oppgavene og besvarelser ligger i fronter på fellesrommet vårt)

I bibliotekundervisningen (vi kaller det for litteratursøking) blir det fokusert på

å finne referanser fra pensumlistene;
oppslag i bibsys ask - å kunne finne ulike typer referanser
kjennskap til det usynlige nettet: viktige databaser for litteratursøk og informasjonssøking med eksempler og bruk av ulike søketenikker

altså den praktiske bruken av biblioteket, og hvordan finne ulike kilder

Dette tar de faglige seg

kildekritikk (gis i samme emnet)
referanseteknikk (gis i forbindelse med første mappeoppgave, i samme semester)

Videre gir biblitoteket undervisning

i littertaursøk i forbindelse med 2. semesters prosjektopgpave for 1. år studentene. 1 times fellesforelesning. Da blir det fokus litteratursøk i BIBSYS Ask, Svemed og Cinahl konkret knyttet til prosjektemne. Studentene får også tilbud om "søkeverksted" på lab - med påmelding
litteratursøk i forbindelse med praksis 2. år. 2 timer fellesforelesning
litteratursøk i forbindelse med bachelorprosjektet 3. år siste semester. 2 timer fellesforlesning + "søkeverksted"

Nobelprisvinner på UB

2010-10-08T10:44:00.007+02:00

Foto Creative commons/Daniele Devoti

Vi har bestilt inn flere titler av årets nobelprisvinner i litteratur, Mario Vargas Llosa ved UB. Her er liste over det vi har tilgjengelig/bestilt.
Ta kontakt for evt bestilling av flere titler av Llosa.

Arbeidskrukken

2010-10-01T12:31:00.004+02:00

Hei alle sammen - vi forsøker oss med en felles arbeidskrukke slik det ble foreslått på personalmøtet på Dømmesmoen. Ta en titt i krukka og se om du kan ta på deg en ekstrajobb for fellesskapet.

Ny lenke - går til fronterdokumentet (es.13.10.2010)

Creating Knowledge VI

2010-09-30T13:40:00.001+02:00

Onsdag 8. september til fredag 10. september deltok Reidar, Siv, Birgitte og Hilde på den internasjonale konferansen Creating Knowledge. Det var spennende og lærerike dager. Mye var nytt og en god del var kjent, men vi var enige om at det er godt å få bekreftet at vi ligger godt an når det gjelder informasjonskompetanse selv om vi ikke er det største universitetsbiblioteket. Videre følger referat fra Reidar, Siv og Hilde:

Reidar:

Innledninger og paneldebatt ved Ralph Catts, Vidar Gynnild og Bill Johnston.

Onsdag 8. september.

Catts mener at betydningen av informasjonsmengden på Internett har ikke slått inn i høyere utdanning ennå. Det gir muligheter og utfordringer. Det gir stor tilgang på informasjon, men gjør det vanskeligere for studenter å vurdere hvor pålitelig informasjonen er. – Og vanskeligere for oss som skal oppøve de kildekritiske ferdighetene til studenter. Det er en utbredt holdning blant studenter at ”any information will do” og ”the quick is the best”.

Catts mener, i likhet med blant andre Vidar Gynnild, at det må ta i bruk nye pedagogiske metoder. Blant annet må studenter våge å utforske. De må lære ved å prøve ut – med faren for å feile, ikke ved å forsøke å unngå feil. Når man utforsker, er man kreativ. Man bruker informasjonen aktivt, og den kan feste seg som kunnskap hos den enkelte.

Catts poengerte at bibliotekene må få med seg akademikerne på tiltak som styrker informasjonskompetansen. Å gjennomføre kurs må gi studiepoeng. Hvis ikke, ser ikke studentene informasjonskompetanse som viktig.

Mange kan rapportere om mangel på tid, og til dels interesse, blant akademikere. Overraskende nok er Gynnilds erfaring fra NTNU bibliotekansatte viser liten interesse for å øke informasjonskompetansen til studentene – og kanskje også seg sjøl. De gir svar på konkrete spørsmål, men viser i liten grad hvordan studentene sjøl kan finne informasjon og hvordan de skal forholde seg til informasjonen. Gynnild foreslår en ny (?) læringsmodell der lærerne formulerer hva som skal være læringsutbyttet og hvilke læringsprosesser som er relevante. (Han snakket til og med om behovet for et paradigmeskift – altså en nøye vurdering av de antakelser som vi baserer vårt læringssyn på. Antakelsene danner premisser for undervisningsmetoder. Det rokker ved hele institusjonens pedagogiske fundament). Perspektivet må flyttes til studentenes læringsutbytte, vekk fra forhold som knytter seg til lærerens prestasjon. Utbyttet avhenger naturligvis delvis av formidlingen, men Gynnild understreker at det finnes mange andre faktorer (rammevilkår) enn den isolerte undervisningssituasjonen. Eksempler vil være den enkelte students motivasjon (obligatorisk/frivillig, trenger jeg å vite dette for å få jobb, før/etter ferie), om kurset er knyttet til en oppgave med mer. Ulike rammevilkår har ulik innflytelse på læringsutbyttet. Studentene må få en eksplisitt forståelse for hva informasjonskompetanse er, og den må prøves!

Johnston hevdet at det må til en ny informasjonskultur. Målet er ”to prepare students for lifelong, self-regulated, cooperative and work-based learning” (Jan Vermunt, 2007). Kurs- og undervisningsplanene må lages på nytt, og man må ta i bruk nye pedagogiske grep. Johnston trekker blant annet fram at studenter må bruke mer tid på: 1) oppgaver som krever ”deep processing of information” 2) utvikle kunnskap om pålitelige kilder, søkestrategier og effektiv søketeknikk 3) å analysere og tilføre informasjon til kompliserte problemer i autentiske sammenhenger, og 4) å bruke informasjon kreativt og i fellesskap.

Johnston har tidligere vært ansatt på bibliotek, men er i dag forsker og underviser. Da han arbeidet på bibliotek, spurte studenter ham om konkrete opplysninger. Nå vil de drøfte oppgavene sine med ham. Det kan indikere at studenter ikke vet hva bibliotekansatte kan hjelpe med, og/eller at vi ikke er flinke nok til å kommunisere vår kompetanse. Johnston understreket også at fagansvarlige må presentere seg som ”undervisningsutviklere” overfor akademikerne, ikke som bibliotekarer/bibliotekansatte.

Noen punkter fra paneldebatten:

· Være bevisst på sine egne læringsformer. Tar man for eksempel i bruk nye søketeknikker når man har vært på kurs, eller faller man tilbake til de gamle og kanskje mindre effektive?

· Vitenskaplig ansatte bør også ha et introduksjonskurs til biblioteket, der informasjonskompetanse utgjør en stor del.

· Få ambassadører blant akademikerne/i bestemte forskermiljøer – kan fortelle om bibliotekets muligheter. Tilføre ressurser til/få institusjonen til å belønne slike miljøer.

· Kommunikasjon/muntlige presentasjoner er en viktig del av informasjonskompetanse. Ikke minst viktig når studentene skal på jobbintervju og når de skal samarbeide på framtidige arbeidsplasser (kunnskapsdeling).

· Studenter er svært selektive i hva de velger å bruke tid på. Vi må hele tiden løfte fram ”hvorfor” – er også med å bevisstgjøre oss sjøl på innhold og form i undervisning.

Parallelle seminarer torsdag 9. september

Chiara Ravagni har holdt kurs i informasjonssøk, og hun har undersøkt læringsutbyttet til studentene. Det er svært ujevn standard på kursene i informasjonskompentanse i Italia. Ofte opp til den enkelte student å lære seg sjøl. Svært ulike teknikker. Noen er sjølsikre, andre usikre på sine ferdigheter. Én tendens i undersøkelsen var at mange som var sjølsikre fra før, ble mer sikre, og vice versa. Det er også interessant at en del satte pris på å lære avansert søketeknikk, men de heller ville gjøre som de var vant til – å søke med enkelt søk gjentatte ganger.

Anne Kakkonen presenterte sitt samarbeid med læringssenteret, institutt for geografi ved Universitetet i Helsingfors. Det kom i stand i 2008 og går ut på å inplementere undervisning i informasjonskompetanse i den vanlige undervisningen (bachelor). (Jeg er usikker på om det fortsatt eksisterer).

I en vid forstand er alt som kan knyttes til region, sted eller rom, geografi. Det fører til at samfunns- og naturgeografi tar opp i seg informasjonskilder, metoder og paradigmer fra mange ulike vitenskaper. Det stiller naturligvis store krav til bibliotekaren.

Til stede på seminarene var foreleser, fagreferent, assistent/veileder og ti studenter. Studentene fikk personlig instruksjon i hvordan de kunne søke best mulig (tilpasset sin problemstilling). I forkant av samlingene sendte studentene inn utkast.

To hovedkonklusjoner er at oppfølgingen var svært ressurskrevende. Kakkonen var også var litt oppgitt over fagansvarlige (bibliotekarer og vitenskapelig ansatte) som ikke hadde pedagogisk utdanning – og heller ikke hadde lyst/tid til å ta slik utdanning! (jf. Gynnild).

Fra Nyaas og Süld (Universitetet i Borås) sin presentasjon – informasjonskompetanse integrert i kursplanene (hhv. deisgn, helse, informatikk), vil jeg nevne følgende:

· Det er viktig at samarbeidet mellom bibliotek og institutter er forankret i den øverste ledelsen (top-down).

· Man må bestemme hva som er grunnleggende informasjonskompetanse og hva som er avansert. (Hhv. bachelor og master).

· Studentene har fått ufullstendige referanser og så fått i oppgave å finne hele artikkelen ved å søke i Google. Til slutt skal de levere inn en fullstendig referanseliste.

· Noen erfaringer til nå (prosjektet varer til 2013): Negativt: Studentene viser lite vilje til å endre på søkeatferd og bruk av referanser. De (også vitenskaplig ansatte?) mangler tid og forståelse. Positivt: God respons, forbedret samarbeid med instituttene og bedre konsistens (i evaluering av besvarelser..?).

Begrepet ”diversity”/mangfold var et av yndlingsordene på konferansen. Her følger noen ord om det.

Det er stor forskjell blant studenters informasjonskompetanse. Vil bare øke framover. Realkompetanse kontra formell/teoretisk kunnskap. Ulike yrkesgrupper/fagfelt har også ulike måter å søke informasjon på. (Catts).

Hvis man planlegger å la deltakerne (studentene) på et kurs rette hverandres oppgaver, bør man huske på at folk fra andre kulturer ikke alltid føler seg bekvem med det. Kanskje heller ikke å vise til læreren! Mennesker fra visse kulturer vil late som at de forstår, for ikke å tape ansikt eller være uhøflig overfor læreren. Forventninger til kjønnsroller er ulike i ulike kulturer. Menn kan ha vansker med å akseptere at en kvinne underviser/vurderer. Kvinner kan ha vansker med å stille spørsmål hvis det er en mannlig lærer. (Andre/mer framtredende problemstillinger?).

Andre faktorer som skaper ulike forutsetninger for læring: egen datamaskin, tilgang til Internett, tidligere utdanning, personlig interesse for teknologi og informasjonsinnhenting, oppvekst og familiebakgrunn, eventuelt egen familie, deltidsstudent, alder.

Siv:

Det foredraget som fanget Sivs oppmerksomhet mest under Creating Knowledge-seminaret, var foredraget ”Intellectual Property and the Changing of Professional Curricula: a Huge Necessity” av Luciana Goulart de Oliveira. Hun jobber innenfor det brasilianske patentverket, og hun og flere av hennes kollegaer reiser rundt til de forskjellige universitetene i Brasil. De henvendte seg spesielt til ingeniørstudenter og andre studier som ofte hadde flotte innovative og kommersialiserbare idéer.

Goulart hevdet at universiteter generelt vet altfor lite om IPR, og at interessen var overveldende når de reiste rundt for å undervise om spesielt opphavsrett og patentering. Hun mente at Brasil ikke var i et særstilling, men at uvitenheten på dette området var stor rundt om i hele verden.

Som et resultat av dette har Siv prøvd å finne ut av om våre studenter trenger tilsvarende opplæring, men har foreløpig ikke funnet ut noe. I tillegg har hun kontaktet Patentstyret for å høre om de kunne tenke seg å tilby den type kurs ved etterspørsel for de forskjellige universitetene i Norge. Siv holder dere oppdatert om utviklingen!

Hilde:

Hilde deltok på workhopen til Nancy Goebel fra Augustana Campus Library i Canada. Goebel presenterte bibliotekets spørreundersøkelsesverktøy Wassail. Siden UiA nettopp har fått en avtale med SurveyXact var kanskje ikke denne workshopen det som var mest interessant for oss ettersom det ble brukt mye tid på å prøve ut verktøyet, men man fikk med seg noen gode ideer til hvordan dette kan brukes av UB uavhengig av hvilket verktøy man bruker.

Biblioteket i Augustana hadde foretatt en del tester av studentene før og etter at de hadde deltatt på bibliotekkurs for å måle hva de hadde fått ut av kursene. Etterpå sammenlignet de resultatene av før og etter for å se en utvikling.

Hilde deltok også på en paralellsesjon med Chiara Ravagni, phd fra Universitetet i Bolzano i Italia som gikk på samme tema. Ravagni hadde foretatt en undersøkelse før og etter søkekurs for å kartlegge studenters utvikling og kompetanse.

Ravagni mente at individuelt tilpasset opplæring er det beste. Det finnes ikke en metode som fungerer for alle studenter for at de skal utvikle en god informasjonskompetanse.

Siden NO-120 skulle begynne onsdagen etter at vi kom tilbake tenkte vi (Hilde, Siv og Birgitte) at dette måtte være en ypperlig gruppe å teste ut dette på. Derfor laget vi en liten undersøkelse som studentene svarte på i begynnelsen av første time. Tanken er at de skal svare på samme undesøkelsen igjen i siste time. Vi ønsker å se en utvikling av studentenes informasjonskomeptanse og håper at dette kan fungere som effektiv markedsføring av UBs kurstilbud.

Studentenes svar var jevnt over ganske gode, men med rom for forbedring. Vi tester studentene igjen i oktober og sammenligner resultatene. Følg med!

" Fyll arkivene" 27. september 2010

2010-09-29T11:18:00.003+02:00

For de av oss som ikke fikkdette med seg - BIBSYS melder om at"presentasjoner og foredrag fra seminaret Fyll arkivene, som ble arrangert av BIBSYS Brage, NORA og Universitets- og høgskolerådet mandag 27. september, er nå lagt ut på BIBSYS Nettsted.", her

UBA nærmer seg NTNU på Facebook

2010-09-28T14:55:00.002+02:00

Vi puster Universitetsbiblioteket i Trondheim i nakken når det gjelder såkalte "likes" på Facebook. UBAs Facebookside ble lansert tidligere denne måneden og har allerede 251 tilhengere i skrivende stund. Universitetsbiblioteket i Trondheim har vært med siden 2009, men har "bare" 280 tilhengere. Kom gjerne med gode ideer og forlag til hva som kan publiseres her, eller skriv noe på veggen selv!

Universitetets første linje

2010-09-21T10:04:00.014+02:00

Universitetsbiblitoteket har en organisatorisk enhet som heter "publikumstjenester". Sammen med ITs kundesenter og Servicetorget var vi, pluss andre interesserte på seminar. Det foregikk på Strand Hotel Fevik, 16. og 17. september. Disse tre gruppene utgjør førstelinjetjenesten ved UiA, altså blant de enhetene som studentene har mest og hyppigst kontakt med. (Beate Andreassen, leder for Servicetorget, snakket til og med om null-linjetjenester, altså sjølbetjening).

Ombyggingen har også ført oss fysisk nærmere hverandre, og det var naturlig å møtes for å bli bedre kjent, både med menneskene og hva de ulike enhetene gjør. Personlig synes jeg ITs arbeid for å være tilgjengelig, ikke bare på telefon og epost, men også chat og sms, er interessant. Noe for UB? På programmet sto også et par timers økt med Kristin Berthelsen fra Activepeople. Hun fikk oss til å filosofere over hva som motiverer oss og ga oss inspirasjon til både å få og spre mer arbeidsglede. "Lag deg en personlig utviklingsplan, og sett deg mål!" var to oppfordringer.

Etter en deilig middag torsdag kveld var det selskapleker, i regi av Inger Kristiansen (IT), Lone Bak (UB) og Ildiko Fleck-Baustian (Servicetorget). Min favoritt var barnesangene som en skulle forme i plastelina og de andre i gruppen prøve å gjette!

Øystein Sæbø foreleste om hvilke forventninger førstelinjetjenestene kan møte i framtiden.

Fredagens hovedattraksjon var Øystein Sæbø, som arbeider ved Institutt for informasjonssystemer. Han hadde fått tildelt to timer for å snakke om hvilke forventninger forelesere og studenter vil ha til førstelinjetjenestene om fem-ti år. Studenter kommer ikke bare å levere besvarelser på papir, men også rent elektronisk med lyd og bilde. Dette stiller større krav til bibliotekarer for å systematisere og gjenfinne. Bruk av informasjon fra andre steder enn Bibsys og artikkeldatabaser vil øke. En anbefaling til UB er derfor å opprettholde den gode kursvirksomheten innen informasjonskompetanse (blant annet søketeknikk, kildekritikk og akademisk skriving). UBs vil temmelig sikkert bare bli enda mer sentral som en pedagogisk ressurs, ikke kun en tilrettelegger. Framtidens studententmasse vil også bli enda mer sammensatt: ulik teknisk kompetanse, ulik språkforståelse og skriveferdigheter, ulike ambisjoner.

Hanne Graver Møvig, Lone Bak og Tord Augland (alle fra UB) i pausen til Sæbøs forelesning.

Øystein Sæbø, Beate Andreassen og Else-Margrethe Bredland i samtale om framtidens utfordringer - og muligheter.

Lesebrettslipp

2010-09-16T11:43:00.017+02:00

Torsdag 16. september hadde UB "lesebrettslipp" og 11 studenter fra Master Samfunnskommunikasjon møtte til oppstartsworkshop. Arthur, Birgitte og Henry informerte om Lesebrettet Amazon Kindle DX, og studentene fikk utdelt hver sin Kindle og gavekort.

Sju elektroniske tidsskriftsartiklene var lagt klare i Fronterrommet KOM 400 og det ble vist hvordan man lastet inn på brettet. (Vi hadde fått tildelt en datalab med Linux uten påloggingsmuligheter, så halve gruppen ble med til en annen lab etter workshopen for å gjøre dette. Andre studenter hadde med egne bærbare og fikk slik lastet ned og registrert seg som Amazonbruker.)

To pensumbøker var allerede lagt ut på brettet.

Kress, G (2010) Multimodality. A social semiotic approach to contemporary communication London: Routledge
Nichols, Bill (2001): Introduction to documentary. Bloomington: Indiana University press. s 99-138

Studentene ble gjort oppmerksomme på at de også selv kan kjøpe bøker ved å opprette en privat Amazon konto og benytte seg av et gavekort de fikk tildelt på $ 20. Bøkene man evnetuelt kjøper kan også lastes videre til iPhone, iPad og PC i tillegg til din Kindle.

En undersøkelse vil bli tilsendt studentene i november og vi ber dem tenke over dette:

Lesebrettets brukervennlighet
Hva du liker/ikke liker med brettet
I hvilken grad lesning på brett kan erstatte papirpensum

Lesebrettet returneres til Universitetsbiblioteket i desember.

BIBSYS RSS filer

2010-09-10T09:42:00.009+02:00

Se informasjon fra BIBSYS om RSS filer
Litt snau informasjon - jeg kan ikke se at BIBSYS Ask 2 støtter søk på dewey? - eller at du kan bygge opp søk i cql - kun enkelt søk i BIBSYS Ask 2?

Her et eksempel på CQL streng

cql=dewey+%3D+"61*"+OR+dewey+%3D+"796*"+OR+dewey+%3D+"362*"+OR+dewey+%3D+"174.2"
Du kan bruke Spesialsøk i BIBSYS Ask til å bygge opp vha cql:
dewey = "61*" OR dewey = "796* "OR dewey = "174.2*"

RSS filen blir da:

http://ask.bibsys.no/ask2/feeds?cql=dewey+%3D+"61*"+OR+dewey+%3D+"796*"+OR+dewey+%3D+"362*"+OR+dewey+%3D+"174.2"&days=365

Slik kan du gjøre det. Start søk i BIBSYS - spesialsøk.

Her et eksempel på helsefag - begrenset til publikasjonsår 2010
Fyll ut søkeboksen:
(dewey = "61*" OR dewey = "796*" OR dewey = "362*" OR dewey = "174.2") AND yr = 2010
utfør søket, og se nettlenken øverst som du får etter søket:
Se der lenken starter med cql=(dewey.... - kopier og lim inn fra cql midt inne i feeden http://ask.bibsys.no/ask2/feeds?cql=&days=365 slik:
http://ask.bibsys.no/ask2/feeds?cql=(dewey+%3D+"61*"+OR+dewey+%3D+"796*"+OR+dewey+%3D+"362*"+OR+dewey+%3D+"174.2")+AND+yr+%3D+2010&days=365

Bare for vårt bibliotek - nyanskaffete titler helsefagene

bibkode+%3D+UK+AND+(dewey+%3D+"61*"+OR+dewey+%3D+"362*"+OR+dewey+%3D+"796*"+OR+dewey+%3D+"174.2")

RSS filen blir da

http://ask.bibsys.no/ask2/feeds?cql=bibkode+%3D+UK+AND+(dewey+%3D+"61*"+OR+dewey+%3D+"362*"+OR+dewey+%3D+"796*"+OR+dewey+%3D+"174.2")&days=365

Bramseil i spaltene

2010-09-06T10:59:00.001+02:00

I artikkelen "Frihet - likhet - skolebibliotek" i siste nummer av Bibliotekforum (s 18-19) siteres Kristin Halvorsen fra sin tale på Læringsarena 2020-konferansen 9.juni. Kilden? Reidars artikkel på Bramseil selvølgelig!

Sciencedirect + Scopus = HUB

2010-09-01T15:33:00.002+02:00

Elsevier har nå lansert plattformen SciVerse hvor blant annet Sciencedirect og Scopus er tilgjengelige i samme søkemotor. Ser bra ut, anbefaler å ta en kikk på denne korte lille presentasjonsvideoen

Medieomtale 2: Studerer på lesebrett

2010-08-31T09:15:00.003+02:00

Faksimile Fædrelandsvennen 27. august 2010

- Det er et veldig spennende prosjekt. Vi vil gjerne være i forkant og teste ut den nye teknologien, sier Arthur N. Olsen, universitetsbibliotekar og prosjektmedarbeider i lesebrettprosjektet ved Universitetet i Agder (UiA). Fædrelandsvennen fredag 27. september. Veldig fint og informativt intervju med Arthur, og gode refleksjoner og tilbakemeldinger fra studentene. Veldig gøy at dette prosjektet får så mye omtale. Hele artikkelen kan leses på Atekst.

EndNote X4

2010-08-27T13:33:00.006+02:00

Ny versjon av EndNote - Endnote X4

Ligger nå på R: felles.uia.no > endnote > endnote_14 og (tilgang kun for ansatte) og er også kopiert til minnebrikke som ligger i skranken i biblioteket (studenter kan få hjelp til installering skranken biblioteket Gimlemoen). Ligger også i fronter.

Noen nyheter

* Import av PDF filer du har liggende på din PC - import av bibliografiske data skjer på grunnlag av DOI nummer! I EndNote gjør du slik;

File - Import
Velg fil
Velg import options: PDF

Du får selve PDFen inn i ditt bibliotek - sammen med de bibliografiske opplysningene (men ikke alltid det funker like bra det da!)
Du kan velge en fil - eller en hel MAPPE! (om du har ryddig mappe med PDF'en dine da?)

* Quick edit funksjonen - raskt å endre posten i ditt EndNote bibliotek

* I Word
- hyperlink fra siteringen i tekst - til referansen i referanselisten.
- Mer funksjonelt Edit citations verktøy

Se mer her http://endnote.com/training/tutorials/EndNoteX4/EndNote_X4.asp Demoen er ellers lenket til våre endnote sider på nettet

Scopus

2010-08-27T13:08:00.006+02:00

Medieomtale

2010-08-25T12:39:00.005+02:00

UBs Lesebrettprosjekt har allerede høstet en del medieomtale (uten at vi egentlig har gått ut selv), nå sist på TV i går. Det er fint at dette med lesebrett interesserer og engasjerer. Medieoppslagene til nå er av typen forhåndsomtaler. Vi håper at media også stiller, senere i prosjektperioden, når vi har fått noen resultater og erfaringer vi ønsker å dele...

Fedrelandsvennen 9. desember 2009 Atekst (UiA nett/vpn)
Kristiansands Avis 10. desember 2009
Kulturnytt NRK (...) desember 2009
NRK Sørlandet 18. august 2010 Radio (siste del av sendingen)
NRK Sørlandet 25. august 2010 TV (kl. 1850)
Fedrelandsvennen 26. august 2010 Atekst (UiA nett/vpn)

Suksess for digitale sopper

2010-08-23T17:23:00.003+02:00

Gyldendal har relansert sin bok Sikre sopper i nytt format. Boken er riktignok allerede tilgjengelig digital via NB sin bokhylle, men Gyldendal har tatt steget videre og presenterer den nå som en egen app for iPhone. For 39 kr kan du kjøpe tjenesten, og mange har nettopp gjort det ifølge ratingen i iTunes. Les omtale på NRKbeta.