KORG-dagene 2016 - Autoritet og anarki

Korg-dagene 2016

Her kommer inntrykk fra Lisbet, Pål og Hans Petter

Det er alltid inspirerande å komma seg ut av kontoret og sjå kva som rører seg ute i bibliotek-Norge. KORG-dagane i år hadde eit variert og interessant program. Første dagen var overskrifta autoritetar, der blant anna Bibsys, NRK og Harriet Aasgaard frå Kungliga biblioteket i Sverige hadde innlegg. Vi fekk innblikk i ulike registreringssystem og –praksis, med dei fordelar og utfordringar det inneber. Ein del var litt vel teknisk og eg kjende at eg mangla litt grunnkunnskapar for å få fullt utbytte av innlegga, men likevel sitt eg igjen med eit klarare bilde enn før eg kom. Andre dagen var anarki hovudoverskrifta og den vart innleia med spørsmålet «Kan Internett arkiverast?» i eit innlegg av Helen Hockx-Yu frå Internet Archive. Endå meir interessant og nærare vart det då Kjersti Rustad frå Nasjonalbiblioteket snakka om deira praksis når det gjeld arkivering av norske nettsider.

Mandag ettermiddag var vi ute og åt deilig karibisk mat. På kvelden var Pål og eg på Najonalteateret og såg «Morgon og kveld» av Jon Fosse. Det var eit vakkert og gripande stykke og vi var einige om at vi hadde vore veldig høgkulturelle!

Alt i alt to fine dagar, både faglig og sosialt.

Lisbet

----------------------

KORG 2016 Pål

Undertegnende var på kunnskapsorganisasjonsdagene på  HIOA i Oslo i forrige uke

Det var to innholdsrike og spennende dager på KORG også i 2016. Temaet i år var autoriteter og anarki. Dag 1 omhandlet autoriteter og autoritetsregistre. Her var det blant annet innlegg fra OCLC, Libris, Bibsys og NRK.

Dag 2 omhandlet mer «anarkiet»  på weben. Hvordan man skal arkivere og behandle store mengder data på nettet. Her var det innlegg både om forskningsdata  og om arkivering av nettsider.

Det var her innlegg fra både Internet Archive, Nasjonalbiblioteket , Språkbanken og fra Aftenposten.

Sistnnevnte hadde et veldig interessant innlegg om en av vårens største saker i nyhetsbildet nemlig Panama Papers. Jeg synes det var spennende å høre hvordan gjennomgangen og research her foregikk, og hvordan  bibliotekarbakgrunnen kan brukes i en jobb som researcher i et stort mediehus.

Det siste foredraget til Aslak Borgersrud om musikk, musikkformater var både underholdende og litt tankevekkende og  fortalte oss alle hvor store tekniske endringer vi egentlig er vitne til.

Det var en faglig spennende og interessant konferanse, og sosialt hadde vi det veldig koselig med både middag og teater første dag. Så vi dro hjem alle sammen  godt fornøyd, og for min del vil  jeg gjerne gjøre Korg-dagene til en årlig foreteelse.

------------------------

hp

Hadde vel sånn middels forventninger til KORG dagene, og ble positivt overrasket. Mye interessant her. Og mye som pekte utover den rene autoritetskontroll i snever bibliografisk databaseforstand. Det viser vel også at en snever forståelse av «katalogisering» kanskje er gått ut på dato nå mer enn noen gang tidligere? Kontrollert og «ukontrollert» «automatisert» gjenbruk av bibliografiske data, herunder autoritetsdata, viser at data bibliotekene tradisjonelt leverer er interessante for mange og allerede utnyttes «bak kulissene» av flere innholdsleverandører på nettet fordi de nesten pr definisjon er autoriserte presise. Men selvsagt ikke uten mothaker i ulike kontekster.

Det skal innrømmes at det ble mange akronymer (surprise) med et meningsinnhold hvor man nok ikke alltid fikk med seg den hele sammenhengen. Dette var for eksempel t tilfelle med innlegget fra OCLC som skisserte nåtid og framtidsvyer for metadatabehandling. Men nyttig som påminner om veier vi antagelig skal begi oss videre ut på. Kfr. for eksempel rda-standarden for beskrivelse av dokumenter/entiter.

Bibsys’ innlegg var mer i det praktiske hjørnet og viste kort hvordan man der jobbet i forhold til konkrete oppgaver med delvis automatisert kontroll av verksoversikter for personer.

Cristins innlegg viste vel hvordan man prøver å samarbeide både nasjonalt og internasjonalt med et system som man selv mente var overmodent for revisjon.

Når det gjaldt LibrisXL, et system som foreløpig fortsatt er mest på tankeplanet, så var det heller ikke så lett å skjønne hele konseptet. Men man merker seg at svenskene har ambisjoner om en betydelig egenutvikling, kanskje framfor å bygge videre fra Voyager til Alma som en del gjør. Dette er jo en litt annen vei enn Norge har valgt å gå. Tanken var kraftig forenklet slik jeg oppfattet det å utnytte «linked data» systemer for å bygge opp komponentene man trenger for å registrere og formidle det man vil tilby sine brukere.

Dag 2 var mest om arkivering av store heterogene datamengder. Man skjønner da at utfallet kan bli høyst varierende. Det pekes selvsagt også på problemer av opphavsrettslig og personvernmessige sider i tillegg til de rent tekniske.

Som katalogisator var det også litt artig å høre lingvisten fra Språkbanken utgreie forholdet mellom kildetekst og metadata. Kort sagt kan metadata og kildetekst være vanskelig å skille, og metadata utgjør ofte en større «tekstmengde» enn selve kildeteksten.

Borgersrud , som avsluttet, var tidvis morsom løst rundt tema lydlagring og medietyper (hvem husker MiniDisc etc.), men kanskje litt heseblesende.

Etter hyggelig  felles middag den 30, for øvrig på undertegnedes bursdag, valgte jeg å ta en tur på miniscenen på Deichmanske avd. Schousplass med et par gamle venner for å høre obskure lydkreasjoner. Artig å se et folkebibliotek med et slikt tilbud.

Konferanse

http://www.hib.no/forskning/formidling/konferanser/konferanse-om-akademisk-skriving-og-dialogisk-rettleiing-i-hogare-utdanning/

Minipraksis på skolebibliotek

Fredag 27. mai gjennomførte Roger og Dina en minipraksis på Tangen VGS.

Dina og jeg er faglærer i faget Kunnskapsorganisasjon på første året i studiet i Skolebibliotekkunnskap vi ville gjerne vite mer hvordan en vanlig hverdag på et skolebibliotek er og hvordan skolebibliotekaren arbeider med samlingsutvikling, katalogisering og klassifikasjon.

På Tangen ble vi møtt av Tina Øyna som er fastansatt Bibliotekar på skolebiblioteket. Hun er en engasjert bibliotekar som er veldig glad i litteraturformidling og å skape et godt bibliotektilbud for de 900 elevene på skolen. Foruten om den daglige driften tilbyr hun også kurs for elver og lærer i kildekritikk og referansehåndtering.

Biblioteket har en flott og oppdatert samling med variert litteratur, film og tidsskrifter og låner blant annet ut kamerautstyr til elver på media og kommunikasjon. Biblioteket har et godt budsjett men fravær av aktuelle bøker gjennom Kulturfond ordningen, da dette ikke lenger gjelder skolebibliotek. En viktig oppgave er også organisering av utlånet og retur av alle skolebøkene ved studiestart og slutt.

Biblioteket bruker Micromarc som biblioteksystem og dette fungerer bra i forhold til de daglige oppgavene. I de fleste tilfeller blir ny bibliografiske poster importert fra BIBBI-DATA og lokalt tilpasset. Det er sjeldent at det må gjøres grunnkatalogisering.

Vi opplevde minipraksisen som veldig lærerikt og fikk et lite innblikk i livet på skolebiblioteket.

Stor takk til Tina for en flott minipraksis.

Bok om forskningsstøtte

Ved UB er vi stolte av vår kollega Hilde Daland, forsker og Unversitetetsbibliotekar ved UiA, som sammen med UiA-forsker Kari-Mette Walmann Hidle har gitt ut bok om forskningstøtte i en digital tid! Boka heter New Roles for Research Librarians! - og i dag har Hilde boka si i hende for første gang. Gratulerer så mye! 

Strategiprosess

Etter ett år i direktørstolen er UBs Jesper Mørch snart klat med ny strategi for Universitetsblioteket. Takk til ActAnt.dk og UB-medarbeidere for god strategiprosess #Samskabelse #Informasjonskompetanse

Ny UB-strategi

Direktør Jesper Mørch presenterer UBs nye visjon. Nytt strategiutkast ble diskutert på personaldag 25. april.

Nettkurs

UB filmer Informasjonskompetanse nettkurs på Mediesenteret i dag - Her er Dina og Martin i aksjon! 

Møtereferat SoMe-strategiarbeid 19.4

Referent: Dina

Vi startet møtet med å se på HiST og NRK’s strategi for sosiale medier. Vi lot oss inspirere av HiST’s kortfattede og konkrete formidling.  Vi ble enige om at også vår strategi skal formidles kort og konkret.

Deretter så vi nærmere på hvordan vi skal formulere strategien skriftlig. Det kom frem at strategien kortfattet skal svare på spørsmålene HVORFOR, HVOR/HVILKE, HVEM, HVA og HVORDAN. På dagens møte gikk vi gjennom punkt for punkt. Vi tok utgangspunkt i notatene fra forrige møte og diskusjoner vi har hatt i mellomtiden.

HVORFOR (hva er målet med å være på sosiale medier?)

Gruppen er enig om at UBA skal være på sosiale medier og hva som er ønskelig å oppnå med dette. Dette var et av punktene vi diskuterte mest forrige møte, så her ble det bare en oppsummering og små presiseringer. Vi kom frem til at vi vil bruke community-begrepet (Young & Rossmann, 2015) eksplisitt. Det kom også frem at det må tydeliggjøres at SoMe-strategien blant annet er et middel for å oppnå UBAs visjon. Det er også viktig at SoMe-strategien blir sett i sammenheng med UiAs og kommunikasjonsavdelingens strategi som kommer senere i år.

HVOR/HVILKE (hvilke sosiale mediekanaler skal vi være på?).

Gruppen har tidligere diskutert hvilke sosiale medier som er relevante for UBA. Pr i dag har UBA profil på facebook, twitter og instagram. Etter diskusjon og erfaringsdeling ble det enighet om å bli på disse kanalene og satse på de fremover. I tillegg ble youtube og pintrest diskutert.

Alle ser behovet for plattformer der vi kan arkivere, samle og dele innhold, der er youtube og Pintrest aktuelle. Samtidig må vi ta hensyn til resurser og kompetanse. Disse kanalene blir derfor ikke anbefalt å satse på i første omgang. Det ble videre foreslått at behovet for en youtube-kanal eller Pintrestprofil diskuteres i arrangementskomiteen, da de har materiale som trengs å tilgjengeliggjøres.  

Det ble også diskutert å bruke blogg, slideshare og nettsiden som en plattform for å samle innhold og «sende» følgere.  

Videre ble gruppen ble presentert for HiOAs twitter-plan, et dokument med konkrete prinsipper og retningslinjer for HiOAs bruk av twitter. Gruppen ser viktigheten og nødvendigheten av at slike konkrete retningslinjer blir bestemt for de ulike plattformene UBA deltar på, men pr i dag ser ikke gruppen det som sitt mandat legge detaljerte retningslinjer for daglig drift.

HVEM (hvem har ansvar og hvem skal drifte?)

Gruppen foreslår at det opprettes en sosiale medier- redaksjon. Denne redaksjonsgruppen burde bestå av ansatte ved begge kampus. Det er også viktig at redaksjonsgruppen jobber tett med eller består av ansatte fra markedsføringsgruppen, fag og formidling, arrangementskomiteen og publikum. Det er også viktig at redaksjonsgruppen samarbeider med kommunikasjonsavdelingen ved UiA.

Videre diskuterte vi viktigheten av at de som får ansvar for den daglige driften av SoMe får avsatt tid til dette - og at arbeid med SoMe blir betraktet som en viktig arbeidsoppgave på lik linje med andre oppgaver. Det er også positivt dersom medlemmene i redaksjonsgruppen har kunnskap og erfaring med SoMe fra tidligere.

HVA (hva skal vi publisere og dele)

Gruppen diskuterte overordnede punkter for hva slags innhold som skal publiseres. Dette ses i sammenheng med målene for deltagelse på sosiale medier. Utvikling av konkret innhold blir opp til en eventuell redaksjonsgruppe.

HVORDAN

Gruppen har som nevnt ikke kommet med forslag til konkrete retningslinjer, men vi har diskutert ulike spørsmål som må være klargjort når konkrete retningslinjer skal bestemmes.

EVALUERING AV UBAs DELTAGELSE PÅ SoMe  

Avslutningsvis diskuterte vi hvordan UBAs deltagelse på sosiale medier kan følges opp. Det kom frem at det er viktig at det samles inn både kvalitative og kvantitative data. Analyseprogrammene i de ulike plattformene må brukes, men samtidig må vi også se på innhold og prate med brukerne våre. Evaluering må også stiller spørsmål ved hvilke kanaler UBA skal være på. Det er satt opp forslag til ulike metoder for evaluering, men dette blir også opp til redaksjonsgruppen å bestemme konkret.

Inspirasjon og kilder:

HiST (2010). HiST I sosiale medier. Hentet fra: https://hist.no/attachment.ap?id=26165

NRK [2015]. Blåboka. Hentet fra: http://snutt.nrk.no/retningslinjer/some/blaaboka_some.pdf

Young, S. W. H., & Rossmann, D. (2015). Building library community through social media. Information Technology and Libraries (Online), 34(1), 20-37. Hentet fra: http://search.proquest.com/docview/1673955637?accountid=45259

UB / SoMe

Vi lager SoMe-strategi - siden forrige møte har vi fått 100 flere følgere både på Facebooksida og Twitter. 

Nettkurs høstsem16

UB (ved Dina, Roger og Birgitte) utarbeider nettkurs i Informasjonskompetanse ved UiAgder i samarbeid med IT - Arbeidet går som en lek ;)