Myter om informasjonssamfunnet

Bloggen Ubetinget skriver at Kulturhistorikeren Robert Darnton, som er leder av Harvard University Library nylig har publisert artikkelen “5 myths about the ‘information age’”. I artikkelen imøtegår han fem myter omkring “the nature of the so-called information age” som han mener skaper “false consciousness”. Les de fem mytene på Ubtingets bloggpost: Informasjonsalderen: myter og falsk bevissthet.

.

AURA i 1.000 !

I disse dager har universitetets åpne arkiv AURA nådd tusen dokumenter. Publikasjonen er av to ansatte ved UiA og en tredje medforfatter fra Høgskolen i Oslo:

Mersland, R., Randøy, T., & Strøm, R. Ø. (2011). The impact of international influence on microbanks' performance: A global survey. International Business Review, 20(2), 163-176. doi: 10.1016/j.ibusrev.2010.07.006

Artikkelen er fra et anerkjent tidsskrift på nivå 2 i det norske tellekantsystemet. Forfatterene tok kontakt om deponering helt på egenhånd, noe som er en skjeldenhet! På universitetets aktuelt side er det en fyldig reportasje om markeringen.

Bramseil ønsker god påske

TUPPENE TESTER TRALLER (eller: Library trolleys in an academic environment: an explorative study)

Hvem triller kanskje mer enn studentvaktene? Med tusentalls årlige påplassettinger er det et tungt ansvar de skyver rundt på. Det gjør de til et naturlig valg når Bramseil tester de nye trallene som just ankom Gimlemoen (En IT-operatør bidro også som kontroll-gruppe, for å kvalitetssikre resultatene). Vi har selvfølgelig en vitenskapelig og etterprøvbar tilnærming til det hele, og legger vekt på følgende elementer: design, vekt, funksjonalitet, fremkommelighet, X-faktor

DESIGN
-Litt høy og stor og vanskelig å få med bak skranken. Likevel estetisk fine, luftig fremtoning som ser bra ut på oppstillingsplass.

VEKT
-Lett, men så lett at den styrer seg selv og triller av gårde!!

FUNKSJONALITET
-Igjen - litt høy, upraktisk med forskjellig høyde på hyllene i den. Drar mot venstre, får helt skeiv arbeidsstilling! Trekker ned. Håndtakene altfor høye for den ene studentvakten. Går ikke an å legge dokumenter oppå bøkene, for de sklir enten over eller i gjennom tralla.

FREMKOMMELIGHET
-Drar mot venstre, tungt å holde igjen. Trangt når den skal trilles ut og inn av returområdet.

X-FAKTOR
-Fargene står i stil til øvrig interiør.

TOTALVURDERING
-Flotte å se på, men bruke? Egner seg bedre som lagringshylle enn arbeidsredskap. Skeive arbeidsstilling trekker kraftigst ned.

Akademisk konklusjon og terningkast:













Til tross for beinhard og nådeløs evaluering takker Bramseil testpanelet som deltok på en engasjerende og konstruktiv måte.

Foto: H.Langseth
Illustrasjon: Colourbox.no

Vekst i AURA

AURA, UiAs institusjonelle arkiv for masteroppgaver og vitenskapelige arbeider, hadde i 2010 en økning på nesten 50% hva gjelder registrerte publikasjoner fra universitetets ansatte. Selv om arkivets andel av godkjente publikasjonspoeng fortsatt ligger på 18%, øker antall bidrag fra 63 i 2009 til 93 i 2010. Antall artikler på nivå 2 har også en god vekst. Nylig ble dokument nummer 1000 registrert, noe som vil bli markert seinere i april.

-De viktigste forlagene for Fakultet for teknologi og realfag har hittil hatt en meget gunstig politikk angående deponering. Dette i kombinasjon med tett samarbeid og god bistand fra fakultetets vitenskapelige og administrative ansatte har gitt et svært positivt resultat, melder Arthur N.Olsen ved UB.

UBiS med mobile nettsider

Våre venner i vest lanserte 12.april nye nettsider for mobiltelefon, og tilbyr mye av de samme tjenestene som UBAgder har valgt å løfte frem. Dessuten har de en proxy-løsning som gjør det mulig å bruke databasene også utenfor campus. UBiS har basert sin plattform på tjenesten Mobisitegalore Les mer.

http://www.uis.no/ubismobil/

Om årets forskningsrapportering

CRISTIN er det nye felles forskningsdokumentasjonssystemet i Norge. Dette er i all hovedsak basert på systemet FRIDA som de fire store universitetene og en del andre institusjoner allerede har anvendt i flere år. For 2010 fikk også alle institusjoner som til nå har anvendt Forskdok pålegg om at årets rapportering skulle skje via CRISTIN. Dette forutsatte at alle data som var registrert i Forskdok inntil utgangen av januar 2011 skulle importeres til det nye systemet. Vi ble forespeilet at dette skulle skje i løpet av februar og at datakvaliteten skulle være såpass god at den videre prosedyre med godkjenning og rapportering nærmest skulle være en ekspedisjonssak. I tillegg var fristen for rapportering utvidet til 1.april, noe som tilsynelatende virket overkommelig under disse forutsetninger.

Da resultatet av importen av data forelå den 7.mars, viste det seg imidlertid at dette ikke ville bli tilfelle. For de ca. 550 postene som skulle rapporteres fra oss var det slik:
- Samtlige forfatteradresser måtte sjekkes og korrigeres manuelt
- Alle antologiartikler/bokkapitler var knyttet til galt dokument og måtte rettes manuelt og i veldig mange tilfeller registreres fra bunnen av. Dette var blant annet et resultat av at CRISTIN ikke hadde greid å identifisere ISBN(!)
- I tillegg var det mindre alvorlige feil som forfatterrekkefølge, sidetall og lignende .

I lys av dette ba flere av Forskdok-institusjonene Departementet om en noe utvidet frist for å ha en fair sjanse til å få kvalitet-sikret dataene. Vi fikk blankt avslag med henvisning til et etatsstyringsmøte hvor disse øyensynlig var viktige! Om de var gale spilte kanskje ingen rolle?

Det store problemet var at NVI-data ikke kunne synliggjøres i CRISTIN før omkring ei uke før rapporteringsfristen den 1.april. Det var først da biblioteket - etter å ha lagt ned temmelig mange arbeidstimer - hadde greid å få orden på det rotet som var oppstått under importen.
I tillegg til at dette blir alt for snau tid for enheter og ansatte til å gå sine registreringer etter i sømmene, ble alle data som var delt av flere institusjoner en utfordring.
For hver korreksjon som blir foretatt av en institusjon må bidragene godkjennes på nytt av de øvrige. CRISTIN tillater av en eller annen merkelig grunn heller ikke at vi angir korrekt (eller riktigere: detaljert) institusjonstilknytning for forfattere fra institusjoner utenfor. Dette avstedkommer jo mye fram og tilbake med korrigering/godkjenning. Det har også oppstått feil med kobling eller sletting av dubletter. Eksempelvis kunne poster hvor våre ansatte hadde korrekt adresse bli erstattet av registreringer hvor så ikke var tilfelle.

Man kan også stille spørsmål ved hvor god søkbarheten er i CRISTIN. Og verken vi superbrukere eller de ansatte har hatt mer enn noen uker til å sette seg inn i systemet. I tillegg opplever man at forfatter-registeret (basert på import fra SAP) omtrent lever sitt eget liv med hensyn til hvorledes forfatter-navn er representert. Det er flere eksempler på at man ved søk ikke har fått treff på sedvanlig skrivemåte og CRISTIN gir i disse tilfellene heller ikke forslag til alternativer.

Jeg har fått en del henvendelser etter at rapporteringsfristen gikk ut om publikasjoner som mangler eller hvor det foreligger feil. Med utgangspunkt i den situasjonen som oppstod i år, burde KD selvsagt ha gitt oss anledning til å sende inne en korrigert og supplert fil. Men det er dessverre ingen tegn på at dette vil skje.



Tord Augland 11.april 2011

Bokskya lansert

Bokskya lansert i dag. Jan Omdahl skiver i en kommentar i Dagbladet i dag  at det ikke bare er navnet som er trøblete med Bokskya. " Dagen i dag skulle være merkedag for den norske eboka. Den norske Bokdatabasen, bokbransjens store fellessatsing på salg av ebøker, åpner de digitale dørene til tjenesten Bokskya. Men tilbudet er langt fra komplett, og ganske forvirrende for en ebokkjøper."

Ph.D. kandidater og forskningsprosessen

 Bilde: Colourbox.com 

10. mars var Henry og jeg på et seminar på Gardermoen om ph.d.kandidaters informasjonskompetanse og bibliotekenes forskningsstøtte. Det var et veldig interessant og nyttig seminar. Jeg opplevde at UBA er ganske nær det som ble fremhevet som et ideal, hvor vi har mulighet til å skreddersy personlig oppfølging til hver enkelt ph.d.kandidat.

Andrew Whitworth (forfatter av bl.a. "Information Obesity") holdt et foredrag om webstøtte. Han har selv en nettside som består av skriftlig informasjon og podcaster. Whitworth mener at informasjonskompetansen må utvides til å gjelde ikke bare biblitekene, men også fagmiljøene. Mange veiledere har, etter Whitworts mening dårlig informasjonskompetanse og de er dårlige forbilder for sine ph.d.kandidater. De baserer seg mer på nettverk for å finne informasjon enn på databaser. Kildebruken er også et problem fordi det problematiseres i for liten grad hva man velger å ta med seg av stoff. Ubevisst eller bevisst velger man som regel å ta med seg den litteraturen som understøtter ens egen oppfatning. Whitworth anbefaler en sterk kobling mellom bibliotek og fag.
Whitworts presentasjon finner du her.

Prosjektgruppen som har jobbet med Information management for knowledge kreation presenterte noen funn de hadde gjort i intervjuarbeidet med ph.d.kandidatene. Det viser seg at ph.d.kandidatene selv mener at de har god kontroll på informasjonskompetanse og korrekt kildebruk. Det er noen variasjoner av hva som oppleves som korrekt og etisk kildebruk avhengig av fagfelt. Blant annet mente kandidatene på mat/nat at det viktigste var de formelle reglene, mens humaniorakandidatene var opptatt av ikke å vri på meningen i innholdet de siterte fra. Kandidatene mente at de hadde kontroll på dette, veilederne mente at de ikke hadde det.

Tverrfaglige problemstillinger krever mer informasjonskompetanse hos kandidatene. Ph.d.tilværelsen oppleves som veldig selvstendig, både økonomisk og intellektuelt. Derfor er det vanskelig for noen å be om hjelp i dette arbeidet. Spesielt om det må avtales tid med bibliotekar. De ønsker å komme på biblioteket og få svar med en gang. Bibliotekarene har ofte en negativ holdning/forventning til ph.d.kandidatenes informasjonskompetanse.

Tid er en knapp ressurs for ph.d.kandidatene og de ønsker kjappe svar. De ønsker strategier for å effektivisere søkene sine. Noen er positive til bruken av RSS, mens andre mener at de mister kontrollen da. Nettstøtte er ønskelig, men ikke bare det. Det må bygges rundt nettstøtten og fagansvarlige må utvise fleksibilitet. Det ideelle er personlig oppfølging hvor man tilpasser seg til hvordan den enkelte kandidat jobber og skreddersyr forskningsstøtten rundt dette.
Prosjektgruppas presentasjon finner du her.

Bibliotekskyen

Siv, Hilde, Hanne og jeg har vært på et interessant seminar om det Digitale bibliotek (hele/deler av). Assisterende Nasjonalbibliotekar, Roger Jøsevold snakket om digitaliseringen av våre nasjonale litteratur, og viste blant annet Bokhylla.no, der NB har scannet og lagt ut ca 60 000 bøker. Kari Svendsen fra Danmark og Silkeborgbibliotekene snakket om åpne bibliotek - også etter at bibliotekarene hadde gått hjem. Vi fikk interessante foredrag om musikk i biblioteket, blant annet snakket journalist i Dagens Næringsliv, Tellef Øgrim om "Musikkskyen" og CD-platenes sikre død. Han tipset om en god musikk-app, SoundCloud, der artister legget ut album før de slippes og med gode søkemuligheter på artist, sang og album (noe som mangler i Spotify).
Jeg snakket om UBs digitale tjenester på konferansen, der et av mine hovedpoeng er at antallet av UBs papir-bøker og papir-tidsskrifter ikke har gått ned, selv om vi i løpet av de siste 14 årene har fått 20 000 e-tidsskifter og 60 000 e-bøker. E eller P? Ja, takk begge deler! Alle presentasjonene blir lagt ut på konferansenettsiden. Jeg fortalte også om UBs Lesebrettprosjekt, og viste til noen foreløpige resultater. På slutten av dagen i går hadde Geirr Karlsen, leder ved Kongsberg bibliotek et interessant foredrag om erfaringer med utlån av norske ebøker på brett, et unikt samarbeid med forlaget Cappelen Damm, som har fått stor medieoppmerksomhet. I likhet med erfaringer fra UBs Lesebrettprosjekt mener Karlsen at ebøker i et stykke tid fremover vil være en liten tilleggskanal. E-bøker og P-bøker vil leve side om side i lang tid fremover. E-boka vil være mest interessant for "storkonsumenter av litteratur, svaksynte, eldre, de som reiser mye og de som er interesserte i ny teknologi".