Støtte til publisering i tidsskrifter med åpen tilgang i 2012

Ved Universitetet i Agder har vi en ordning med støtte til publisering i tidsskrifter med åpen tilgang (Open Access). Trolig var UiA først i Norge med vårt publiseringsfond da det ble etablert i 2010. Retningslinjer for dekning av publiseringsavgifter ble fastlagt av viserektor for forskning i nært samarbeid med universitetsbiblioteket. De første årene var bruken av fondet lavere en budsjettet på kr 150.000. I 2012 har situasjonen vært ganske anderledes. Interessen for å publisere i Open Access tidsskrifter har vært sterkt økende med over 60 registrerte artikler. Vårt fond har dekket publisering av 44 ulike artikler i 2012 med kostnader som har sprengt budsjettet fullstendig. Inklusiv MVA var  kostnadene i 2012 på ca. kr 290.000.  Heldigvis har universitetets ledelse vist stor forståelse for betydning av publisering i åpne kilder og dekket overforbruket med en tilleggsbevilgning.  

De 44 artiklene er publisert av forfattere fra to av våre fakulteter: helse- og idrettsvitenskap og teknologi og realfag. Både i volum og i forhold til kostnader dominerer forlagene Hindawi og Dovepress. I tabellen nedenfor presenteres en del nøkkeltall om artiklene som er støttet:

Kostnadene som er oppgitt inkluderer MVA, via vår økonomiavdeling har vi innhentet råd fra Skatt -Sør. De slår fast at i forhold til utenlandske utgiverer skal det beregnes MVA av publiserings-avgifter.  En av våre mest aktive forfattere er redaktør av et Hindawi tidsskrift slik at han publiserer til redusert pris!

Spelemenn 2012 - de nominerte er...

Spelemenn 2012 -prisutdelingen nærmer seg. I musikksamlingen 2. et på UBA/KRIS finner du de fleste cd-ene utstilt. Kom og hør!

Endelig Bibsys-App

Endelig fins Min side i Bibsys som app! Her kan du få oversikt over materiale du har lånt og bestilt, du kan også fornye lån. Mer om appen her!
Hurra!!!
Ser ud som om Appen kan tilpasses "våre profileringsfarger", om vi vil... :-D

Lanseringsseminar for nye Søk & Skriv

Dragefjellet var adresse for dagen

Fredag deltok jeg på lanseringsseminar for nye Søk & Skriv. Resultatet har blitt veldig bra. De tidligere studentprofilene og inndelingen i basis og avansert er fjernet. Siden har fått et renere mer minimalistisk preg og er delt inn i feltene Søking, lesing, skriving og kildebruk og referanser. Ekstra stas er det jo at nye Søk & Skriv lenker til Kildekompasset. Filmen med Pål Repstad og Mathias og Viggo fra Gult er Kult vises også på siden for referansestiler.

I utvikling av den nye versjonen har bibliotekene ved UiB, HiB, NHH og UiO samarbeidet tettere med fagmiljøene og hatt studenter inne i referansegruppa. En av studentene som hadde brukt Søk & Skriv mye i egne studier, og hadde deltatt i referansegruppa, presenterte sin vurdering av siden og hva hun mente var forbedret fra den gamle versjonen.

Statistikken viser at sidene for referanseteknikk og referansestiler er mest bruk på S&S. I snitt har S&S 100 besøk per dag.

Professor Trine Dahl snakket om prosjektet KIAP - Kulturell Identitet i Akademisk Prosa. De har sett på ulike måter å skrive akademiske tekster på i fagfeltene økonomi, helse og lingvistikk. Det var spesielt interessant å høre at medisinerne er svært lite synlige i egne tekster og baserer seg i stor grad på dispiplin, mens økonomene tilsynelatende ønsker å unngå personlige pronomener i tekster og tilstrebe seg en naturvitenskapelig skrivemåte samtidig som de i stor grad er svært synlige i egen tekst og selger inn egne resultater. Det var gjort sammenligninger fra ulike fagfelt og ulike land, men fagtilhørighet viste flere fellestrekk enn geografisk. Konklusjonen er at fagfelt har vidt forskjellige måter å skrive akademiske tekster på.

Satsing på e-bøker i sør?

Vi er mange som venta lenge på den norske e-boka. Først i etterkant av at iPad og andre nettbrett kom på markedet rundt 2009, begynte enkelte forlag å tilby e-bøker i sine nettbutikker (F eks Cappelen Damm på Digitalbok. no og Gyldendal med butikken og appen Ark). Nasjonalbiblioteket har skannet inn eldre bøker og lagt dem ut på Bokhylla.no som kan leses i en nettleser, men tilbyr foreløpig ingen app.

Ønsker man å låne relativt nyutgitte norske e-bøker må man bla opp. Det er ennå ikke mulig å låne e-bøker ved norske bibliotek (men noen får unntak). Nå ser det ut til at ett av disse unntakene kan bli Kristiansand folkebibliotek som i år blir med i Norsk Kulturfonds e-boksatsing. Oppstart av utlån av e-bøker blir nok ikke før om flere måneder, men man er på vei. Et annet sørlandsk initiativ er Vest- og Aust- Agder Fylkesbibliotek som har invitert med seg aktører fra fag- og folkebibliotek i prosessen med å opprette en e-bokportal til bruk i sørlandske bibliotek. Fredag 1. februar deltok jeg på første møte, som representant fra UB. Anbudtekst til aktører i markedet kommer snart. Kari Skibenes leder prosjektet, som går over en treårsperiode. Forhåpentligvis har vi et e-boktilbud til egdene i løpet av ikke alt for lang tid.

Ved Universitetsbiblioteket i Agder tilbyr vi ca 100 000 engelskspråklige e-bøker. Den største aktøren, Ebrary tilbyr også en app man kan laste ned og lese bøker i. Kapitler og bøker og også lastes ned for lesing offline.

2012 Litt om tallenes tale

Det årlige arbeid med statistikk over aktiviteten ved i UBA er i full sving, jeg og Ewelina er snart ferdige når det gjelder elektroniske tjenester.  Det store antallet med tjenester gjør at denne oppgaven er  ganske omstendelig selv om vi får hjelp fra betalingstjenesten Scholarly Stats . Scholarly Stats samler inn statistikk fra de 10 mest brukte tjenestene. Vi må likevel logge oss inn på mange enkelttjenester og når det gjelder viktige norske tilbud som Atekst og Ordnett er det nødvendig å ta kontakt for å få oversendt tallene.

I forhold til bibliotekets oppdrag synes jeg det er mest spenning knyttet til bruken av våre e-tidsskrifter og e-bøker. Tallene for e-bøker er ikke helt klare enda men når det gjelder e-tidskrifter er det meste klart.  I 2012 ble rundt 150.000 tidsskriftartikler lastet ned, dette tallet er betydelig høyere  enn våre utlån av trykte bøker. Enhetskostnadene for nedlastninger beveger seg nedover og ligger nå på rundt kr. 21,50. Figuren nedenfor viser utviklingene når det gjelder de mest brukte tjenestene:

Særlig den sterke veksten for Elsevier Science Direct er ganske slående, som kjent er produktene fra dette forlaget kostbare men bruken er også stor. For UiA som har en kort historie som storbruker av Elsevier tidsskrifter er også prisene mer akseptable enn for de elste universitetene. Våre årlige kostander ligger på ca. kr. 700.000  med en  enhetkostnad på ca. kr. 18,50 pr. nedlastning.

Jeg holder også på med å samle sammen andre viktige tall med utgangspunkt i statistikk fra BIBSYS. På mange av områdene er det ganske stor stabilitet i forhold til 2011. Den største økningen gjelder e-bøker som nå nærmer seg 150.000. Om et par år vil vi nok ha en bestand som er større enn antallet trykte bøker. Våre lån til andre bibliotek øker stadig og er nå oppe i ca. 16.000 bind i året, nesten 60% av disse går til folkebiblioteksektoren mest trolig i vår region. Her har økningen vært sterk de siste år noe som nok skyldes Norsk bibliotektransport.

Flere godbiter fra statistikkene følger !

Phd-lunsj

Ill: Creative commons

Hilde har det siste året arrangert jevnlige phd-lunsjer for stipendiater tilknytta institutt for religion, filosofi og historie. Opplegget har vært en suksess, stipendiatene gir uttrykk for at det er bra å møtes i en uformell setting, der man kan fritt lufte problemstillinger, forskningstøttebehov og annet.

Hilde sier at det i etterkant av slike lunsjer har blitt arrangert små kurs i programvare og databasesøk. Hun har også laget denne ressursen om Publiseringskanaler.

Dette er inspirerende, kanskje dette er noe jeg kan få til for litteratur/språk/medie-stipendiater også her ved UiA? Som tenkt så gjort:

I går var første treff og det var interessant å høre Hilde fortelle om sine erfaringer og om stipendiatenes ønsker og tanker. Stiependiatene ønsker kurs i

• Faste databasesøk (Ebsco, Bibsys 2, Idunn osv)
• End Note
• Nettside/blogg-verktøyet Wordpress

Første kurs settes opp 28. februar 11-12.30 i D3 001

Kildekompasset i vinden

Statistikk hentet fra Google Analytics viser hvor i verden Kildekompasset brukes fra

Statistikken på Kildekompasset viser så mangt, men stor bruk er i alle fall å spore. Tilogmed på julaften og nyttårsaften hadde Kildekompasset besøk. I januar hadde Kildekompasset nærmere 9000 besøk.

Det viser seg at 50% av brukerne finner veien inn fra lenking fra andre sider, 35% fra direkte inntasting av domene og 15% fra søkemotorer. Bruken på timebasis viser at det er rundt lunsjtider Kildekompasset har flest besøkende.

Lenkesøk viser at Kildekompasset også lenkes fra stadig flere sider og endel tweets har også dukket opp. Har noen sagt at statistikk er kjedelig?!

Blogger fra norske fagbibliotek

Tord Høivik, eller Plinius, er en kjent blogger i UH-sektoren. Til vanlig arbeider han ved Høgskolen i Oslo (HiO), avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. Der underviser han i metodefag og digital pedagogikk, i tillegg til å forske på bibliotekstatistikk, referansetjenester og kunnskapsbasert praksis.

Plinius har nettopp publisert ei liste over seksten blogger fra norske fagbibliotek. og legger til at "Dette er blogger som fortsatt er aktive. Bare blogger med nye poster de siste tre månedene er tatt med". Her er jo selvfølgelig "Bramseil. Henry Langseth m.fl." med, Hildes biblioteksblogg. Hilde Daland, og undertegnedes blogg. Kanskje du finner en blogg som er interessant å følge på lista?

Armstrong flyttes?

Lance Armstrongs udgivelser flyttes etter sigende fra "Sport"til "Fiction-hyllene ved  Manley Library in Sydney, etter Armstrongs "innrømmelser" til Opera Winfrey sist uge...

Hva sier du Ellen? Ska vi to flytte Armstrong-bøgene over fra 600-gruppa til deweynr 810 Arm? ;-D