Creating Knowledge VI

Onsdag 8. september til fredag 10. september deltok Reidar, Siv, Birgitte og Hilde på den internasjonale konferansen Creating Knowledge. Det var spennende og lærerike dager. Mye var nytt og en god del var kjent, men vi var enige om at det er godt å få bekreftet at vi ligger godt an når det gjelder informasjonskompetanse selv om vi ikke er det største universitetsbiblioteket. Videre følger referat fra Reidar, Siv og Hilde:

Reidar:

Innledninger og paneldebatt ved Ralph Catts, Vidar Gynnild og Bill Johnston.

Onsdag 8. september.

Catts mener at betydningen av informasjonsmengden på Internett har ikke slått inn i høyere utdanning ennå. Det gir muligheter og utfordringer. Det gir stor tilgang på informasjon, men gjør det vanskeligere for studenter å vurdere hvor pålitelig informasjonen er. – Og vanskeligere for oss som skal oppøve de kildekritiske ferdighetene til studenter. Det er en utbredt holdning blant studenter at ”any information will do” og ”the quick is the best”.

Catts mener, i likhet med blant andre Vidar Gynnild, at det må ta i bruk nye pedagogiske metoder. Blant annet må studenter våge å utforske. De må lære ved å prøve ut – med faren for å feile, ikke ved å forsøke å unngå feil. Når man utforsker, er man kreativ. Man bruker informasjonen aktivt, og den kan feste seg som kunnskap hos den enkelte.

Catts poengerte at bibliotekene må få med seg akademikerne på tiltak som styrker informasjonskompetansen. Å gjennomføre kurs må gi studiepoeng. Hvis ikke, ser ikke studentene informasjonskompetanse som viktig.

Mange kan rapportere om mangel på tid, og til dels interesse, blant akademikere. Overraskende nok er Gynnilds erfaring fra NTNU bibliotekansatte viser liten interesse for å øke informasjonskompetansen til studentene – og kanskje også seg sjøl. De gir svar på konkrete spørsmål, men viser i liten grad hvordan studentene sjøl kan finne informasjon og hvordan de skal forholde seg til informasjonen. Gynnild foreslår en ny (?) læringsmodell der lærerne formulerer hva som skal være læringsutbyttet og hvilke læringsprosesser som er relevante. (Han snakket til og med om behovet for et paradigmeskift – altså en nøye vurdering av de antakelser som vi baserer vårt læringssyn på. Antakelsene danner premisser for undervisningsmetoder. Det rokker ved hele institusjonens pedagogiske fundament). Perspektivet må flyttes til studentenes læringsutbytte, vekk fra forhold som knytter seg til lærerens prestasjon. Utbyttet avhenger naturligvis delvis av formidlingen, men Gynnild understreker at det finnes mange andre faktorer (rammevilkår) enn den isolerte undervisningssituasjonen. Eksempler vil være den enkelte students motivasjon (obligatorisk/frivillig, trenger jeg å vite dette for å få jobb, før/etter ferie), om kurset er knyttet til en oppgave med mer. Ulike rammevilkår har ulik innflytelse på læringsutbyttet. Studentene må få en eksplisitt forståelse for hva informasjonskompetanse er, og den må prøves!

Johnston hevdet at det må til en ny informasjonskultur. Målet er ”to prepare students for lifelong, self-regulated, cooperative and work-based learning” (Jan Vermunt, 2007). Kurs- og undervisningsplanene må lages på nytt, og man må ta i bruk nye pedagogiske grep. Johnston trekker blant annet fram at studenter må bruke mer tid på: 1) oppgaver som krever ”deep processing of information” 2) utvikle kunnskap om pålitelige kilder, søkestrategier og effektiv søketeknikk 3) å analysere og tilføre informasjon til kompliserte problemer i autentiske sammenhenger, og 4) å bruke informasjon kreativt og i fellesskap.

Johnston har tidligere vært ansatt på bibliotek, men er i dag forsker og underviser. Da han arbeidet på bibliotek, spurte studenter ham om konkrete opplysninger. Nå vil de drøfte oppgavene sine med ham. Det kan indikere at studenter ikke vet hva bibliotekansatte kan hjelpe med, og/eller at vi ikke er flinke nok til å kommunisere vår kompetanse. Johnston understreket også at fagansvarlige må presentere seg som ”undervisningsutviklere” overfor akademikerne, ikke som bibliotekarer/bibliotekansatte.

Noen punkter fra paneldebatten:

·      Være bevisst på sine egne læringsformer. Tar man for eksempel i bruk nye søketeknikker når man har vært på kurs, eller faller man tilbake til de gamle og kanskje mindre effektive?

·      Vitenskaplig ansatte bør også ha et introduksjonskurs til biblioteket, der informasjonskompetanse utgjør en stor del.

·      Få ambassadører blant akademikerne/i bestemte forskermiljøer – kan fortelle om bibliotekets muligheter. Tilføre ressurser til/få institusjonen til å belønne slike miljøer.

·      Kommunikasjon/muntlige presentasjoner er en viktig del av informasjonskompetanse. Ikke minst viktig når studentene skal på jobbintervju og når de skal samarbeide på framtidige arbeidsplasser (kunnskapsdeling).

·      Studenter er svært selektive i hva de velger å bruke tid på. Vi må hele tiden løfte fram ”hvorfor” – er også med å bevisstgjøre oss sjøl på innhold og form i undervisning.

Parallelle seminarer torsdag 9. september

Chiara Ravagni har holdt kurs i informasjonssøk, og hun har undersøkt læringsutbyttet til studentene. Det er svært ujevn standard på kursene i informasjonskompentanse i Italia. Ofte opp til den enkelte student å lære seg sjøl. Svært ulike teknikker. Noen er sjølsikre, andre usikre på sine ferdigheter. Én tendens i undersøkelsen var at mange som var sjølsikre fra før, ble mer sikre, og vice versa. Det er også interessant at en del satte pris på å lære avansert søketeknikk, men de heller ville gjøre som de var vant til – å søke med enkelt søk gjentatte ganger.

Anne Kakkonen presenterte sitt samarbeid med læringssenteret, institutt for geografi ved Universitetet i Helsingfors. Det kom i stand i 2008 og går ut på å inplementere undervisning i informasjonskompetanse i den vanlige undervisningen (bachelor). (Jeg er usikker på om det fortsatt eksisterer).

I en vid forstand er alt som kan knyttes til region, sted eller rom, geografi. Det fører til at samfunns- og naturgeografi tar opp i seg informasjonskilder, metoder og paradigmer fra mange ulike vitenskaper. Det stiller naturligvis store krav til bibliotekaren.

Til stede på seminarene var foreleser, fagreferent, assistent/veileder og ti studenter. Studentene fikk personlig instruksjon i hvordan de kunne søke best mulig (tilpasset sin problemstilling). I forkant av samlingene sendte studentene inn utkast.

To hovedkonklusjoner er at oppfølgingen var svært ressurskrevende. Kakkonen var også var litt oppgitt over fagansvarlige (bibliotekarer og vitenskapelig ansatte) som ikke hadde pedagogisk utdanning – og heller ikke hadde lyst/tid til å ta slik utdanning! (jf. Gynnild).

Fra Nyaas og Süld (Universitetet i Borås) sin presentasjon – informasjonskompetanse integrert i kursplanene (hhv. deisgn, helse, informatikk), vil jeg nevne følgende:

·      Det er viktig at samarbeidet mellom bibliotek og institutter er forankret i den øverste ledelsen (top-down).

·      Man må bestemme hva som er grunnleggende informasjonskompetanse og hva som er avansert. (Hhv. bachelor og master).

·      Studentene har fått ufullstendige referanser og så fått i oppgave å finne hele artikkelen ved å søke i Google. Til slutt skal de levere inn en fullstendig referanseliste.

·      Noen erfaringer til nå (prosjektet varer til 2013): Negativt: Studentene viser lite vilje til å endre på søkeatferd og bruk av referanser. De (også vitenskaplig ansatte?) mangler tid og forståelse. Positivt: God respons, forbedret samarbeid med instituttene og bedre konsistens (i evaluering av besvarelser..?).

Begrepet ”diversity”/mangfold var et av yndlingsordene på konferansen. Her følger noen ord om det.

Det er stor forskjell blant studenters informasjonskompetanse. Vil bare øke framover. Realkompetanse kontra formell/teoretisk kunnskap. Ulike yrkesgrupper/fagfelt har også ulike måter å søke informasjon på. (Catts).

Hvis man planlegger å la deltakerne (studentene) på et kurs rette hverandres oppgaver, bør man huske på at folk fra andre kulturer ikke alltid føler seg bekvem med det. Kanskje heller ikke å vise til læreren! Mennesker fra visse kulturer vil late som at de forstår, for ikke å tape ansikt eller være uhøflig overfor læreren. Forventninger til kjønnsroller er ulike i ulike kulturer. Menn kan ha vansker med å akseptere at en kvinne underviser/vurderer. Kvinner kan ha vansker med å stille spørsmål hvis det er en mannlig lærer. (Andre/mer framtredende problemstillinger?).

Andre faktorer som skaper ulike forutsetninger for læring: egen datamaskin, tilgang til Internett, tidligere utdanning, personlig interesse for teknologi og informasjonsinnhenting, oppvekst og familiebakgrunn, eventuelt egen familie, deltidsstudent, alder.

 Siv:

Det foredraget som fanget Sivs oppmerksomhet mest under Creating Knowledge-seminaret, var foredraget ”Intellectual Property and the Changing of Professional Curricula: a Huge Necessity” av Luciana Goulart de Oliveira. Hun jobber innenfor det brasilianske patentverket, og hun og flere av hennes kollegaer reiser rundt til de forskjellige universitetene i Brasil. De henvendte seg spesielt til ingeniørstudenter og andre studier som ofte hadde flotte innovative og kommersialiserbare idéer.

Goulart hevdet at universiteter generelt vet altfor lite om IPR, og at interessen var overveldende når de reiste rundt for å undervise om spesielt opphavsrett og patentering. Hun mente at Brasil ikke var i et særstilling, men at uvitenheten på dette området var stor rundt om i hele verden.

Som et resultat av dette har Siv prøvd å finne ut av om våre studenter trenger tilsvarende opplæring, men har foreløpig ikke funnet ut noe. I tillegg har hun kontaktet Patentstyret for å høre om de kunne tenke seg å tilby den type kurs ved etterspørsel for de forskjellige universitetene i Norge. Siv holder dere oppdatert om utviklingen!


Hilde:

 

Hilde deltok på workhopen til Nancy Goebel fra Augustana Campus Library i Canada. Goebel presenterte bibliotekets spørreundersøkelsesverktøy Wassail. Siden UiA nettopp har fått en avtale med SurveyXact var kanskje ikke denne workshopen det som var mest interessant for oss ettersom det ble brukt mye tid på å prøve ut verktøyet, men man fikk med seg noen gode ideer til hvordan dette kan brukes av UB uavhengig av hvilket verktøy man bruker.

Biblioteket i Augustana hadde foretatt en del tester av studentene før og etter at de hadde deltatt på bibliotekkurs for å måle hva de hadde fått ut av kursene. Etterpå sammenlignet de resultatene av før og etter for å se en utvikling.

Hilde deltok også på en paralellsesjon med Chiara Ravagni, phd fra Universitetet i Bolzano i Italia som gikk på samme tema. Ravagni hadde foretatt en undersøkelse før og etter søkekurs for å kartlegge studenters utvikling og kompetanse.

Ravagni mente at individuelt tilpasset opplæring er det beste. Det finnes ikke en metode som fungerer for alle studenter for at de skal utvikle en god informasjonskompetanse.

Siden NO-120 skulle begynne onsdagen etter at vi kom tilbake tenkte vi (Hilde, Siv og Birgitte) at dette måtte være en ypperlig gruppe å teste ut dette på. Derfor laget vi en liten undersøkelse som studentene svarte på i begynnelsen av første time. Tanken er at de skal svare på samme undesøkelsen igjen i siste time. Vi ønsker å se en utvikling av studentenes informasjonskomeptanse og håper at dette kan fungere som effektiv markedsføring av UBs kurstilbud.

Studentenes svar var jevnt over ganske gode, men med rom for forbedring. Vi tester studentene igjen i oktober og sammenligner resultatene. Følg med!