Fra Science Library, Science Park Amsterdam
referat fra et besøk under studieturen juni 2011
av Tord


Science Park Amsterdam
I litt landlige omgivelser om lag 2 km øst for sentrum ligger Science Park som rommer flere utdannings- og forskningsinstitusjoner og ca. 80 høyteknologi-bedrifter.
http://www.scienceparkamsterdam.nl/nc/en
Her er også Amsterdam Universitets Faculty of Science lokalisert, og det var bibliotek og læringssenter (om man kan oversette “Study Center” slik) vi besøkte.
http://cf.uba.uva.nl/en/science/index.html

Faculty of Science
Vi ble ønsket velkommen av Information Specialist George Meerburg som har vært så vennlig å legge ut den presentasjonen han gav oss her: http://www.science.uva.nl/library/visit2011/presentation07052011.pps
Faculty of Science (De Faculteit der Natuurwetenschappen, Wiskunde en Informatica) gir bachelor- og mastergradsutdanning i kjemi, matematikk, fysikk og fysisk geografi, biologi, medisinsk biologi, informatikk og astronomi. Fakultetet har 900 fulltidsansatte og omkring 3500 studenter.


Science Library skal altså skaffe alle disse bibliotektjenester. Dette består av en ren bibliotekdel (549 kvm) med bøker og tidsskrifter, et studiesenter (2438 kvm) med arbeids-/pc-plasser. Det er 9 bibliotekfaglig ansatte og 10 assistenter (studentvakter).
Dagens samlinger er resultatet av sammenslåing av flere samlinger etter innflytting i de nye lokalen i 2009. Det har vært en utstrakt magasinering, kassering og annen avhending av dokumenter i de forbindelse. Dagens samlinger består av 26 000 bøker og 135 meter(!) med tidsskrifter.

Tidsskrifter
I likhet med oss satses det også her på at tidsskriftene i alt vesentlig skal foreligge online. Det er også en del av de samme leverandørene av tidsskriftpakker som går igjen her med Elsevier ScienceDirect som en temmelig dominerende aktør. Utvalg og evaluering av tilbudet er i stor utstrekning basert på samarbeid med de faglige. Det er også en utstrakt bruk vektlegging av statistikk vedrørende bruk.

Lokalene
Disse lokalene har som nevnt vært brukt i et par år. Det har vært enkelte klager på støy og bekymring for blant annet tyverier da man i stor grad har basert seg på åpne løsninger. Imidlertid er det også mange som mener at lokalen i SP er selve juvelen i kronen (“een parel in de kroon”) på UvA.
Vårt besøk var nok av litt for kort varighet til at vi kunne få noe fullstendig inntrykk av forholdende. Men biblioteklokalene ga et tiltalende inntrykk. Spesielt merke undertegnede seg en skrankeløsning som var litt mer innelukket enn vår og bedre tilrettelagt rent ergonomisk.

Tjenester
Bibliotektjenestene er jo stort sett de samme ved Science Library som hos oss. Men mens gratisprinsippet fortsatt står høyt i hevd her, vet man å ta seg betalt for tilsvarende tjenester i Nederland. På denne siden er det en oversikt over utlånstjenester og en prisliste for disse:
http://www.uba.uva.nl/services/borrowing.cfm
Studenter må altså betale 25 Euro pr. år i avgift for lånekort. Man må også betale for blant annet fjernlån og kopibestillinger. For studenter utføres betaling via egne konti. Slike systemer florerte det for øvrig av i Nederland.


Alt i alt var det en fin campus og et flott biblioteket. Men palmer er uansett ikke noen god idé innendørs. De visner.

Universitetsbiblioteket i Amsterdam - Spesialsamlingene

Universitetsbibliotekets spesialsamlinger holder til i Oude Tuftmarkt i nyrestaurerte lokaler.

Til tross for en svært travel dag for personalet med åpning av bokhandel og spesialutstillinger om ettermiddagen, ble vi mottatt med te/kaffe og kjeks i museumskaféen hvor direktør S.C.G.T. Scholten gav oss en interessant innføring i samlingene og bygningene vi befant oss i.

De unike spesialsamlingene er bygd opp siden 1578 ved kjøp, gaver og lån, og omfatter manuskript, kart-, atlas-, trykk-, og fotosamlinger, foruten trykte bokutgivelser fra før 1850 og særskilt verdifulle nyere utgivelser.

Med innlagte stopp i kartsamlingen og samlingen for jødisk og hebraisk litteratur, ble vi via mange trapper og avsatser vist rundt i lokalene.

Kartsamlingen gir en historisk oversikt over fagområdene kartografi og historisk geografi. De gamle kartbladene med sin detaljrikdom og sine vakre farger fanget absolutt interesse, og med klenodier som Blaeus 1600-talls atlas forstår man at det her oppbevares verdier som forsvarer lagring i spesiallagede brannsikre og støtsikre esker, skreddersydd det enkelte dokument.

(Sammenleggbar globus til reisen)

Biblioteca Rosenthaliana er en av de største samlinger jødisk og hebraisk litteratur i Europa. Samlingen fokuserer på jødisk historie og kultur i Nederland og Tyskland fra 1600-tallet til i dag, samt jødisk bokhistorie.

Samlingene er ikke til utlån og kan bare brukes på bibliotekets egne leseværelser. Hvert leseværelse har en referansesamling hvor bibliotekar gir søkehjelp og veiledning. Mye av materialet er nå digitalisert og tilgjengelig online.

Tekst Karin-Grete

Bilder Anne-Åse

Folkebiblioteket i Delft

8. juni besøkte vi folkebiblioteket i Delft, eller DOK Library Concept Center som det heter.

DOK ligger en times busstur syd for Amsterdam.

Biblioteket sto ferdig i mai 2007, har 350 000 besøkende årlig. (Befolkning i Delft: 95 000)

Vi tok oss rundt på egenhånd i moderne og fargerike omgivelser!

Medlemsskap på DOK varierer fra 9 EURO til DOK royal abonnement på 60 EURO pr. år. Forskjellige abonnementstyper knyttes til ulike låneprivilegier som f.eks hvor mange enheter du kan låne pr. gang. I tillegg koster selve lånet mellom 1 og 3 EURO. Boksamlingen består av ca. 120 000 bind og en stor musikksamling på 40 000 CDer, 9000 LP-plater og 3000 DVDer.


I biblioteket finnes også en stor og flott barneavdeling med muligheter for spill for barn og egen ungdomsavdeling med stor "romantisk seksjon". DOK Art (artotek) tilbyr utstillinger i DOK Library Concept Center. Her kan medlemmer låne blant 4000 forskjellige kunstverk og fimaer kan eksempelvis leie kunst til utsmykning av egne lokaler. DOK huser og egen kaffebar, teaterscene til bruk for diskusjoner, teateroppsetninger, konserter o.a.

Interessant var det å lese på DOKs websider http://www.dok.info/ etter hjemkomst at deres visjon er å bli det mest moderne folkebibliotek i verden! DOK har bl. a. vært med som pilot i prosjektet TANK U. Dette innbærer at det via flere nedlastingsstasjoner i biblioteket tilbys gratis nedlasting av ulik type informasjon til mobiltelefoner.

Tilbudet er ment å skulle inspirere brukere av biblioteket med nyheter og lesetips, lyd og bilde - ikke bestselgerlister eller andre "mainstream" nyheter: " but suggestions that broaden one´s horizon and get the user in touch with all the beautiful things the library has to offer" (DOK Library Concept Center).

Interesserte kan lese mer her - (lenke fra DOKs websider til artikkel fra 2006...)
http://dutchlibraries.web-log.nl/dutchlibraries/2006/11/tank_u_a_downlo.html

Openbare Bibliotheek van Amsterdam

Openbare Bibliotheek van Amsterdam (folkebiblioteket) kalles bare OBA. Tirsdag 6. juni, mellom klokken 14 og 16, besøkte UBAs ansatte vi denne mye omtalte bygningen. Før omvisningen, presenterte bibliotekdirektør Hans van Velzen biblioteket.

OBA har 120 ansatte som jobber i tre skift. Åpningstidene er 10-22 alle ukedager. I tillegg til hovedbiblioteket er det 27 filialer. I tillegg er det naturligvis lånesamarbeid med andre biblioteker i landet.

OBA (hovedbiblioteket) åpnet i nye lokaler i 2007, etter en ti år lang politisk prosess. Tiden var overmoden for nye lokaler. På det forrige stedet var det ikke lagt til rette for arrangementer. Bygningen har ti etasjer, hvorav syv er åpne for publikum. I syvende finner man en restaurant og en åpen balkong med nydelig utsikt over byen. Bygningen rommer også et teater og et koferanserom. Der finnes studiekamre, stillesone, multimedia-avdeling med blant annet spillmaskiner og store samlinger cder og dvder.

Bygningen er svært lys og luftig, men likevel, hvis jeg forsto omviseren rett, er den en av få miljøsertifiserte bygninger i Europa.

I alt er det 28 500 kvm og 1200 sitteplasser – halvparten ved datamaskiner. Det ligger muligheter for stikkontakter på kryss og tvers i gulvene hvis de ønsker å bygge om.

Siden 2007 har OBA doblet antallet besøkende. Anslag viser at det er 3000 studenter som legger arbeidsdagen til OBA, men kun 5 % av dem som låner. Hovedbiblioteket har for det meste voksne lånere. For de andre filialene er omtrent halvparten barn og unge. Gratisprinsippet praktiseres ikke. Personer over 18 år må hvert år betale 27, 50 euro (fra 2012 30 euro). De kan maksimum låne ti dokumenter per gang. Utlån og innlevering er automatisert. Det er veiledningsskranker i alle etasjer.

Amsterdam er den byen i verden med flest nasjonaliteter (178). Likevel er det en tendens i samlingsutviklingen at man reduserer dokumenter på andre språk. OBA har i alt 3000 tidsskrifter og aviser.

Et lekkert og romslig bibliotek med mange flotte og moderne tilbud, synes jeg.

Kilder: http://en.wikipedia.org/wiki/Openbare_Bibliotheek_Amsterdam [2011-06-15]

Universitetsbiblioteket i Amsterdam

Vi ble tatt i mot av Caroline Godfried som er fagansvarlig for skandinaviske språk og litteratur og vist rundt i bygningen. Her er en av utstillingene:

 

Også trappeoppgangen mot samlingen for religion og teologi var imponerende.

Universitetsbiblioteket i Amsterdam har flere fakultetsbibliotek rundt om i byen. Dette biblioteket inneholdt samlinger for teologi, filosofi, mediefag, teater og arkeologi. De planlegger å flytte sammen alle fakultetsbibliotekene i en større bygning. 

Mye av samlingene er magasinert og må bestilles for å få tilgang. Flere bibliotekarer jobber i magasinområdet og tar seg av disse bestillingene. Et par ganger om dagen legges bestillingene i røde bokser med et nummer og studentene får beskjed om at boka kan hentes. Bøkene lånes ut på utlånsautomat i samme rom. 

Dette rommet vant en designpris i Nederland i fjor.

Om ebøker i Fædrelandsvennen

I går skrev Fædrelandsvennen om dårlig salg og ingen utlån av ebøker i Kristiansandske bokhandler og bibliotek. Arthur fra lesebrettprosjektet er intervjuet og sier at "UiA har kjøpt inn 20 lesebrett av typen Amazon Kindle dx og 20 Ipader, til en total kostnad på 200.000 kroner" og forteller videre at "Amazons utvalg av faglitteratur er begrenset. Bare 20 prosent av de engelske fagbøkene studentene trenger er tilgjengelige i digitalt format. - Men for dem som studerer engelsk eller tysk litteratur er det topp. De får tak i bøkene, spesielt klassikerne".

Faksimile, Fedrelandsvennen 31. mai

Les hele artikkelen i Atekst