Sørlandets litteraturfestival 7. jan.

De 150 mest brukte e-tidsskriftene i 2014

Jeg har hentet tall fra Scholarly Stats, SFX og våre leverandører for å skape en liste over de mest brukte tidsskriftene. Oversikten sier selvsagt også mye om på hvilke område vitenskapelige ansatte og studenter er mest aktive. Den fullstendige listen er lagt ut på Intranettet ved UiA men eventuelle eksterne som er nysgjerrige kan kontakte meg.

Listen er nok ikke helt nøyaktig da noen mindre leverandører mangler, men den gir et morsomt innblikk i aktiviteten og hvordan bruken fordeler seg på våre mange tusen tidsskrifter. Antall nedlastinger for disse 150 tidsskriftene er 60.000 noe som utgjør rundt regnet 25% av de totale nedlastninger fra de over 20.000 e-tidskrifter vi har tilgang til.

Ti på topp

Tidsskrift	Nedlastinger
Tidsskrift for psykisk helsearbeid	1973
Norsk pedagogisk tidsskrift	1738
Journal of Clinical Nursing	1315
Journal of Advanced Nursing	1152
Journal of Consumer Psychology	1085
Journal of Consumer Research	980
Tidsskrift for samfunnsforskning	949
Solar Energy	880
Renewable Energy	837
International Journal of Nursing Studies	825

Fire av tidsskriftene er fra det internasjonale storforlaget Elsevier, tre er norskspråklige  fra Universitetsforlaget/ Idunn, to er fra Wiley og JSTOR og et er bare tilgjengelig via  JSTOR. Det er en god faglig fordeling på syklepleie, marketsføring, samfunnsfag og teknologi.

Tallene vil selvsagt være påvirket av om enkeltartikler er lagt ut som pensum med pekere til forlaget eller bare lagt direkte ut i fronter. Noen statistikk fra nedlastinger fra Fronter har vi jo ikke!

IT-jul i D4

Kildekritikk-modul i rute

Onsdag hadde Reidar og Birgitte en gjennomgang og spørreundersøkelse om Kildekompasset nye Kildekritikk-modul med Dina, Rine og Gidsken fra prosjektets ressursgruppe. Det kom gode innspill fra studentene, som testet hvordan man kan vurdere bøker, artikler, nettsider og leksika ved hjelp av Kildekompasset.no - takk til Hilde, Kirsti og Henry for godt forarbeid.

Vel blåst, Ellen!

Uglandstua var pyntet til fest for Ellen Ø.

Gode ord fra Else-Margrethe, Åse-Lill, Ragnhild Elise, Leif og Anne-Åse.

 Og så ble det bløtkake til alle og fin takketale av vår nyeste pensjonist.

(Foto: Anne-Åse)

Smagebid

KildekritikkFilm - udkast

UB på Nrk #DigitalEksamen

Stjernebretting

Nå er vi i gang.
Jula nærmer seg og flittige fingrer lager julepynt (og bretter purrebrev...)

Takk til Hanne!

Spiserommet var dekket til fest i dag.
Vi takket av Hanne som fra nyttår begynner i ny stilling på UB-Oslo.
Gode ord fra Seunn og Tord. Lykke til!

Seunn og Hanne

4 "lyshus" fra UBA

UiAdag

... med rektor som bibliotekar ;)

12th Nordic Librarian Forum

12. Nordic Librarian Forum i Helsinki…

eller Helsingfors (på svenskJ)

Mest fra Ewelina med litt språkvask og tillegg fra Arthur!

I begynnelse av november (5-7.11.2014) var Arthur og Ewelina på 12. Nordic Librarian Forum i Helsinki. Hvert år inviterer  Elsevier bibliotekarer fra hele Norden til en todagers konferanse. Anne-Åse kalte det «Elsevierdagene» og selvfølgelig var det mye «product placement» og Elsevier markedsførte seg selv men det var ikke det som var viktigste i disse to dagene.

Konferansen begynt på torsdag med en felleslunsj i Hotel Haven. Etterpå var det tid for presentasjoner. Hver taler hadde 45 minutter til å presentere sine ansvarsområde.  Tommy Doyle presenterte Elseviers ny strategi for ebokpublisering. Etter ham hadde  Federica Rossetta en grundig presentasjon om forlagets Open Access Policy. Etter hennes presentasjon var det mange spørsmål fra publikum. Jens Fledelius var den siste som snakket denne dagen. Hans presentasjon gjaldt prosjekterfaring ved bruk av Mendeley (selskapet eies nå av Elsevier) . Denne dagen hadde vi også fellesmiddag i en veldig fin restaurant Sesso.

Den andre dagen handlet stort sett om nye prosjekter hos Elsevier knyttet til forskningsstøtte (av Hesham Attalla og Gemma Hersh). Alle deltakere deltok også i kort workshops om altmetrics (Dvs nye måter å vise synligheten til forskningsartikler) . Til slutt fortalte  Jan Reedijk fra Leiden University om sine erfaringer som redaktør for en av  Elseviers Reference Modules. Konferansen ble avsluttet med felles lunsj i hotellets restaurant.

Den norsk delegasjon var den minste, oss to fra UiA og tre andre (fra UiB, NHH og UiT). Grunnen til det var kanskje for lite kaffepauser? Elsevier hadde planlagt kun 1 pr dag! Heldigvis er finsk kaffe ganske sterk, så for min del var det nok J Arthur var veldig aktiv deltaker og hadde mange gode meninger særlig om Open Access. Vi fikk også anledning til å dele erfaringer med folk fra andre biblioteker i Sverige, Finland og Danmark. Jeg synes at den delen av konferanse var like viktig som innholdet i alle presentasjoner. I følge Sandra fra Elsevier neste år blir det møte i København.

Nå blir det litt om Helsinki. Det var min første gang i Helsinki men jeg er sikker på at det ikke var den siste. Det var veldig kaldt (det hadde ikke gått 12 timers i Helsinki, da jeg måtte kjøpe hansker), så jeg fikk ikke så mange anledninger til å se byen men finnene er veldig hyggelige og snakker perfekt engelsk (de liker ikke å snakke svensk). Finsk design finnes over alt. I de minste kaffebarer får man servert kaffe i kruser og kopper som er «Made in Finland». Veldig fin måte å markedsføre og presentere seg selv. Maten var også god. Fra mine observasjoner: det ser ut som at det finske kjøkken er en slags blanding av både nordisk (fisk, fisk, fisk) og russisk mat, men kanskje Arthur kan si litt mer om det.

Arthur tilbrakte helgen  i Helsinki og rakk en fin teaterforestilling i det Svenske teateret, dagsutflukt til den gamle trehusbebyggelsen i Porvoo (Borgå) og noen museumsbesøk.  Synes det er spennende med det svenskspråklige Finland med egen avis: Hufvudstadsbladet, svenske gateskilt og teater. Antallet finner med svensk som morsmål  ligger nå på 6-7% med store regionale variasjoner. Det er ingen tvil om at svensk som likestilt nasjonalspråk er under press og det er en viss bevegelse for å avskaffe obligatorisk svensk i skolen (j.fr. nynorsk hos oss.)

Arthur & Ewelina

Digital tilstand

Digital kompetanse
I UiAs strategi står det at institusjonen i økende grad skal ta i bruk ny teknologi i undervisning, veiledning og evaluering. Som en satsning ønsker UiA å tilby kurs i Digital kompetanse for nye studenter. Da informasjonskompetanse er en sentral del av digital kompetanse har UB, ved undertegnede, vært involvert i utarbeidelsen av en søknad til Norgesuniversitetet, som skal bidra til at studentene enklere kan "benytte og forstå hvordan digitale muligheter påvirker arbeidsliv og egen studiehverdag".

Konferanse

Nærmere to hundre UH-ansatte deltok på Norgesuniversitetets jubileumskonferanse Digital Tilstand 3-4. november. Det vanket både ris og ros til rådgivningsorganet, som i år fyller 10 år, og som hører inn under Kunnskapsdepartementet.

I tillegg til å finanisere utviklingsprosjekter ved universiteter og høgskoler mht pedagogisk bruk av IKT, skal NUV også styrke samarbeidet mellom høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet "gjennom bruk av læringsteknologier." På konferansen ble resultatene fra Digital Tilstand presentert, der det bl a annet framkom at

• 98 % av studentene har bærbar pc og hele 92 % smarttelefon - men teknologien er ikke godt nok implementert i undervisningen
• fagansatte sier bruk av IKT i undervisningen kan bidra til økt egenaktivitet, variert og økt læring hos studentene
• sosiale medier øker sterkt blant studenter - men brukes mindre av ansatte - på twitter spurte man seg hvordan man kan bruke studentenes mobile enheter i aktivt læringsarbeid

Twitter #nuvjub

• @susanneanette: Det er store muligheter knyttet til bruk av smarttelefoner i UH, men dette er ikke godt nedfelt i strategier eller retningslinjer. 
• @Norgesuniv: For 5 år siden var det digitale universitet det samme som å bruke PowerPoint, sier @SeunnST
• @ingercarin Vi trenger diskusjoner om gode pedagogiske digitale vurderingsformer sier @SeunnST
• @susanneanette Trenger @Norgesuniv å utvide "vennekretsen" med en ekspertgruppe av teknologitvilere og fritenkere, spør Kine Dørum 

Mer her om hvilke utfordringer UH-sektoren står overfor og hvilken rolle Norgesuniversitetet bør spille i framtiden.