Nye nettsider mot lansering

I over et år har det vært jobbet med nye nettsider for Universitetet i Agder. Nå er det kun få dager igjen til lansering.

Ikke 100% ferdig, men tydelig knapper og ny plassering av
Oria-søkefelt er blant de største endringene.

e

Tirsdag 4.mars blir nye nettsider og design lansert, og det blir uten tvil en stor forbedring fra de gamle. Universitetsbibliotekets nettsider er kopiert i struktur og innhold, men forsiden er bygget om. Designet er basert på brukerstatistikk og en undersøkelse intern på UB. Innhold som er lite bruk er fjernet og annet løftet frem. UBs arbeidsgruppen har jobbet intens siste uken for å få lagt inn lenker på nytt og kvalitetssikret norsk og engelsk versjon.

De to siste årene har mobiltraffiken på uia.no mangedobbelt.
Nå skal alt være tydelig og lesbart også fra smarttelefoner.
Prøv selv ved å gjør nettleseren mindre. 

Mobiltilpasningen gjør at vi i første omgang må fjerne kampanjefelt og facebookfeed fra forsiden, men helt nederst på alle uia-sider er det lenke til UiA-kanaler på Instagram, Facebook, Twitter m.m.

Siden UBs nettsider er plassert et annet sted i hovedstrukturen, er innholdet løftet frem på forsiden

Klikk på bildene hvis du allerede nå vil se hvordan de nye nettsidene er utformet. Tirsdag 4.mars er det dette som møter studenter og ansatte på uia.no. For de som måtte lure er bildet i banneret hentet fra Campus Grimstad.

Seminarsamling i Istanbul

Første helgen i februar var det ny samling med samarbeidsprosjektet fra Kimep-universitetet (Kasakhstan) og UiA. Denne gangen i Istanbul.

Elleve fra Kimep, Kasakhstan og fem fra UiA møttes for
tredje gang, denne gangen i Istanbul.
Foto: arthurs kamera, ukjent fotograf

Prosjektets hovedformål er å etablere tre mastergradsemner på Kimep innen nye markeder og bedrifterssamfunnsansvar. Sammen med kolleger på Kimeps bibliotek er vår rolle først og fremst å kartlegge relevant litteratur og evaluere elektroniske ressurser som skal inngå i kursene. I tillegg har også undervisningsopplegg rundt kursene blitt en av erfaringsutvekslingen. Kildekompasset er trukket frem som en åpen nettressurs våre kolleger i øst kan benytte seg av. Vi har jobbet med dyktige kolleger fra Kimeps bibliotek på epost og skype i løpet av prosjektperioden, men det er veldig hyggelig å kunne samles på seminar med jevne mellomrom. 

Fra seminaret
Foto: Arthur

Samlingen i Istanbul hadde fokus på kursinnholdet til de tre emnene og forskningsprosjekter som de faglige fra respektive institusjoner samarbeder om. Fem av vårens mastergradsstudenter fra Handelshøyskolen ved UiA jobber med Kasakhstan-relaterte tema, som statlige oljefond og økonomiske ringvirkninger av ressurstilgang. To gjesteforelesere, begge fra Istanbul, var invitert til å gi en innføring i dagens politiske og økonomiske situasjon. Det har den siste tiden vært en del politiske protester og uroligheter i Istanbul. 

Lenge før stavkirker ble satt opp i Norge sto Hagia Sofia
ferdig i Istanbul i 537. Flere tusen arbeidere (slaver) skal
brukt kun få år på ferdigstillelsen. Foto: Arthur

Programmet var innholdsrikt hele helgen vi var samlet, men vi rakk et besøk blant annet museet Hagia Sofia, opprinnelig bygget som kirke i år 537 og senere gjort om til moské. Byggverket står nå på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Flott byggverk, god plass. 

Arthur og Henry

Norske e-bøker på Kindle

Achehoug og Cappelen Damm åpnet i 2013 opp for å kunne lese e-bøker på det populære lesebrettet Kindle. Man kan kanskje si at: Amazons Kindle er de facto-standarden for ebøker.

• Achehougs brukerveiledning
• Cappelen Damm om e-bøker på Kindle

For et par år siden initierte Universitetsbiblioteket, i samarbeid med med UiA-programmet Læringsarena 2020 et forskningsprosjekt, der 90 studenter leste bokpensum som digitale filer på nettbrettet iPad og lesebrettet Kindle DX. Resultatet var overraskende: Over halvparten av studentene foretrakk å lese pensumbøker på papir (Olsen, Langseth og Kleivset 2013). Grunnene til dette kan være flere. En forklaring kan være at studenter allerede har godt etablerte lesestrategier på papir, de kan også ha opplevd tekniske problemer, eller studentene kan ha oppfatta leseforståelsen som bedre fra papir enn fra skjerm.

I følge forsker A.K. Pughs er lesing en prosess der man ubevisst, fritt og sømløst varierer mellom ulike lesestiler. Når man setter i gang en leseøkt, blar man i boka, man kan skumme noen sider eller avsnitt, man søkeleser kanskje etter et bestemt emne, man kan nærlese teksten, kanskje må man bla litt igjen, for å skjønne sammenhengen. Man streker under noe man synes er viktig, eller man noterer i margen. Mange opplever det som utfordrende å skifte sømløst mellom lesestiler på brett. Lesing på brett synes å egne seg best til ren gjennomlesing av en tekst.

Men hovedfunnet vårt var at studentene sa "Ja takk, begge deler" - de to medietypene utfyller og beriker hverandre. UB tilbyr 400 000 e-boktitler og låner ut Kindle-lesebrett myntet på akademisk litteratur til studenter og ansatte.

• Vitenskapelig artikkel
• Powerpointpresentasjon av prosjektet

Ragnhild Kristine 50-år!

Gratulasjonene var mange da vi feiret Ragnhild Kristines 50-årsdag i 

Ugland-stua (Campus Grimstad) i dag. 

Konferansen Se og les i Bergen

Konferansen SeOgLes ble arrangert av Bergen Offentlige Bibliotek på Scandic City Hotel 3-5 februar. Arrangøren åpnet også bibliotekdørene sine for 350 bibliotekarer, lærere, forskere og mandag kveld til tapas og godt drikke mellom bokhyllene,  Marvin Halleraker med band var der, og forfattere Bjørn Sortland og Tyra Teodora Tronstad. Biblioteket ble en felles mingleplass for konferansedeltakerne der man kunne treffe kjente og bli kjent med flere som er opptatt av barn og bøker.

Vi var flere fra Agder på konferansen, og samtalene med Barb, Hege (fra fylkesbibliotekene) og Karoline, Marthe, Hanne og Turid fra Kristiansand folkebibliotek var lærerike og humørfylte. Bergen Offentlige Bibliotek har hele 1000 arrangementer, små og store, årlig og ansatt sin egen litteraturformidler, poet Erlend O. Nødtvedt, som ledet oss gjennom de tre konferansedagene med stødig hånd.

Eksempler på tre høydepunkter for undertegnede:

• Illustratør Hilde Kramer snakke om sin kunstneriske prosess og samarbeid med forfattere.
• Forsker Anne Håland fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger snakket om "modelltekster" - har nettopp skrevet doktorgrad om emnet.
• Forfatter Bjørn Ersland snakket om hvordan det at han skriver faglitterære bøker også gjør noe med hvordan han skriver skjønnlitteratur. Det er en trend nå at det gis ut flere faglitterære bøker for barn, eller bøker som er begge deler på en gang.

Elise Seip Tønnessen holdt foredrag på konferansen om elektronisk litteratur, som hun forsker på, UiA-forskere Agnes Margrethe Bjorvand og Svein Slettan deltok også på denne innholdsrike konferansen. Mer informasjon om foredrag, temaer og diskusjoner fins på Twitter SeOgLes.