Boklanseringer neste onsdag og torsdagSørbok

Neste onsdag, 3. juni 11:30 blir det lansering av boken "Å forske blant sine egne". Boken har bidrag fra min tidligere veileder Paul Leer-Salvesen og Pål Repstad. Regner med at dette blir en spennede lansering.

Bilde hentet fra hoyskoleforlaget.no

Les mer om boken her





Torsdag presenterer Paul Leer-Salvesen sin nye bok "Forsoning etter krenkelser". Dette er et spennende område som forfatteren har meget god kjennskap til. Anbefaler dem som har mulighet å få med seg denne presentasjonen.

Bilde hentet fra fagbokforlaget.no


Les mer om boken her

Brev från kolonien

Siv og jeg deltar i år på kurset i universitetspedagogikk, og siden fredag har vi vært på UiA sitt kloster på Metochi, Lesbos. Kurset begynte allerede før jul med en 2-dagers samling i Byglandsfjord. Det var også en samling i april, og siste del av kurset er en ukes opphold her på Metochi. Det faglige opplegget har hatt stor spennvidde, fra veiledning av studenter, bruk av case i undervisning, studenters strategi og bruk av motivasjon. Vi har altså mange interessante forelesninger som vi kan jobbe videre med i vår egen hverdag på biblioteket. 

Ellers er rytmen på Metochi slik vi kjenner den fra tidligere, med siesta midt på dagen som lader en opp til ettemiddagsøkten. Været er upåklagelig, og det har blitt litt tid til både solbading og hyggelige samtaler med resten av reisefølget. I kveld sitter vi å forbereder en 10 minutters forelesning som vi skal holde i morgen. Den blir filmet, og vi får (endelig) mulighet til å se oss selv foran klassen. 

Mer om oppholdet og kurset finner du på nettsidene til PULS (Pedagogisk utviklingssenter)

God pinse!

Foredrag om maskulinitet og nynazisme

I disse dager florerer det av interresante foredrag på UiA. I dag har jeg vært på et spennede foredrag med mannsforskeren Michael Kimmel. Jeg fikk med meg forelesningen om nynazister og rasister i Sverige og USA. Et par forskjeller hadde utmerket seg i Kimmels forskning av denne gruppen. For eksempel var det ikke ideologien som drev de svenske nynazistene, men snarere et ønske om å høre til. Grunnen til at valget falt på gruppen som var nynazister kunne være at denne gruppen var skumlest, og dermed var tryggere å være med i enn å være mot, eller at den hadde de beste festene.

I tillegg var aldersforskjellen mellom dem som hørte til det svenske nynazistmiljøet og det amerikanske betydelig. Mens de amerikanske mennene var i 20-30 års-alderen, var de svenske unge gutter på vei ut av miljøet i en alder av 13-16 år.

Kvinnebevegelsen blir fremstilt som lesbiske og mandige kvinner som er ute etter å ta maskuliniteten bort fra menn.

Kimmel er selv jødisk og satte opp regler sammen med sine amerikanske intervjuobjekter for å forhindre at hans egen familie skulle utsettes for fare. Selv møtte han opp en time før tiden for å kunne parkere et stykke fra møteplassen og spasere det siste stykket. Intervjuobjektene forlangte at han ikke fikk bruke båndsopptaker fordi de fryktet en ”undercover” FBI-agent. Målet med denne forskningen var å prøve å forstå disse mennene og hvorfor de befant seg i disse gruppene.

Rasistbevegelsen i USA er en motstand mot at maskuliniteten blir tatt fra hvite amerikanske menn. Deres maskulinitet trues av andre mennesker som er ”for maskuline” eller ”ikke maskuline nok”.

Kvinnebevegelsen blir fremstilt som lesbiske og mandige kvinner som er ute etter å ta maskuliniteten bort fra menn.

Det amerikanske idealet for maskulinitet er å være sterk og uavhengig. Mens kvinner feirer utdrikningslag som en fest er det en mer ”begravelsesaktig” stemning over mennenes ”siste fest”. Allikevel har forskning vist at gifte menn er lykkeligere enn de single. Samtidig som at de gifte kvinnene faktisk er mindre lykkelige enn sine single medsøstere…

¨Rasistbevegelsene i USA deler seg i to hovedgrupper. Den ene fokuserer på et tradisjonelt familieliv der kvinnen er hjemme og passer barn og lager mat. Hun skal ikke ha utdannelse eller jobb. Maten hun lager skal være tradisjonell ”hvit” (de som lurer på hva ”hvit” mat er kan finne oppskrifter på rasistorganisasjonenes nettsider). I tillegg holdes barna ofte hjemme og får undervisning der, slik at de skal slippe unna multikulturalismen på de offentlige skolene. Noen av de rasistiske miljøene argumenterer med at hvite barn har blitt en minoritet ved de moderne offentlige skolene. Dermed er disse barna utsatt for mobbing.

Forelesninger som podcast

Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Lillehammer og Universitetet i Oslo er de første i Norge til å få egen kanal på iTunes. De tre skolene starter et samarbeidsprosjekt der de skal publisere lyd og videoopptak fra forelesninger. Opptakene kan lastes ned og gjøre undervisningen mer tilgjengelig. Les mer på NRKbeta

Illustrasjon hentet fra Universitetet i Zürick

Kvasir 3.0?

5. mai lanserte Kvasir sin nye søkeside. Dette er et samsøk av bilder, nettsøk osv. Ved å klikke på de forskjellige "flippene" kan man velge å bare se en av disse kategoriene.

Et kjapt søk på "universitet" gir treff i både nyheter, bilder, videoer og mye mer.

Din Side har anmeldt den nye søketjenesten her.

Sosiale medier

I dag har jeg vært på et veldig interessant og lærerikt seminar om valg og sosiale medier ved UiA.

Bruken av sosiale medier har ekspoldert i Norge med 1, 5 millioner nordmenn på Facebook, og mange tror vi vil merke Obama-effekten også her i landet ved høstens valg. På dette seminaret fikk vi gode innlegg om "Hva sosiale medier er?" "Hvordan sosiale medier endrer mediebildet" og "Politikernes erfaringer ved å benytte sosiale medier"

Under den første bolken viste Trond Madsen, rådgiver i Dale+Bang PR hvordan Obama vant presidentvalget ved hjelp av intelligent bruk av sosiale medier. Obama i alle kanaler, alle sosiale nettverk som finnes. Men Trond Madsen advarte mot troen på at sosiale medier fortrenger viktigheten av andre medier, TV. Man vinner ikke valg uten å kunne mestre TVmediet, og brukte nettfenomenet Howard Dean som eksempel på det.

Men det er altså Obama som er kongen av sosiale nettverk. Han mobiliserte 3 millioner enkeltindivider (som igjen donnerte 3 milliarder til kampanjen kr via nettet - brukt til reklametid, på TV). Det Obama skjønte var at nettet bare var en ikke er en talerstol for hans budskap ut, men at de sosiale tjenestene involverte folk, det ble skapt dialog og samhandling.

Under delen "Hvordan endrer sosiale medier mediebildet" holdt sjefredaktør og mediespaltist (medieblikk som også trykkes i Fvn hver lørdag), Svein Egil Omdal et interessant foredrag. Han viste bl annet hvordan den sosiale nettstedet Twitter danket ut f eks BBC under de dramatiske scenene rundt hotell Taj Mahal i vinter
Omdal snakket også om hvordan aviser har vært "ordstyrere" for folkemeningen i over to hundre år, men at nå teknologien viser en annen vei. Hvis man f eks irriterer seg over en sak i 2009 så er det flere og flere som starter en protestgruppe på Facebook, istedet for å skrive leserinnlegg. Og kanskje er dette mer effektivt også?

Omdal gjorde oss oppmerksomme på gratisverktøyet Cover it live (coveritlive.com) som gjør at man kan rapportere direkte. Dette verktøyet har vært omdiskutert når det har vært brukt av journalister som rapporterer fra rettsaker. Omdal benyttet seg mye av Twitter selv, for å holde seg faglig oppdatert, men reflekterte også over at slike raske meldinger på en måte "krymper" språket vårt.

Omdal avsluttet med at vi i 2009 har en helt annen medievirkelighet enn bare for noen få år siden, og at dette vil prege også høstens valg. Men han trodde ikke på noen revolusjonerende menge bruk av sosiale verktøy av politikerne. Til det er de sosiale mediene for nye.

To andre som vektla betydningen av å være på nettet, på de sosiale arenaene var Hilde Moi fra Fedrelandsvennens Oslokontor og Christian Stavik, sjefredaktør i Kristiansand Avis. Moi viste hvordan hun som journalist fulgte med politikere som blogger, twitrer og er på Facebook, og viste at de som er aktive her også i større grad får presseoppslag og forespørsler om å delta på debatter i tv og radio. Stavik viste hvordan nettavisen Kristiansand Avis lykkes med å nå ut til leserne blant annet ved å benytte seg av blogger og sosiale nettjenester.

Første runde med Libqual

Studenter og ansatte fikk i dag e-post med invitasjon til å delta i vår brukerunderøkelse - et eksperiment som ikke har vært gjennomført i så stor skala ved UBA før. Det store spørsmålet blir - hvor mange svarer på undersøkelsen? Statistisk sett kan man ikke forvente mer enn mellom 10 og 20% ved slike undersøkelser, så hvis vi f.eks. får 1000 tilbakemelding skal vi være godt fornøyd.

Markedsføring

For å sette litt fokus på Libqual (kampen om oppmerksomheten er hard og hensynsløs) har vi laget noen rollups som skal settes opp i bibliotekene. Dessuten får vi nye bokmerker for anledningen, med samme design. Disse kan deles ut forløpende, gjerne som erstatning for de vanlige hvor det er mulig. Vi legger kraftig fokus på premiene, som er en iPod touch og gavekort på Sørbok.

Ellers kan jo følgende fraser benyttes i skranken:

-Så du spørreundersøkelsen vi sendte deg fra biblioteket?
-Har du lyst til å vinne en iPod?

-osv

Ellers minner jeg om at norsk og engelsk informasjon om Libqual ligger på uia.no/libqual