Hanne Ørstavik på UB

Sterkt om #begjær av forfatter Hanne Ørstavik på UB torsdag 30. januar. Kudos til stolbærende UBArrangerer! #FulltHus!

Læringslivet

Årets Agderkonferanse "Læringslivet" samlet sentrale aktører i både næringslivet og offentlig sektor på Kilden tirsdag 28, januar

#Selfie #Erna #Helle #Teknologi

Konferansen Læringslivet hadde som mål å “belyse utfordringer og muligheter knyttet til kompetansebehov og kompetanseutvikling i landsdelen.” Foredragsholdere var bl a NHO-sjef Kristin Skogen Lund, statsminister Erna Solberg, KS-leder Gunn Marit Helgesen og LO-sekretær Trude Tinnlund og Soulaima Gourani. I år var også UiA med som arrangør, og et stort antall ansate og studenter var blant de 500 deltagerne på konferansen.

Direktør Kristin Wallevik fra Agderforskning vektla betydningen av å: 

for møte utfordringene relatert til levekår, kompetanse og arbeids- og næringsliv, må kompetanse forstås i et helhetlig perspektiv

Agderforskning har derfor gitt ut rapporten "Sørlandets kompetanseutfordringer" av forskerne Elisabet S. Hauge, Randi Wærdahl, Romulo Pinheiro, Kathrine Bakke og Barbara Zyzak, der man
sammenstiller eksisterende forskning på  levekår, arbeids- og næringsliv og utdanning. I rapporten heter det:

Det er ikke slik at vi kan identifisere mangelen på et visst antall for eksempel rørleggere, sykepleiere eller ingeniører i et 15 årsperspektiv. Alle kjernekompetanser (...) må styrkes for å bygge oppunder den fleksibilitet og omstillingsevne som forventes med dagens endringstakt. Disse er: 

• Læringskompetanse – relatert til det kognitive
• Forandringskompetanse – relatert til det kulturelle
• Relasjonskompetanse – relatert til det sosiale
• Meningskompetanse – relatert til det analytiske

Det "Å lære å lære" gikk som en rød tråd gjennom konferanseinnleggene, selv om jo Agder Energi gjentok sin bekymring for at unge mennesker ikke velger teknologiske og matematiske utdanningsløp.

Det var inspirerende å høre rektor ved Arendal Internasjonale Skole snakke om dette via skjerm på konferansen. Både statsminister Erna Solberg og NHO-direktør Kristin Skogen Lund holdt fram nærlingslivet som læringsarena, men på spørsmål fra Fædrelandsvennens kulturredaktør Karen Kristine Blågestad om man egentlig trengte Universitet i Agder i framtida, gikk ikke Skogen Lund for full nedleggelse av UiA. Les mer om det som ble sagt og tenkt og diskutert, og se bilder fra Agderkonferansen her.

Faglunsj - januar

På dagens faglunsj orienterte Henry om konferanser dette semesteret. Hilde orienterte om Grunnlovsuka ved UiA, og Arthur snakket om publiseringskanaler.

Sjekkliste for Open Access tidsskrifter:

• Sjekk ud om tidsskriftet er godkjent - NSD 
• For Open Acess-tidsskrifter - Sjekk DOAJ - (frivillig open access) Directory of open access journals 
• Bealls list (en person - avdekker svindelforlag, litt kontroversiell)
• Sjekk også Open Access Schorlarly Publishers Associations 
• Sjekk avgiften for publisering 
• Hvordan er Impact Factor
• Nivå 1 eller nivå 2 
• Sjekk policy for deponering i AURA - Sherpa/Romeo

Eksempel på verktøy: 

- Google Scholar Metrics
- ISI Journal Citiation Reports

- deler mine notater over fra møtet -føy gjerne til, eller trekk fra...Arthur&Co...

Biblioteket : Jacob Aalls studie- og arbeidsrom

Ved Universitetet i Agder har bygningene fått navn etter historiske personer, de fleste med tilknyting til landsdelen. Bygget som rommer Universitetsbiblioteket, studentservicesenteret, IT-seksjonen, Drift, og snart PULS, har fått navnet: Jacob Aalls hus, etter nasjonsbyggeren, jernverk- og godseieren Jacob Aall  (1773-1844), som holdt til på Nes Jernværk ved Tvedestrand. 

At nettopp bygg D, med sine støttetjenester, studierom, medielab'er, datalab'er og en rekke undervisningsrom og lesesaler, og bibliotek bærer Aalls navn, passer bra når man ser bilde av og leser om viktigheten av Aalls eget bibliotek og "hovedkvarter" i den nye boka om Jacob Aalls, som er ført i Arild Stubhaugs penn. Biografien har fått gode anmeldelser. Morgenbladets Lasse Mittun kaller boka "bunnsolid" og "et imponerende løft." Men legger så til: "Til den nye generasjonen biografer er man likevel fristet til å spørre om de ikke kunne spekulert litt mer?" 

Jacob Aalls bibliotek og arbeidsrom på Nes jernverk ved Tvedestrand.

Lansering av Oria - noen refleksjoner og litt statistikk

Nå har det gått litt over 2 uker siden vi lanserte Oria. Alt tatt i betrakting synes jeg det har gått meget bra. Takk til alle for stor innsats. Det er likevel ikke tvil om at Oria fortsatt lider av en del svakheter, BIBSYS har i stor grad fulgt opp meldinger og løst problemer ganske raskt men en god del gjenstår. 

Vi har nå ca. 30 meldinger om store og små feil, svakheter og spørsmål knyttet til Oria. En del av dette er kanskje preget av at vi som bibliotekarer graver oss litt for dybt i detaljer. Vi må nok regne med at en komplisert tjeneste som Oria aldri helt blir ferdig. Litt som Google vil vi vel heller aldri ha en helt fullstendig forståelse av hva tjenesten inneholder!

Jeg har sett litt på bruken av tjenesten siden lansering 6. januar. Foreløpig ligger bruken på ca. 4000 søk om dagen fra mandag til torsdag med et fall på fredag slik at en kan avlese aktivitetsnivået hos studenter og ansatte ganske godt. I figuren nedenfor kan se aktiviteten fra 12 - 18 januar. Antall treff pr. søk og responstiden er også med. Det er jo betryggende at responstiden er lavest når aktiviteten er høyest!

Lenketjeneren SFX gir også en masse spennende informasjon om hvordan våre studenter og ansatte bruker de elektroniske tjenestene. Noe som er helt nytt er at vi kan se hvor de kommer fra når de skal laste ned tidsskriftartikler og e-bøker i fulltekst.  Det har vært en vedtatt sannhet at Google er det viktigste verktøyet for søk blant studenter. Statistikken hos oss viser noe annet når det gjelder bruk av våre lisensierte ressurser. Listen nedenfor viser at Oria (Primo) er desidert viktigst. Helt på topp kommer metadata fra Idunn og Google kommer først på syvende plass. Katalogdata fra BIBSYS og metadata fra ISI WoK og Scopus kommer også blant 10 på topp.

Source	Requests	Clickthroughs
primo3-Article-idun	427	291
info:sid/sfxit.com:kbmanager	268	164
primo3-Article-gale_ofa	261	214
primo3-Article-wos	220	188
primo3-Article-tayfranc	176	118
primo3-Article-scopus	133	103
info:sid/google	102	98
primo3-Article-sciversescie	95	65
primo3-Journal-BIBSYS_ILS	73	27
info:sid/sfxit.com:azlist	71	59

Når det gjelder nedlastinger er bildet slik:

Target	Clickthroughs
IDUNN_NO	300
ELSEVIER_SD_SCIENCE_DIRECT_COMPLETE	176
EBSCOHOST_BUSINESS_SOURCE_COMPLETE	163
TAYLOR_FRANCIS	154
EBSCOHOST_ACADEMIC_SEARCH_COMPLETE	147
PROQUEST_MEDICAL_LIBRARY	81
SPRINGER_LINK_JOURNALS	69
DOCDEL_BRUBEST_ASK_LOCAL_LCL	63
DOAJ_DIRECTORY_OPEN_ACCESS_JOURNALS	62
EBRARY_ACADEMIC_COMPLETE	57
WILEY_ONLINE_LIBRARY	57
EBSCOHOST_CINAHL_PLUS_WITH_FULL_TEXT	54

Også her er Idunn på topp. Fulltekstdatabasene fra EBSCO ligger høyt oppe sammen med de store tidsskriftforlag. E-bøkene er godt synlig i Oria og en kan se at Ebrary er mye brukt. Brubest kommer også inn på listen.

Ny form på bibliotek-kurs for BAstudenter i Humaniora og pedagogikk

UB-kolleger Hilde og Siv hadde ideen om å samle alle BA-studenter ved fakultetet til en forelesning i Søkestrategi, kildebruk, kildekritikk, sitering og referansehåndtering. Kurset er ikke obligatorisk, allikevel møtte det opp over 100 på teori-biten av kurset i dag. Takk til forskerne/faglærerne som har anbefalt kurset ved fakultetet. Det blir spennende å se om det er mange som melder seg opp til de fagvise workshopene.

Forskningsbaserte svar om e-bøker som pensum på brett

Jeg fikk nettopp dette spørsmålet av en påtroppende student, og svarer også her på bloggen, om det er andre som har lignende spørsmål rundt dette med e-bøker eller p-bøker når man leser pensum.

Skal jeg fortsette å kjøpe papirbøker eller gå over til lesebrett? Dere ved UB gjennomførte en undersøkelse på området, og jeg tenkte derfor at det ville være smart å høre med deg) Jeg lurer altså på: 

1.  Kan en kjøpe og laste alle (eller de fleste) pensumbøkene/kompendiene en benytter på UiA inn på et lesebrett?
2. Er det fortsatt marked for tradisjonelle lesebrett (f.eks. kindle), eller kan en like gjerne gå for en iPad/tablet?
3. Hvilke typer brett/tablets kom godt ut i deres undersøkelse? 

Svar: (kom gjerne med refleksjoner, tilføyelser eller annet :)

Spørsmålet ditt er betimelig: Utviklinga av informasjonssamfunnet går unna: Fra skriften ble oppfunnet til oppfinnelsen av boka, gikk det 4.300 år, fra boka til trykkekunsten 1.150 år, fra trykkekunsten til oppfinnelsen av internett var det 524 år, fra internett til søkemotorene nitten år, fra søkemotorene til Googles relevans-ranking gikk det kun sju år (jf bokhistoriker Robert Darnton).

1. Framtiden er digital (og analog). På kort sikt skal det gå an å laste ned kompendier digitalt (mer er usikker på om det er fra i år i alle fag, eller at det kan ligge et lite stukke fram i tid, noen som vet?)
   I forkant av UBs lesebrettprosjekt undersøkte kollega Arthur N. Olsen i hvilken grad bokpensum var tilgjengelig som e-bøker, og kunne skaffes til UiA - Han fant at ca kun 20 prosent av pensum var tilgjengelig elektronisk. Dette viser også en undersøkelse som er sitert i siste nummer av Forskerforum. Ved norske universiteter er 75 prosent av pensum papirbasert.
2. Jeg vil si at det fortsatt er marked for Kindle lesebrett. Men min anbefaling vil her være å kjøpe et nettbrett (m/tastatur) - som man kan bruke til så mye mer enn å lese på, og så heller låne en Kindle DX ved UB (og evt kjøpe et lite e-blekk-brett, om man finner ut om man heller foretrekker det siden). 
3. I vår undersøkelse fant vi ikke at studentene kommenterte store forskjeller i leseopplevelsen på de to brettene (utenom at Kindelen kan man lese på ute i sola).

Over halvparten av studentene i vår undersøkelse foretrakk å lese pensumbøker på papir (Olsen, Langseth og Kleivset 2013). Grunnene til dette kan være flere. En forklaring kan være at studenter allerede har godt etablerte lesestrategier på papir, de kan også ha opplevd tekniske problemer, eller studentene kan ha oppfatta leseforståelsen som bedre fra papir enn fra skjerm. I følge forsker A.K. Pughs er lesing en prosess der man ubevisst, fritt og sømløst varierer mellom ulike lesestiler. Når man setter i gang en leseøkt, blar man i boka, man kan skumme noen sider eller avsnitt, man søkeleser kanskje etter et bestemt emne, man kan nærlese teksten, kanskje må man bla litt igjen, for å skjønne sammenhengen. Man streker under noe man synes er viktig, eller man noterer i margen. Mange opplever det som utfordrende å skifte sømløst mellom lesestiler på brett. Lesing på brett synes å egne seg best til ren gjennomlesing av en tekst.

Leseforsker Anne Mangen, ved Universitetet i Stavanger undersøkte nylig hvordan en gruppe elever på tiende trinn skårte på leseforståelse, etter at halvdelen hadde lest på pc, mens den andre gruppen hadde lest på papir. De som hadde lest på papir, skårte signifikant bedre enn de som hadde lest på pc. Leseforskeren påpeker at dette funnet er i samsvar med andre undersøkelser.

Svaret på spørmålene blir (ennå en stund) Ja, takk begge deler! E-bøkene, og e-pensum (som det forhåpentligvis vil komme mer av framover) erstatter ikke nødvendigvis papirbøkene. Et eksemplel på dette er at når tv-apparatene inntok norske stuer, mente enkelte at radioens dager var talte. Men i dag har vi radio tilgjengelig i alle rom, i bilen, på jobb, på pc og smarttelefon. Antall radiokanaler har vokst kraftig de siste tiårene. Forsvant radioen ville den bli dypt savnet. Det samme kan man si om papirboka. Det at e-bøker blir en stadig mer tilgjengelig teknologi, er en god utvikling. E-bøker er mer tilgjengelige, enklere å lagre og gjenfinne. Men e-boka vil ikke erstatte p-boka. Ifølge bokhistoriker Robert Darnton har det aldri vært utgitt flere papirbøker enn i våre dager. Lite tyder på at den trenden vil snu med det første.

Er det noen som har kommentarer eller refleksjoner rundt dette?

Oria-kurs

Fullt hus på Oria-kurs for forskere i 10. januar. Hilde Daland holdt en grundig og oversiktlig gjennomgang for de 33 oppmøtte. Forskerene hadde gode spørsmål og kommentarer som vi tar med oss tilbake til UB. 

@UBAgder på Instagram

Etter initiativ fra Henry er UBA fra i dag på Instagram - @UBAgder. Om du som UBA-ansatte ønsker tilgang til kontoen og legge ut bilder - ta kontakt! Det fins også ei Facebookgruppe man kan bli medlem av om man ønsker å publisere i #SoMe på vegne av UBA. For de av dere som er på Instagram - følg gjerne kontoen @UBAgder. Bildene kan også til enhver tid ses her. 

En utfordring er hvordan man håndterer flere kontoer samtidig (som er av betydning i denne sammenheng, da de fleste av de som skal benytte denne kontoen også har en annen konto fra før). I følge blogginnlegget: How to manage multiple instagram-accounts: tilbys det ingen god løsning der man enkelt kan svitsje mellom to kontoer - når det gjelder opplasting av bilder:

"Unfortunately, Instagram doesn’t have a native function that makes running multiple accounts all that easy – the official app still doesn’t even allow multiple profile sign-ins from any outside app either".

Her er en film som kan være oppklarende:



Tips ang. Instagram for bedrifter - tips og her er noen flere tips :-)

Bruk også gjerne emneknaggen #UBAgder når du legger ut bilder på Instagram:

Kom gjerne med tips, kommentarer og spørsmål.