Vinterkonferansen 2010

Det store temaet på årets vinterkonferanse var Google Scholar (GS). Er GS stuerent eller ikke? Hvordan måles GS opp mot de tradisjonelle bibliotekbasene?

Jared Howland fra Brigham Young University har sammen med en del av sine kolleger forsket på Google Scholar og hvordan den måles mot treff i tradisjonelle bibliotekbaser. Howland holdt et foredrag om dette under tittelen "How scholary is Google Scholar?"

Undersøkelsen baserte seg på boolske spesialsøk laget av 7 fageksperter fordelt på ulike fag i anbefalte databser. De gjennomgikk de 30 første treffene for å se hvor mange av disse de fant igjen i Google Sholar. DE ferdige trefflistene ble levert tilbake til fagreferentene som skulle vurdere treffene etter flere kriterier. Blant annet hvor akademiske artiklene var, hvor relevante og hvor egnede de var. Disse kriteriene gav ulike poengsummer. Da disse poengene var talt opp viste det seg at Google Scholar var 17% mer vitenskaplig enn de tradisjonelle bibliotekbasene.

Sjansen er altså størst for å finne vitenskaplige artikler i Google Scholar, men ikke uten svakheter. Blant annet er bedre avgrensingsmuligheter et savn i GS.

En fordom som ble tilbakevist er at Google Scholar er svakere på humanistiske fag enn realfag.

Konklusjonen er altså at Google Scholar er et godt sted å starte, men ikke enerådende på "informasjonsmarkedet". For å få full oversikt er man fortsatt avhengig av bibliotekbasene.I tillegg har GS begrensede avgrensingsmuligheter, noe som gir i overkant mange treff. Forskning viser at de aller færreste ser forbi 3. resultatside av et internettsøk. Derfor er ikke nødvendigvis ubegrensede treff nødvendigis en fordel.

Howland snakket også om tilgjengelighet som en ny norm. Så lenge man har ting tilgjengelig er det ikke lenger nødvendig å eie. Dette bør være et godt utgangspunkt for UBAs nye e-bokprosjekt.

Lars Iselid fra Umeå UB var mer skeptisk til Google Scholar.
Han holdt foredrag med tittelen Google Scholar and its competitors: a critical perspective

Dubletter er et problem i GS, mener Iselid. Fordi GS ikke skiller mellom bl.a. oversettelser får man feil i antall treff og av samme grunn feil i antall oppgitte siteringer.

Iselid gjorde et forsøk med å søke på en spesifikk sykdom i Pubmed; "white spot dicease". Etter avgrensinger fikk han 3 treff, men søk på samme artikkel i GS gav 101 treff på "related aticles". Her fikk han imidlertid ikke opp de to andre artiklene han hadde fått treff på i Pubmed. Dette ser Iselid som en sterk svakhet med GS. I tillegg gav han oss (med glimt i øyet) et eksempel på at Google Scholar kan se inn i fremtiden. Ved å søke på artikler avgrenset til årene 2011-2030 fikk han faktisk flere treff, men dette viste nok en svakhet ved GS. Treffene ble ikke hentet fra det faktiske årstallet, men artikkelens sidetall.

Vigdis Moe Skarstein fra Nasjonalbiblioteket snakket om Nasjonalbibliotekets digitalseringsprosjekt Bokhylla.no som de fleste sikkert kjenner fra før. Bruken av den digitale bokhylla er stor. I 2009 ble det lastet ned 10 000 bøker her og i januar alene i år har det blitt lastet ned 1800 bøker.

I tillegg tok hun opp Wikipedia og Google som begge representerer en ny måte å søke informasjon på. De er begge brukerstyrte og representerer nye måter å søke på (Google) og nye måter å lenke på (Wikipedia)

Moralen ved Vinterkonferansen 2010 når det gjelder Google Scholar og de tradisjonelle databasene er altså; ja takk, begge deler! Det samme er forøvrig lett å si når man spiser lunsj på Grand hotel.... Alt i alt en veldig bra konferanse!