Festskrift til Peter Young

Peter Young er kjent for mange som en fantastisk foreleser i britisk og afrikansk litteratur i mange år ved UiA. Vi fortsetter på engelsk: "This compilation of essays has been collected in honour of Peter Young’s 70^th anniversary 2 November 2011. The essays have been written by friends, colleagues and former students, and they all reflect Peter’s research areas and interest in Colonial and Postcolonial studies. Indeed, Peter was an international pioneer in what was then called Common­wealth literature, now Postcolonial literature, beginning his research on African literature in English as early as the 1960s" heter det på foralget Novus nettsider.
Boka er redigert av Ulla Rahbek og Jan Erik Mustad, sistnevte er tidligere student av Peter Young, forsker ved UiA og en nasjonal kapasitet på britisk og irsk politikk og samfunnsliv. Innholdsliste.

Lesebrettprosjektet snart i havn

Foto: Anne Falch Skaran

Lesebrettprosjektet ved UB har pågått i snart to år. I disse dager leveres vår sluttrapport til LA2020. I løpet av vinteren vi satser på å publisere en vitenskapelig artikkel med resultatene fra undersøkelsene.

Her er en videopresentasjon av prosjektet.

Vi legger ut litt informasjon om prosjektet på Innaskjærs over jul!
I mellomtiden kan alle som vil låne et lesebrett (Kindle DX) ved UB. Ta kontakt for spørsmål!

Tidlig besøk av Nissen

I lys av Hildes opplegg med "hemmelig nisse" på personaldagen, har Henry hatt en uvanlig tidlig besøk av nissen i år. -Vel vitende om at det kunne snike seg inn en kontornisse, har jeg holdt kontor uvanlig ryddig, sier en overrasket Henry. -Men hadde jeg visst at selve kontoret skulle pakkes inn, kunne jeg jo bare latt det flyte! Alt fra telefon, tastatur, kontorlampe, stol og høyt prioriterte EU-dokumenter er behørig pakket inn i julepapir og rødt bånd. Til og med en liten pils har nissen satt igjen. -Det regner jeg med er en arbeidspils, jubler Henry fornøyd.

Personaldag i Grimstad

Deilig middag på Smag&Behag

Hemmelige Hilde

Nostalgiske bibliotektrær

Ved UB er det i år flere typer juletrær i ulike materialer. Hilde tar fram sin årvisse julegran i nylån. Et juletre i skinn og gull er også å finne i år (bildet). Men vi minnes ennå fjorårets "epletre" - eia var vi der...

Online Information 2011 (London)

I sommer ble jeg invitert til å presentere UBAs mobilsider som case på Online Information i London. Det er første gang jeg har vært på konferansen, og det er en omfattende event med stor utstillerdel med seminarprogram i tillegg til konferansen. Program konferanse og seminar.

Fra panelet på scenen, det hele hadde et litt større format enn
jeg hadde forestilt meg. 

Min egen presentasjon gikk bra, jeg var i sesjon sammen med Ellyssa Kroski fra Barnard Library i New York og Christine Sexton fra University of Sheffield, UK. Mens sistnevnte fokuserte på utfordringer en IT og kommunikasjonsavdeling har når studenter og ansatte bringer ny teknologi til campus, fortalte Kroski om flust av ulike teknologier bibliotek kan ta i bruk, bl.a. QR-koder. Min egen presentasjon skal jeg gå gjennom på personaldagen nå i desember.

Steve Wing, leder for mobile tjenester hos The Guardian, UK. 

Det har vært mange interessante (og en del mindre interessante) presentasjoner og foredrag, konferansen har en bred målgruppe. Et av foredragene som jeg synes var spesielt bra var Steve Wing fra The Guardian som fortalte om den britiske avisens tidlige satsing på mobilt innhold i 2000 (gikk kleint) til der de er i dag på mer eller mindre alle plattformer i ulikt format. Leserne er iflg Wing blitt mer krevende og sofistikerte, noe de hele tiden må lytte til. Wing presenterte også statistikk som viste at leserne brukte absolutt mest tid på å lese avisa på iPad ift f.eks. mobil eller pc.

Fra utstillerområdet i en av hallene i Olympia, bygget i 1886. 

Ellers har jeg vært på en IEEE-lunch hvor de presenterte nyheter, man ble både mett OG litt ør. Noe som er interessant er hvordan PDF ser ut til å være en format de går mer og mer bort ifra, og erstatter det med en mer dynamisk surfing hvor f.eks. grafikk ligger separat med mulighet for å se nærmere på bakenforliggende datasett. Nytt fra IEEE kan du lese mer om her

Jeg skal komme tilbake med flere presentasjoner som kan være av interesse for kollegiet når de blir tilgjengelig på konferansesidene. 

E-bøker som ikke kan leses...

En forsker melder om et "problem som oppstår ikke så sjelden"

Jeg søker fram ei bok og registrerer at den ikke finnes i vårt bibliotek, men den finnes i en e-bok-utgave. For å få fram e-bok-utgaven må jeg trykke på "alle bibliotek", og jeg får da opplyst at boka er finnes i basen "NB digital". Trykker jeg på den linken, kommer jeg imidlertid ikke videre. Vi har ikke tilgang. Jeg klarer ikke helt å skjønne hva det er av slike digitaliserte bøker vi har tilgang til og hva vi ikke har tilgang til. Er det noe vi kunne gjøre for å "komme gjennom" til disse e-bøkene som skjuler seg under "NB digital"? Ofte er det jo bare en referanse en skal sjekke, eller en skal kikke litt på ei bok for å se om den kan være interessant å bruke til kilde, osv. Da blir det noen ganger litt mye å bestille boka inn spesielt fra et annet bibliotek og e-bok er et godt hjelpemiddel.

Jeg har svart at mange av NBs innskannede bøker kun kan leses på NBs lesesal (helt enig i at dette ikke er særlig logisk, men ofte er det opphavsrettslige grunner til dette), og at biblioteklånere ikke må nøle med å bestille inn boka i papir (dette tar jo lengre tid, men foreløpig er det den eneste muligheten når det gjelder mange av NBs innskannede bøker). De som UB får tilgang til av NBs bøker er bøker som opphavsrettslig har falt i det fri, eller som NB har kjøpt rettigheter til, det gjelder bl a bøker utgitt på 90-tallet. Er det noen an dere andre som har innspill eller kommentarer til dette?

En pust i bakken

Etter en anstrengende økt er det godt med en pust i bakken. Her påtraff vi to av de framtredende representanter for ledergruppa i novembersola utenfor hovedinngangen. Vel blåst, karer!

"Extreme makover"

Etter den store omrokkeringen av samlingene våre for ett år siden ble bilde- og bareebøkene flyttet opp i andre etasje, men framsto som mer bortgjemt enn før. Nå er det gjort et grep for å få dem mer fram. Utstillingsansvarlig Lone Bak har sammen med studentvaktene omrokkert på samlingen, og fått mer plass til ustilling av bildebøkenes framsider. I tillegg er det en punktutstilling av barne- og bildebøker like ved. Vi håper at dette gjør barne- og bildeboksamlingene enda mer tilgjengelige. Søk etter bildebøker i katalogen vår., eller oppsøk hylle 80 i UBs andre etasje. Ta kontakt for spørsmål og forslag.

AURA er blitt en populær tjeneste!

Omsider har vi fått på plass rimelig god statistikk for bruken av AURA. Det viser seg at bruken er høy med en stor mengde nedlastninger. De mest sikre tall er fra september og oktober i år. Antallet nedlastninger ligger på rundt 30.000 i måneden noe som egentlig er ganske imponerende! Det viser seg at masteroppgavene er mest populære. Alle kan sjekke dette selv da det finnes en knapp med statistikk under postvisning i AURA. Noen eksempler på publikasjoner som ligger på topp:

• Verdsettelse av Bang & Olufsen A/S (masteroppgave)
• Det gode liv på Sørlandet og tradisjonelle kjønnsroller (skriftserien)
• Developing Algebraic Thinking in a Community of Inquiry (doktoravhandling)
• Food as medicine in psychiatric care (vitenskapelig publikasjon)

Enda en bibliografi i festskrift

Fredag, 28. oktober ble det i anledning Rolf Romørens 65-årsdag arrangert seminar på UiA og middag på Jonas B. Gundersen for inviterte gjester. Birgitte Kleivset har laget bibliografien i festskriftet Navigasjoner og ble takket for godt arbeid på seminaret. På festmiddagen overrakte hun en "fy farao" tallerken til en begeistret jubilant.

Foto: Birgitte Kleivset

Bibliografi i festskrift

Hilde har laget en flott bibliografi i festskriftet til Paul Leer-Salvesen, Fader Paul. Professoren har et godt og omfattende virke både som forsker, skjønnlitterær forfatter og debattant, så dette har vært et solid stykke arbeid som Hilde har utført med glans!

En annen Leer-Salvesen, Bjarte, ved Fakultet for humaniora og pedagogikk disputerer for ph.d.-graden ved UiAs doktorgradsprogram i religion, etikk og samfunn fredag 4. november, med avhandlingen ”Levende håp – en praktisk-teologisk analyse av 51 presters forkynnelse ved gravferd. I avhandlingen blir Hilde og UB takket for solid bistand. Vi gleder oss!!!

iPad og e-bøker

Det har vært arrangert  to seminarer om nettbrettet iPad ved UiA denne uka. Mandag var det samling med administrative ledere, Arthur deltok og informerte om e-artikler og e-bøker på iPaden. Tirsdag arrangerte UiA Beta et forumseminar om iPad og undertegnede sa litt om ebøker på iPaden - her er et lite sammendrag.

Utstillingsåpning: Norsk-latviske relasjoner 1918-1991

I dag ble utstillingen Norsk-latviske relasjoner i årene 1918-1991 åpnet i Universitetsbiblioteket. Dekan Ernst Håkon Jahr og ambassadør Andris Sekacis var tilstede og varaordfører Jørgen Kristiansen åpnet utstillingen med ordene "Den som deler får".

Det ble holdt et foredrag over utstillingens tema ved forfatteren av boken Latvia med Knut Hamsun og Karlis Padegs, Hege Boman Grundekjøn.

Utstillingen er et samarbeid mellom Kulturlaget Norge-Latvia, Den latviske foreningen i Norge og universitetsbibliotekene ved UiA, UiB og NTNU.

Live fra Lesbos

Her på Metochi er livet bra.Vi bruker enhver sjanse til å markedsføre UB og forventer mange nye lånere til uka. Temperaturen har holdt seg på rundt 25-30 grader og vi har badet hver dag. Kursinnholdet er utrolig givende og vi lærer masse. Forvent lange vokaler, tydelige konsonanter og bevisst bruk av pust og støtte når vi er tilbake! Akkurat nå har vi spist en deilig vegetarmiddag og sitter ute i den svale Metochikvelden. Vi gleder oss til å treffe alle igjen til uka, men kunne sikkert la oss overtale til å bli faste Metochi-bibliotekarer.

Fotograf: Per Anders Nygaard

Hilsen Reidar og Hilde

It's a book!

Åpning av Kildebrukressurs



Nettstedet ble åpnet av viserektor Marit Aamodt Nielsen

 Studentene ved UiA skriver oppgaver med litteraturlister, det skal henvises korrekt til pålitelige kilder. Hvilken referansestil studentene skal bruke avhenger av hvilken fagtradisjon studentene skriver innenfor. I følge prosjektleder for UBs prosjekt Kildebruk, Hilde T. Daland synes mange studenter det er vanskelig å finne ut av dette. Derfor har UB laget et nettsted der studentene kan taste inn faget de studerer og få opp eksempler og veiledninger på hvordan man henviser korrekt i tekst og skriver en bibliografi. Prosjektet er finansiert av Læringsarena 2020. Mandag var det åpning av nettressursen, med taler, sprudlende drikke og kake. Nettstedet "Kildebruk" inneholder også filmer der akademisk redelighet omtaler og eksemplifiseres.



"Oppgavemannnen" i Tord Auglands skikkelse dukket opp...

Se flere bilder fra åpningen her



Prosjektgruppa på UBA; Birgitte Kleivset, Siv Holt og Hilde Daland



The September 11, 2001. Se nyhetssendinger fra 20 tv-kanaler verden over

www.archive.org har samlet nyhetssendinger fra ulike TV-stasjoner i hele verden. Her kan man gå tilbake og se hvordan fjernsynsmediet formidlet nyheten. Anbefales alle interesserte.

Sakset fra websiden:

"The events of September 11th, 2001 affected the entire world.

The 9/11 Television News Archive is a library of news coverage of the events of 9/11/2001 and their aftermath as presented by U.S. and international broadcasters. A resource for scholars, journalists, and the public, it presents one week of news broadcasts for study, research and analysis.

Television is our pre-eminent medium of information, entertainment and persuasion, but until now it has not been a medium of record. This Archive attempts to address this gap by making TV news coverage of this critical week in September 2001 available to those studying these events and their treatment in the media.

Explore 3,000 hours of international TV News from 20 channels over 7 days, and select analysis by scholars."

Fagreferentkonferansen 2012

Programkomiteen har startet opp planleggingen etter sommeren. Fra venstre: Hilde Daland, Siv Holt, Audun Hofseth, Henry Langseth og Arthur N.Olsen (Foto: Anne-Åse Kallhovd)

Universitetsbiblioteket i Agder er i 2012 vertskap for Fagreferentkonferansen, som samler fagbibliotekarer fra hele landet. Konferansen bli sist arrangert i Stavanger, og UBAs programkomité (avbildet) har jobbet med aktuelle temaer siden årsskiftet. Selv om de ennå holder kortene tett til brystet, kan de røpe at forskningsstøtte er et svært aktuelt tema for tiden. -Våre kolleger i ved UBiS leverte en veldig bra konferanse både faglig og sosialt, så vi har absolutt noe å strekke oss etter, sier Henry.

Ingeniør og fagansvarlig for teknologi, Audun Hofseth, sjenker seg en stor kopp kaffe før møtet startet.

Konferansen er lagt til 5.-7.juni 2012 og finner sted på Ernst Hotell i Kristiansand. Lokaler på universitetets egen campus og Hotell Norge har vært vurdert, men valget falt til slutt på Ernst som i høst åpner en moderne og ny konferanseavdeling og samtidig utvider hotellkapasiteten kraftig. Atlantic Reiser i Molde er valgt til konferansepartner, og vil bistå med mye av det praktiske i forkant og under konferansen.

Viktig artikkel om Open Access

En kjent kommentator og forfatter har nylig publisert en velskrevet og provoserende artikkel som argumenterer sterkt for åpen tilgang til vitenskapelig informasjon. George Monbiot er kjent som forfatter av flere bøker . Hans innlegg finnes både i avisen the Guardian og i utvidet versjon på hans hjemmeside:

The Guardian

Gorge Monbiots hjemmside

Han synspunkter er ikke nye men innlegget er velskrevet og egner seg godt som startpunkt for en dialog med vitenskapelige ansatte og faglig ledere ved UiA.

Artikkelen er omtalt av Sigbjørn Hernes på listen norainfo ( de som ønsker å følge med på spørsmål knyttet til åpen tilgang, OA bør melde seg på listen

Åpning med brask og bram

Fredag 26. august var det åpning av Ro-rommet etter at utsmykningen var ferdig. På gjestelisten var Sigmund Ro selv, Andreas Benestad som har stått for utsmykningen, og Frida Forsgren, primus motor for prosjektet. Det ble servert sprudlende drikke og frukt og et lokalt UiA-band spilte live musikk. Oppmøtet var godt og dette ble en fin start på semesteret.

Else-Margrethe åpnet med tale.

Frida presenterte prosjektet og medarbeiderne.

Sigmund Ro og Andreas Benestad.

Interessant biblioteksforskning

UBtinget, bloggen til ledergruppa ved Universitetsbiblioteket i Oslo skriver at "prosjektet “Information behaviour of PhD-students” er kommet vel i havn".

UBs Hilde Westbye og Eystein Gullbekk har sammen med kolleger i Wien og København gjort en omfattende undersøkelse og forfattet resultatene i en meget lesverdig og innholdsrik rapport med tittelen “Information behaviour and practices of PhD-students”. Rapporten er publisert på nettstedet “hprints and humanities” som er “the free Nordic Arts and Humanitites and Social Sciences repository”, og ligger vakkert tilgjengelig på 34 sider i pdf (pluss 257 sider vedlegg!).

Les mer om rapporten og funnene på UBtinget

Her er en annen artikkel, What students don´t know, om amerikanske studenters forhold til universitetsbibliotek som bl a detroniserer myten om unge i dag som "digitale innfødte". Det er universitetsbiblioteket ved University of Illinois, Chicago som har kommet fram til nedslående resultater når det gjelder informasjonskompetanse blant studentene.

The prevalence of Google in student research is well-documented, but the Illinois researchers found something they did not expect: students were not very good at using Google. They were basically clueless about the logic underlying how the search engine organizes and displays its results. Consequently, the students did not know how to build a search that would return good sources. (For instance, limiting a search to news articles, or querying specific databases such as Google Book Search or Google Scholar.)

UBs vakreste rom?

I Ro-samlingen i UBs underetasje har kunstansvarlig Frida Forsgren fått kunstner Andreas Benestad til utsmykke rommet i sommer, og begeistringen er stor for de av studenter og ansatte som til nå har besøkt samlingen. Lone har koordinert forbilledlig fra UBs side, slik at dette ble mulig. (Ro-samlingen består for en stor del av Amerikansk skjønnlitteratur, og da spesielt fra de to etterkrigsgenerasjonene på 20- og 50-tallet. Den nyeste delen av Ro-samlingen består av temaer som Amerika i verdenssamfunnet og ikke minst det aktuelle temaet Amerikansk nykonservatisme).

Fra Science Library, Science Park Amsterdam
referat fra et besøk under studieturen juni 2011
av Tord


Science Park Amsterdam
I litt landlige omgivelser om lag 2 km øst for sentrum ligger Science Park som rommer flere utdannings- og forskningsinstitusjoner og ca. 80 høyteknologi-bedrifter.
http://www.scienceparkamsterdam.nl/nc/en
Her er også Amsterdam Universitets Faculty of Science lokalisert, og det var bibliotek og læringssenter (om man kan oversette “Study Center” slik) vi besøkte.
http://cf.uba.uva.nl/en/science/index.html

Faculty of Science
Vi ble ønsket velkommen av Information Specialist George Meerburg som har vært så vennlig å legge ut den presentasjonen han gav oss her: http://www.science.uva.nl/library/visit2011/presentation07052011.pps
Faculty of Science (De Faculteit der Natuurwetenschappen, Wiskunde en Informatica) gir bachelor- og mastergradsutdanning i kjemi, matematikk, fysikk og fysisk geografi, biologi, medisinsk biologi, informatikk og astronomi. Fakultetet har 900 fulltidsansatte og omkring 3500 studenter.


Science Library skal altså skaffe alle disse bibliotektjenester. Dette består av en ren bibliotekdel (549 kvm) med bøker og tidsskrifter, et studiesenter (2438 kvm) med arbeids-/pc-plasser. Det er 9 bibliotekfaglig ansatte og 10 assistenter (studentvakter).
Dagens samlinger er resultatet av sammenslåing av flere samlinger etter innflytting i de nye lokalen i 2009. Det har vært en utstrakt magasinering, kassering og annen avhending av dokumenter i de forbindelse. Dagens samlinger består av 26 000 bøker og 135 meter(!) med tidsskrifter.

Tidsskrifter
I likhet med oss satses det også her på at tidsskriftene i alt vesentlig skal foreligge online. Det er også en del av de samme leverandørene av tidsskriftpakker som går igjen her med Elsevier ScienceDirect som en temmelig dominerende aktør. Utvalg og evaluering av tilbudet er i stor utstrekning basert på samarbeid med de faglige. Det er også en utstrakt bruk vektlegging av statistikk vedrørende bruk.

Lokalene
Disse lokalene har som nevnt vært brukt i et par år. Det har vært enkelte klager på støy og bekymring for blant annet tyverier da man i stor grad har basert seg på åpne løsninger. Imidlertid er det også mange som mener at lokalen i SP er selve juvelen i kronen (“een parel in de kroon”) på UvA.
Vårt besøk var nok av litt for kort varighet til at vi kunne få noe fullstendig inntrykk av forholdende. Men biblioteklokalene ga et tiltalende inntrykk. Spesielt merke undertegnede seg en skrankeløsning som var litt mer innelukket enn vår og bedre tilrettelagt rent ergonomisk.

Tjenester
Bibliotektjenestene er jo stort sett de samme ved Science Library som hos oss. Men mens gratisprinsippet fortsatt står høyt i hevd her, vet man å ta seg betalt for tilsvarende tjenester i Nederland. På denne siden er det en oversikt over utlånstjenester og en prisliste for disse:
http://www.uba.uva.nl/services/borrowing.cfm
Studenter må altså betale 25 Euro pr. år i avgift for lånekort. Man må også betale for blant annet fjernlån og kopibestillinger. For studenter utføres betaling via egne konti. Slike systemer florerte det for øvrig av i Nederland.


Alt i alt var det en fin campus og et flott biblioteket. Men palmer er uansett ikke noen god idé innendørs. De visner.

Universitetsbiblioteket i Amsterdam - Spesialsamlingene

Universitetsbibliotekets spesialsamlinger holder til i Oude Tuftmarkt i nyrestaurerte lokaler.

Til tross for en svært travel dag for personalet med åpning av bokhandel og spesialutstillinger om ettermiddagen, ble vi mottatt med te/kaffe og kjeks i museumskaféen hvor direktør S.C.G.T. Scholten gav oss en interessant innføring i samlingene og bygningene vi befant oss i.

De unike spesialsamlingene er bygd opp siden 1578 ved kjøp, gaver og lån, og omfatter manuskript, kart-, atlas-, trykk-, og fotosamlinger, foruten trykte bokutgivelser fra før 1850 og særskilt verdifulle nyere utgivelser.

Med innlagte stopp i kartsamlingen og samlingen for jødisk og hebraisk litteratur, ble vi via mange trapper og avsatser vist rundt i lokalene.

Kartsamlingen gir en historisk oversikt over fagområdene kartografi og historisk geografi. De gamle kartbladene med sin detaljrikdom og sine vakre farger fanget absolutt interesse, og med klenodier som Blaeus 1600-talls atlas forstår man at det her oppbevares verdier som forsvarer lagring i spesiallagede brannsikre og støtsikre esker, skreddersydd det enkelte dokument.

(Sammenleggbar globus til reisen)

Biblioteca Rosenthaliana er en av de største samlinger jødisk og hebraisk litteratur i Europa. Samlingen fokuserer på jødisk historie og kultur i Nederland og Tyskland fra 1600-tallet til i dag, samt jødisk bokhistorie.

Samlingene er ikke til utlån og kan bare brukes på bibliotekets egne leseværelser. Hvert leseværelse har en referansesamling hvor bibliotekar gir søkehjelp og veiledning. Mye av materialet er nå digitalisert og tilgjengelig online.

Tekst Karin-Grete

Bilder Anne-Åse

Folkebiblioteket i Delft

8. juni besøkte vi folkebiblioteket i Delft, eller DOK Library Concept Center som det heter.

DOK ligger en times busstur syd for Amsterdam.

Biblioteket sto ferdig i mai 2007, har 350 000 besøkende årlig. (Befolkning i Delft: 95 000)

Vi tok oss rundt på egenhånd i moderne og fargerike omgivelser!

Medlemsskap på DOK varierer fra 9 EURO til DOK royal abonnement på 60 EURO pr. år. Forskjellige abonnementstyper knyttes til ulike låneprivilegier som f.eks hvor mange enheter du kan låne pr. gang. I tillegg koster selve lånet mellom 1 og 3 EURO. Boksamlingen består av ca. 120 000 bind og en stor musikksamling på 40 000 CDer, 9000 LP-plater og 3000 DVDer.


I biblioteket finnes også en stor og flott barneavdeling med muligheter for spill for barn og egen ungdomsavdeling med stor "romantisk seksjon". DOK Art (artotek) tilbyr utstillinger i DOK Library Concept Center. Her kan medlemmer låne blant 4000 forskjellige kunstverk og fimaer kan eksempelvis leie kunst til utsmykning av egne lokaler. DOK huser og egen kaffebar, teaterscene til bruk for diskusjoner, teateroppsetninger, konserter o.a.

Interessant var det å lese på DOKs websider http://www.dok.info/ etter hjemkomst at deres visjon er å bli det mest moderne folkebibliotek i verden! DOK har bl. a. vært med som pilot i prosjektet TANK U. Dette innbærer at det via flere nedlastingsstasjoner i biblioteket tilbys gratis nedlasting av ulik type informasjon til mobiltelefoner.

Tilbudet er ment å skulle inspirere brukere av biblioteket med nyheter og lesetips, lyd og bilde - ikke bestselgerlister eller andre "mainstream" nyheter: " but suggestions that broaden one´s horizon and get the user in touch with all the beautiful things the library has to offer" (DOK Library Concept Center).

Interesserte kan lese mer her - (lenke fra DOKs websider til artikkel fra 2006...)
http://dutchlibraries.web-log.nl/dutchlibraries/2006/11/tank_u_a_downlo.html

Openbare Bibliotheek van Amsterdam

Openbare Bibliotheek van Amsterdam (folkebiblioteket) kalles bare OBA. Tirsdag 6. juni, mellom klokken 14 og 16, besøkte UBAs ansatte vi denne mye omtalte bygningen. Før omvisningen, presenterte bibliotekdirektør Hans van Velzen biblioteket.

OBA har 120 ansatte som jobber i tre skift. Åpningstidene er 10-22 alle ukedager. I tillegg til hovedbiblioteket er det 27 filialer. I tillegg er det naturligvis lånesamarbeid med andre biblioteker i landet.

OBA (hovedbiblioteket) åpnet i nye lokaler i 2007, etter en ti år lang politisk prosess. Tiden var overmoden for nye lokaler. På det forrige stedet var det ikke lagt til rette for arrangementer. Bygningen har ti etasjer, hvorav syv er åpne for publikum. I syvende finner man en restaurant og en åpen balkong med nydelig utsikt over byen. Bygningen rommer også et teater og et koferanserom. Der finnes studiekamre, stillesone, multimedia-avdeling med blant annet spillmaskiner og store samlinger cder og dvder.

Bygningen er svært lys og luftig, men likevel, hvis jeg forsto omviseren rett, er den en av få miljøsertifiserte bygninger i Europa.

I alt er det 28 500 kvm og 1200 sitteplasser – halvparten ved datamaskiner. Det ligger muligheter for stikkontakter på kryss og tvers i gulvene hvis de ønsker å bygge om.

Siden 2007 har OBA doblet antallet besøkende. Anslag viser at det er 3000 studenter som legger arbeidsdagen til OBA, men kun 5 % av dem som låner. Hovedbiblioteket har for det meste voksne lånere. For de andre filialene er omtrent halvparten barn og unge. Gratisprinsippet praktiseres ikke. Personer over 18 år må hvert år betale 27, 50 euro (fra 2012 30 euro). De kan maksimum låne ti dokumenter per gang. Utlån og innlevering er automatisert. Det er veiledningsskranker i alle etasjer.

Amsterdam er den byen i verden med flest nasjonaliteter (178). Likevel er det en tendens i samlingsutviklingen at man reduserer dokumenter på andre språk. OBA har i alt 3000 tidsskrifter og aviser.

Et lekkert og romslig bibliotek med mange flotte og moderne tilbud, synes jeg.

Kilder: http://en.wikipedia.org/wiki/Openbare_Bibliotheek_Amsterdam [2011-06-15]

Universitetsbiblioteket i Amsterdam

Vi ble tatt i mot av Caroline Godfried som er fagansvarlig for skandinaviske språk og litteratur og vist rundt i bygningen. Her er en av utstillingene:

 

Også trappeoppgangen mot samlingen for religion og teologi var imponerende.

Universitetsbiblioteket i Amsterdam har flere fakultetsbibliotek rundt om i byen. Dette biblioteket inneholdt samlinger for teologi, filosofi, mediefag, teater og arkeologi. De planlegger å flytte sammen alle fakultetsbibliotekene i en større bygning. 

Mye av samlingene er magasinert og må bestilles for å få tilgang. Flere bibliotekarer jobber i magasinområdet og tar seg av disse bestillingene. Et par ganger om dagen legges bestillingene i røde bokser med et nummer og studentene får beskjed om at boka kan hentes. Bøkene lånes ut på utlånsautomat i samme rom. 

Dette rommet vant en designpris i Nederland i fjor.

Om ebøker i Fædrelandsvennen

I går skrev Fædrelandsvennen om dårlig salg og ingen utlån av ebøker i Kristiansandske bokhandler og bibliotek. Arthur fra lesebrettprosjektet er intervjuet og sier at "UiA har kjøpt inn 20 lesebrett av typen Amazon Kindle dx og 20 Ipader, til en total kostnad på 200.000 kroner" og forteller videre at "Amazons utvalg av faglitteratur er begrenset. Bare 20 prosent av de engelske fagbøkene studentene trenger er tilgjengelige i digitalt format. - Men for dem som studerer engelsk eller tysk litteratur er det topp. De får tak i bøkene, spesielt klassikerne".

Faksimile, Fedrelandsvennen 31. mai

Les hele artikkelen i Atekst

Bibliotekdebatt

Plinius-bloggen - (av Tord Høivik, som underviser og forsker ved Høgskolen i Oslo (HiO), avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag og undervis) er kanskje Norges beste bibliotekblogg? I går kom Plinius med svar på Vetle Lid Larsen påstand om at "Bibliotekene er i krise! i bloggposten "Liflig debatt". Nå er det kanskje folkebibliotekene som diskuteres i første hånd, men det kan ha interesse også for oss i UH-sektoren. Plinius mener at Larsen ikke vet "noe særlig om bibliotek. Han viser det ved måten å skrive på. Men han viser hvor vinden blåser. Og han er bedre i denne runden enn i forrige. I neste runde kan han kanskje ta hensyn til disse faktorene:

1. Halvparten av alle bibliotekbesøk dreier seg ikke om å låne bøker.
2. Bibliotekarer flest er glad i romaner. De dyttes i andre retninger av brukerne.
3. Det er ikke fiksjonslitteraturen som er mest utsatt – det er faglitteraturen. Utlånet av fagbøker stuper – på grunn av nettet.
4. Folkebibliotekene er etterspørselsstyrt. I dagens verden er de nødt til å spille på lag med brukerne.
5. Kommunene vurderer utlåns- og besøkstall. Det må også biblioteksjefene gjøre.
6. Aviskrok, hotspot og publikums-PC -  med kaffe og wienerbrød – er en fornuftig tilpassing til dagens marked.
7. Kommuner over hele Norge investerer i kulturelle supermarkeder – med bibliotek som en selvsagt komponent
8. Når det gjelder teori, ligger Deichmans strategiplan på linje med alt jeg leser fra Europa og USA. 

Les mer på Plinius.

Beat for øyne og ører!

UB har en unik amerikansk boksamling, Ro-samlingen. En del av samlingen består av amerikansk beatlitteratur, og bøker om beatmiljøet i San Francisco i årene etter krigen. Samlingen kom til da førsteamanuensis Sigmund Ro i 1993 ble ansatt ved engelsk institutt ved daværende HiA, så Wenneslandsamlingen, og ble inspirert til å forske på og holde kurs i beatstudier.
I fjor kom Sigmund Ro ut med boka: Rebeller i paradis - Den amerkanske beatlitteraturen 1945-1965 som er skrevet for "lesere som er nysgjerrige på amerkansk beatlitteratur og dens bakgrunn uten å ha spesielle forkunnskaper om emnet". Ro skriver detaljert, men likevel på en svært lesbar måte, om tiden beatkulturen ble til i, og om de viktigste forfatterskapene. Et godt grep er at Ro tar utgangspunkt i ett verk fra hver forfatter og skriver om tilblivelse, resepsjon og påvirkning på andre kunstnere og samfunnet rundt. Svært mange av bøkene er blitt store klassikere i Amerikansk litteratur, som Allen Ginsbergs Howl, Jack Kerouacs On the road, og William S. Burroughs Naked Lunch. Anbefaler boka på det varmeste!

Are minnet meg om at Beat-forfatterne mente lyrikk ikke bare skulle leses, men høres og oppleves på cafeer og utesteder. Sigmund Ro skriver i boka Rebeller i Paradis at Beat-forfatterne var inspirert av Kenneth Rexroth "som allerede i 1920-årene hadde eksperimentert med lyrikk i jazzakkompagnement" (Ro, 2010:191). Målet var å gjøre lyrikken mer folkelig og tilgjengelig. Jazzen, med sine improvisasjoner og soloteknikker lå på mange måter "tett opp til den moderne poesiens frie vers. I et slikt møte mellom ord og musikk lå muligheten til å erobre et nytt publikum for diktkunsten" (ibid).

Are har kjøpt inn innspillinger med bl a Allen Ginsberg, Jack Kerouac og Lawrence Ferlinghetti
til UB. Se lenker for plassering og lån!

Kurs i registrering av nettressurser, BIBSYS. Oslo

Siste kurs i registrering av nettressurser som BIBSYS arrangerer er over. Vi som deltok synes vi hadde godt utbytte av kurset. PDF-ene finnes på fronter.
Har dere nettlenker dere vil ha hjelp til å koble opp så ta kontakt. Vi trenger trening for ikke å glemme nye kunster.
Vi lærte også noe som kan være greit å vite for alle: ask, - det høres så enkelt ut, men denne kommandoen bringer deg fra en post i BIBSYS blåskjerm direkte til samme post i BIBSYS Ask.
Kursdeltakerne fra UBA var Pål, Karin-Grete, Vigdis, Ragnhild Kristine og Anne-Åse

IKT med tanke på framtida

5. mai var det tid for ny Læringsarena 2020-konferanse, denne gang var temaet IKT med tanke på framtida. UBs Lesebrettprosjekt var ett av ni prosjekter som ble presentert, her er Lesebrettforedraget som film og powerpoint. Studentene Øyvind Berdal og Hilde Vad Fjelberg fortalte om sine erfaringer med pensum på lesebrett.

E-bokkonferanse

Lille Lungegårdsvann og Bergen Bibliotek

Bergen viste seg fra sin beste side da Arthur og jeg var på E-bokkonferansen Fra p-bøker via e-bøker til i-bøker? mandag 10. mai, sol fra skyfri himmel og 22 grader og mange sommerglade bergensere. Konferansen var selvfølgelig innendørs, heldigvis med interessante foredrag. (Presentasjoner legges ut på konferansenettstedet). Bildene er tatt med iPhone-appen Hipstamatic. Flere bilder her.
Konferansen skulle "fokusere på de ulike utfordringene man møter når e-bøker introduseres for fullt i høyere utdanning i Norge" og arrangementet belyste utfordringene fra flere vinkler; bibliotekaren, foreleggeren, fagbokforfatteren, læreren, forskeren - alle hadde ulike perspektiver på e-bøker i Akademia. E-bøker er ikke noe nytt ved norske UH-bibliotek, men leseplatene (som iPad og Kindle) har gjort e-bøkene mer aktuelle og lesebare. Program og våre kommentarer på Lesebrettbloggen.

Duften av bok

Morgenbladet og The indipendent melder at den bokelskende moteskaperen Karl Lagerfeld planelgger en ny parfyme med duft av gamle bøker, Paper Passion.

Endelig kan den deilige duften fra Magasin 1 og 2 tas med hjem! Noe vi kan spraye de blå UB-t-skjortene med?



Foto:Creative Commons

Økt andel norsk pensumlitteratur

En fersk rapport fra NIFU viser at fra 2000 til 2010 steg prosentandelen norsk pensumlitteratur samlet sett for de fagene og studietilbudene som ble undersøkt. Ler nyhetssakt fra NIFU

Pensum på iPad

I en ny undersøkelse fra Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo sier studenter som har testet ut pensum på iPad at nettbrettet egner seg best til artikkellesing, men ikke lengre tekster. Masterstudentene savner også bedre noteringsfunksjoner. Les om resultatene av undersøkelsen her.
Ved Universitetet i Agder har 20 masterstudenter i samfunnskommunikasjon lest og arbeidet med pensum på iPad denne våren. Studentene svarer på en spørreundersøkelse etter eksamen, og resultatene vil bli publisert i juni.