fredag 25. mars 2011

Ph.D. kandidater og forskningsprosessen


 Bilde: Colourbox.com 

10. mars var Henry og jeg på et seminar på Gardermoen om ph.d.kandidaters informasjonskompetanse og bibliotekenes forskningsstøtte. Det var et veldig interessant og nyttig seminar. Jeg opplevde at UBA er ganske nær det som ble fremhevet som et ideal, hvor vi har mulighet til å skreddersy personlig oppfølging til hver enkelt ph.d.kandidat.

Andrew Whitworth (forfatter av bl.a. "Information Obesity") holdt et foredrag om webstøtte. Han har selv en nettside som består av skriftlig informasjon og podcaster. Whitworth mener at informasjonskompetansen må utvides til å gjelde ikke bare biblitekene, men også fagmiljøene. Mange veiledere har, etter Whitworts mening dårlig informasjonskompetanse og de er dårlige forbilder for sine ph.d.kandidater. De baserer seg mer på nettverk for å finne informasjon enn på databaser. Kildebruken er også et problem fordi det problematiseres i for liten grad hva man velger å ta med seg av stoff. Ubevisst eller bevisst velger man som regel å ta med seg den litteraturen som understøtter ens egen oppfatning. Whitworth anbefaler en sterk kobling mellom bibliotek og fag.
Whitworts presentasjon finner du her.

Prosjektgruppen som har jobbet med Information management for knowledge kreation presenterte noen funn de hadde gjort i intervjuarbeidet med ph.d.kandidatene. Det viser seg at ph.d.kandidatene selv mener at de har god kontroll på informasjonskompetanse og korrekt kildebruk. Det er noen variasjoner av hva som oppleves som korrekt og etisk kildebruk avhengig av fagfelt. Blant annet mente kandidatene på mat/nat at det viktigste var de formelle reglene, mens humaniorakandidatene var opptatt av ikke å vri på meningen i innholdet de siterte fra. Kandidatene mente at de hadde kontroll på dette, veilederne mente at de ikke hadde det.

Tverrfaglige problemstillinger krever mer informasjonskompetanse hos kandidatene. Ph.d.tilværelsen oppleves som veldig selvstendig, både økonomisk og intellektuelt. Derfor er det vanskelig for noen å be om hjelp i dette arbeidet. Spesielt om det må avtales tid med bibliotekar. De ønsker å komme på biblioteket og få svar med en gang. Bibliotekarene har ofte en negativ holdning/forventning til ph.d.kandidatenes informasjonskompetanse.

Tid er en knapp ressurs for ph.d.kandidatene og de ønsker kjappe svar. De ønsker strategier for å effektivisere søkene sine. Noen er positive til bruken av RSS, mens andre mener at de mister kontrollen da. Nettstøtte er ønskelig, men ikke bare det. Det må bygges rundt nettstøtten og fagansvarlige må utvise fleksibilitet. Det ideelle er personlig oppfølging hvor man tilpasser seg til hvordan den enkelte kandidat jobber og skreddersyr forskningsstøtten rundt dette.
Prosjektgruppas presentasjon finner du her.

Ingen kommentarer:

 
z"); pageTracker._trackPageview();