Sett pris på jula :P

Jultre laget av prislapper ved UB i år! * TenkPåDet * NydJul * Kjærlighed * GodBokJul * UiAjul *🎄💸❤️

Vi møtes for å gjøre bibliotekstilbudet bedre for studenter ogforskere #VIRAK

Digitale Ferdigheter

 

I prosjektet Digitale Ferdigheter har Dina laget disse filmene i "praktisk søk" - i tillegg til de tidligere filmene i Success-metoden. Kursmodulen blir lansert på nyåret.

• Enkelt søk i Oria
• Avansert søk i Oria 
• boolske operatorer
• trunkering
• frasesøk).

Kudos, Dina!

Forskningspolitisk seminar

Hvem eier forskning?

Dette var tittelen på årets forskningspolitiske seminar i regi forskerforbundet. Store deler av forskningen som skjer på høyskoler og universitet og andre forsknngsinstitutsjoner er finansiert av dine og mine skattepengersiert. Mange mener derfor at forskningsresultatene burde være åpent tilgjengelig for allmenheten og ikke gjemt bak dyre abonnement og pretensiøse formuleringer.

Årets forskningspolitiske seminar belyste flere sider av prinsippet om tilgjenglig forskning. Oftes når vi snakker om åpen tilgjengelig forskning tenker vi på Open Access, altså at forskningsartikler skal være gratis for leseren. Videre ble det også pekt på alternative måter å forstå tilgjengelig forskning.

Det ble pekt på forskerens ansvar for å gjøre sin forskning tilgjengelig ved å skrive leserinnlegg, uttale seg i media og delta i samfunnsdebatten. 

Videre ble det også problematisert hvordan forsking blir brukt og snakket om – særlig i politiske debatter og valgkamp. Sistnevnte tema ble også diskutert i partidebatten som avsluttet seminaret. Debatten resulterte i at alle partiene skrev under på et forskningsløfte, der politiskerne blant annet lover å gjøre sitt beste for å sitere forskere korrekt og ikke skjule forskningsresultater.

Årets forskningpsolitiske seminar var lærerikt og interessant, men det var samtidig skuffende at bibliotekets rolle som formidler av både forskning og informasjonskompetanse ikke ble nevnt i noen av innleggene eller den avsluttende debatten. Informasjonskompetanse er i min oppfatning tross alt en grunnleggende nødvendighet for at studenter, forskere, politikere, journalister og «folk flest» skal kunne både finne og vurdere forskning og utsagn om forskning. 

    

Konferanse om Akademisk skriving i Bergen

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hva er en god oppgave? Hva er akademisk skriving? Hva innebærer det å veilede i akademsik skriving? Hvilke verktøy og strategier kan hjelpe studenter og forskere  i skriveprosessen?

Dette er noen av spørsmålene som ble belyst når skrivesenteret AL ved HiB og Akademisk skrivesenter HF/Universitetsbiblioteket UiB invitere til konferanse om akademisk skriving og dialogisk veiledning i November. Marte og Dina var på konferansen for Universitetsbiblioteket i Agder

Skriving er en viktig akademisk ferdighet som mange studenter ønsker mer hjelp og støtte med. Flere studiesteder har derfor etablert skrivesentre/studieverksted hvor studentene kan få veiledning i skriveprosessen.  Det ble med bakgrunn i dette diskutert hvilken kompetanse skriveveiledere må ha, hvordan skriveveiledning kan fungere uten å gå eksplisitt inn på det faglige innholdet og hvilken rolle biblioteket kan ha i akademisk skriveopplæring.

Det var gøy å se hvor mange kreative måter det undervises i akademisk skriving på ved ulike institusjoner. Vi fikk innsikt i andre institusjoners erfaringer med skriveopplæring og dermed kunnskap om veiledning, skrivesperre, skrivestrategier, peer-feedback osv.  

Akademisk skriving er et viktig tema i høyere utdanning og det er flott at det skapes arenaer der vi kan dele erfaringer og kunnskap på tvers av fagmiljøer og institusjoner. Kanskje kan det bli en årlig møteplass?

Mer informasjon om konferansen: http://www.hib.no/forskning/formidling/konferanser/konferanse-om-akademisk-skriving-og-dialogisk-rettleiing-i-hogare-utdanning/

Utlada? - besøk Truls :)

Truls ved UB Krs har laget en #LadestasjonForBiblioteksfolk i Jacob Aalls Hus. Stikk innom! :)

 

Udlada bibliotekar - Truls anbefaler 5 minutters lur/hvile.

Kildekompasset viser vei nasjonalt!

Kildekompasset er en sukesshistorie fra Universitetet i Agder. I 2009 fikk UBs Hilde Johannessen idéen om å lage Nettstedet for akadmisk skriving/referansehåndtering ved Universitetsbiblioteket i Agder. I dag brukes Kildekompasset av studenter over heile landet, og den engelske versjonen i utlandet. De siste tre årene har bibliotekene ved Universitetsbiblioteket i Stavanger og Høgskolen i Sørøst-Norge vært innlemmet i redaksjonen, og samskapt en Kildekritikk-modlul på nettstedet. 16-17. november er det redaksjonsmøte i Stavanger, Hilde Johannesen, som  til vanlig er leder av Fag- og formidling ved UBA, og leder Universitets og høgskolerådets bibliotekgruppe nasjonalt, gir over stafettpinnen til dyktige fagfolk ved UBIS, som med dette overtar redaksjonsleder-ansvaret. 

Aktuelt

Hauk Heyerdahl fortalte historien om kunstneren og faren Marius Heyerdahl til et fullsatt UB 9. november. Nå har dykkere funnet tapte kunstverk i dypet! Les mer på Fvn.no

Heia Magnus Carlsen

Leonard Cohen

Leornard Cohen var en legendarisk forfatter og artist. Lån bøker og musikk av ham ved UB uia.no/bibliotek

Fullt hus på Beat Art-foredrag ved UB

Sosiale Medier i Akademia

UB leverer innhold til Digitalt kurs i Sosiale medier med Hans-Olav Hodøl, Øivind Eskedal og Birgitte Kleivset. Kursmodulen (lanseres ved årsskiftet).

Bibliotek som en praksis

Biblioteket som praksis from Birgitte Kleivset

Torsdag 20. oktober var Hilde og Birgitte i Trondheim for å snakke om Biblioteket som et verb på seminaret Fagbibliotek for fremtida. Der deltok også Jo Milton fra Cambridge om UX-metodikk - tjenesteutvikling med fokus på brukeropplevelse - i bibliotek. Arr:  Norsk fagbibliotekforening.

• Bibliotek er et verb - Kronikk
  
• Invitasjon
• Program

Utbytte

• Vi lærte og praktiserte øvelser i UX-metodikk, ledet av av Jo Milton, Collection Development Manager fra  University of Cambridge Medical Library. Hvordan får man fram studenters/forskeres opplevelser/ideer/erfaringer ved hjelp av dialogbaserte øvelser?
• Vi fikk innblikk i hvordan Bibliotek, Seksjon for medisin ved NTNU
  Universitetsbiblioteket arbeidet med bibliotekplanlegging og biblioteket som sted, nye teknologier og bruk av sosiale medier i markedsføring og kommunikasjon og læringsteknologi ved leder Karen Johanne Buset.
• Vi lærte om markedsføring som et viktig og digitalt fagfelt av Tone Moseid, biblioteksjef ved Tønsberg og Nøtterøy Litteraturhusbibliotek.

#NFFT16 i SoMe

Bibliotekutvikling.no - nytt nettsted fra Nasjonalbiblioteket

NB har denne uken lansert nettstedet bibliotekutvikling.no Her vil de presentere arbeidet som drives med bibliotekutvikling i regi av Nasjonalbiblioteket, tjenestene som ytes til biblioteksektoren og ressurser som finnes til bruk for bibliotekene hos NB.

NB om det nye nettstedet: 

I tråd med Nasjonal bibliotekstrategi (2015 – 2018) skal nettstedet videreutvikles med egen prosjektbank, ny statistikkpresentasjon og etter hvert også delingsside for digitale tjenester. Nettsiden vil også fungere som en side for biblioteknyheter og annet faglig innhold.

Selv om det er Sekretariat for bibliotekutvikling som har ansvaret for sidene og innholdet, er det hele Nasjonalbibliotekets nettsted.

I forbindelse med lanseringen og utviklingen av denne nettsiden inviterer vi alle som jobber i bibliotek og har interesse for det å komme med tilbakemeldinger på sidene. Hva ønsker dere mer av, finner dere feil eller bare generelle synspunkter, ta kontakt med oss på bibliotekutvikling@nb.no. 

Fagbibliotek for framtida

Den 20. oktober drar UBs  Hilde og Birgitte til Trondheim for å snakke om Biblioteket som et verb på konferansen Fagbibliotek for framtida. Der deltar foredragsholdere som bl a Jo Milton fra Cambridge om UX-metodikk - tjenesteutvikling med fokus på brukeropplevelse - i bibliotek.
Arr:  Norsk fagbibliotekforening

• Bibliotek er et verb (Kronikk)
  
• Invitasjon
• Program

Verdisaker

Mediesenteret har laget denne filmen fra Biblioteket. Pass på verdisakene!

Litteraturformidling ved KrisBib

Tre lesere. Tre bøker. 📚📚📚

Tre forskere fra UiA med Litterturformidling ved Kristiansand Folkebibliotek. 

Forskningsrådets kildedebatt 22/9

Kildekritikk er situert kunnskap og mange studenter kjenner ikke til et ord som fagfellevurdering sa UBs Hilde Johannessen på Forskningsrådets debatt om Kildekritikk - Biblioteket har bare én time på opplæring av studenter #Kildekritikk - Hvordan kan bibliotek og fagmiljø samarbeide?

Nytt analyseverktøy for forskningsaktiviteter

Universitetet i Agder er blant de første norske utdannings-institusjoner til å ta i bruk Scival, et online verktøy for analyse og benchmarking av egne og andres forskningsaktiviteter. 

Fredag 30.september får kommer en representant fra Elsevier til UiA for å demonstrere hvordan universitetet kan benytte dette på en strategisk måte.   

Det som tidligere har vært en nesten uoverkommelig og manuell oppgave i å sammenstille og analysere forskningsaktiviteter, løses nå langt bedre og enklere med UiAs nye verktøy.

Analysene fra Scival gir oss blant annet:

• innsikt i forskningsaktiviteter
• benchmarking mellom institusjoner
• eksisterende og potensielle samarbeidspartnere
• trender innenfor fagområder

Scival blir et viktig verktøy for universitetets forskningsadministrasjon og vitenskapelig ansatte, som i større grad søker om ekstern finansiering av prosjekter. UBA er systemeier, og Jimi og Marte vil være superbrukere. Elsevier arrangerer kurs neste fredag 30.9 og det er en åpen presentasjon kl 12.15 som alle interesserte bør få med seg.

IGELU 2016 i Trondheim

460 deltakere fra 34 land var samlet til den 11. IGELU konferansen. Theo Engelman ønsket velkommen til konferansen og Frode Arntsen ønsket velkommen til Trondheim, og plutselig skulle vi reise hjem igjen!

Det ble tre dager fullpakket med ExLibris-informasjon, forelesninger og demonstrasjoner, lange lunsjpauser og hyggelig prat med kolleger. Besøk i Nidraosdomen med orgelkonsert samt fingermat og allsang i erkebispegården sto på det sosiale program mandag kveld.

UBIS/UBA holdt sammen og spiste fellesmiddag på tirsdag. Det virker som vi er kommet like langt med Alma og har de samme opplevelsene av hva det nye biblioteksystemet kan og ikke kan.

Elise(UBIS) og Anne-Åse(UBA) tok en avstikker til  NTNU musikkbiblioteket hvor vi møtte Frida og Jenny. Hyggelig med oppdatering og se den nye utlånsmaskinen (EasyLoan fra Biblioteksentralen) i aktivitet.

Små tips for en bedre hverdag

Det arbeides mot felles arbeidsflyt i Alma. Bibliotek som har litt ekstra energi og pågangsmot lager API-er som utvider rammen for hva ExLibris har i sin programpakke. ExLibris godkjenner api-ene og legger dem ut sammen med sine egne.

Eksempel:

Arbeidsflyt (work flow) kan settes opp for å gi bedre forståelse av hvilke steg en liten rutine som reparasjon av en innlevert bok kan ha i Alma. 

Ettersom vi får lagt inn frekvenstabell på tidsskriftene, kan Alma analytics hefterapport vise hefter som ikke har kommet og vi kan enkelt sende ut purringer.

Utnytting av analyseprogrammet Alma analytics og bruk av api-er ved UBA vil nok bli mer aktuelt å se på når virksomhetsområdet digitale tjenester er fulltallig.

Ny Oria i horisonten

De fleste har sikkert fått med seg at vi har en ny versjon av Primo i vente. Utallige brukerundersøkelser blant biblioteketsbrukere over hele verden, samt Ex Libris sine egne funn og analyser, ligger bak den nye versjonen. Hva kan vi vente av det nye brukergrensesnittet? 

Ny Primo - hva er på plass, hva kommer i hhv november og februar

-Et renere design som også er responsivt (nettbrett og telefon)

-Hylleplassering uten å klikke inn i fanen

-Ikonbasert undermeny

-Enklere å finne "Min konto", som også blir mer informativ

-Bedre navigering i trefflisten

-Fasettene blir tydeligere

Noen ganske få bibliotek har tatt det nye brukergrensesnittet i bruk, se f.eks. Eagle Search ved Tennessee Tech Library eller Catalyst search ved St.Olaf College, Northfield Minnesota. 

Først på nyåret kan vi ta den nye Primo-versjonen i bruk selv, iflg Bibsys.  

Veien videre med Alma

Ex Libris' representasjon under Igelu var dominerende (de fleste i dress var fra EL), og den første dagen var programmet preget av dette. De presenterte Alma Roadmap: hvor er vi, hva skjer i nær fremtid og hva arbeider vi med på sikt. Her kan du lese mer om oppdateringer som kommer innenfor de ulike områdene av Alma, noen er allerede nevnt tidligere i dette referatet (hver gang du får den litt irriterende gule meldingen etter innlogging, er det kommet en ny oppdatering. Disse kan absolutt være verdt å følge med på)

Ny app for enklere betjening av fjernlån

Ny alma-app for fjernlånsbehandling

Verden begynner kanskje å bli forsynt med apper nå, men Ex Libris har utviklet en som virker ganske lovende. Spesielt for alle som jobber med fjernlån. I stedet for å skrive ut Lending request, fikk vi demonstrert en app som lar deg hente frem bestillinger og scanne inn dokumenter når det er funnet frem på hyllen. Slik det ble demonstrert ser det ganske lovende ut. Vi får se - i november. 

Kampen om pensumlistene

Ex Libris har kastet seg inn i markedet for pensumlisteverktøy. En betaversjon av Leganto ble presentert på Igelu i fjor høst, i år fikk vi se et langt mer modent verktøy som tangerer f.eks. Talis. Her vil det nok skje noe til neste år for vår egen del, mer om det seinere. 

Enda mer kunne vært nevnt fra konferansen, men dette er nok høydepunktene. 

Igelu legger ut presentasjonene fra konferansen på sine nettsider

Anne-Åse & Henry

Fem filmer om Sucess-metoden

Fem filmer om Sucess-metoden (+ intro)

What

Where

Words

Work

Wow

Lenker:

• Artikkel: Zins, C. (2000). Success, a Structured Search Strategy: Rationale, Principles, and Implications. Journal Of The American Society For Information Science, 51(13), 1232-1247.
• Kildekompasset
• Søk og skriv
• Nettkurs i litteratursøk
• Viko
• iKomp
• Fagsider ved Universitetsbiblioteket

   

Success og SoMe fra UB

Digitale ferdigheter - delprosjekt avsluttet ved UB

Prosjektet Digitale ferdigheter er eid av viserektor for undervisning, Astrid Birgitte Eggen, og ledes av Martin Gaustad, Mediesenteret. Tusen takk for at jeg fikk koordinere prosjektoppdraget Informasjonskompetanse i Digitale ferdigheter ved UB.

Status: Nå er alle filmene spilt inn med Dina og undertegnede, under kyndig ledelse av Martin Gaustad om Success-metoden/Sørkestrategier. I tillegg har jeg bidratt i Sosiale Medier-filmene i prosjektet.

Tusen takk til Roger og Dina som var med i de viktige innledende fasene med manus, møter og diskusjoner. Tusen takk til Dina for fantastisk proff innsats og god retorisk kompetanse i filmene. Og tusen takk til prosjektleder Martin Gaustad for utrolig lærerikt og hyggelig samarbeid.

Vi gleder oss til å se filmene, og tar gjerne imot en tilbakemelding ris/ros når dere får sett dem. Så kan vi gjøre det enda bedre neste gang - om mulig :)

Koordinator Birgitte

Litteraturhuset 22. september

22. september arrangerer Norsk Forskningsråd (NFR) debattmøte om kildebruk i vår nye digitale tid. Deltakere er professor Anne-Britt Gran, professor, Handelshøyskolen BI , Petter Bae Brandtzæg, algoritmeforsker, SINTEF) og UiAs Hilde Drivenes Johannessen, leder av Fag&Formidling ved Universitetsbiblioteket i Agder.

Kildekritikk - Hvem skal vi tro på? Sjekker du kilden når du leser nyheter på Facebook? Ikke? Foretrekker du Wikipedia eller Store norske leksikon? Eller lar du algoritmene bestemme hva du skal lese? Vi diskuterer kildebruk og kildekritikk i en digital tid.

Arrangementsside.

Trondheim i sikte - IGeLU 2016

Trondheim og BIBSYS er vertskap for konferansen. 

5.-7. september deltar Anne-Åse og Henry på den årlige IGeLU-konferansen (The International Group of Ex Libris Users). Dette er et brukernettverk for bibliotek som har et eller flere produkter fra Ex Libris. Tematisk kan konferansen minne litt om BIBSYS' årlige brukermøte, men her kommer det deltakere fra hele verden.

Ifjor var vi en gjeng som deltok i Budapest, Ungarn. I går er det Trondheim som er vertskapsby.

Programmet favner alle Ex Libris sine produkter, og både kolleger ved andre bibliotek og Ex Libris selv vil stå for foredrag og presentasjoner. Vi håper å lære mer om bl.a. nye funksjoner og arbeidsflyter i Alma, den nye versjonen av Oria/Primo, betalingsløsninger og Leganto pensumlisteverktøy i løpet av disse tre dagene. I tillegg deltar Henry på Developers day, som fokuseres på integrasjon med eksterne systemer.

Tilgang på forskningsartikler - og juss

https://morgenbladet.no/2016/08/det-er-ikke-alltid-galt-stjele?utm_content=buffer98cde&utm_medium=social&utm_source=facebook.com&utm_campaign=buffer

UBA på København/Helsingør-tur juni 2016

CRIStin sommermøte 7.-8. juni 2016, i Oslo

Truls og jeg dro inn for å delta på CRIStins sommermøte. Konsortiet hjelper UHR-sektoren, folkebibliotekene og fagbibliotek/institusjoner i Norge å forhandle frem lisensavtaler med norske og utenlandske forhandlere av databaser og tidsskriftbaser.

"Konsortieskolen" er første punkt på programmet. Her går CRIStin igjennom sine hovedoppgaver og forklarer på en oversiktlig og grei måte sin rolle overfor oss og forlagene.

Så kommer "årsberetningen". Hva har CRIStin gjort i år, hvilke forhandlinger er blitt gjennomført, og hva ble utfallet. 

Hvert år inviterer CRIStin foredragsholdere. I år var det både norske og utenlandske innlegg.

I Norge har et utvalg sett på nye retningslinjer for open access-/åpen tilgang-policy.
Vi fikk en liten smakebit av rapportens innhold, men ikke alt. 15/6 ble den levert. Les Rapporten her

Fra England kom flere medlemmer av JISC (om JISC). 

En snakket om hvordan man kan skaffe god statistikk over bruk av sine e-tjenester. Nestemann tok for seg hvordan man kan føre forhandlinger med tilbyderne, og til slutt hva som er viktig å få med i en lisensavtale.

Innimellom forelesningene var det god anledning til å samtale med de forskjellige utstillerne.

Utstillerne holdt parallellsesjoner. Vi kunne bare velge.

Jeg hørte på Jstor, Ebsco, Retriever og Oxford university press som samarbeidet med  Epigeum om utarbeidelse av kurs for bibliotekansatte.
Interessant alt sammen.

Diverse lenkene til program, pdf-er fra sesjonene og annet materiale finnes her 

UBA CPH 2016

Musikk: Yakety Sax, Rich & Randolph

Bilder: Hilde (skarpe og fine) Henry (uklare blinkskudd)

#UBaTur2016 Instagram

Elag2016 og Library Carpentry

6.juni til 9.juni var jeg og Jimi i København på den årlige Elag-konferansen.
Temaet var Exit!

"We talk a lot about future developments, but not so much about what we leave behind. We transition data and applications. We stop doing some things and start doing new things. What effort do we put in transitioning data? How do we implement new services ? How do we implement new data models and architecture and what problems do we encounter in that process ? How do we evaluate the effect of transitions ?"

I tillegg til mange foredrag måtte vi også velge en bootcamp og en workshop.
Min bootcamp var Jupyter Jumpstart- An introduction to Literate Programming og workshopen var Extending the out-of-the-box user interface of your discovery interface.

Vi satt igjen med mange inntrykk som vi kommer til å ta med oss. Jimi har skrevet et eget blogginnlegg om sine opplevelser i Køben.

Jeg var på Library Carpentry på Realfagsbiblioteket tidligere i år og traff mange andre bibliotekarer som er interessert i hvordan Software kompetanse og koding kan brukes i biblioteket. Jeg snakker med Dan Michael Heggø om å få igang et samarbeid med bibliotekarer i UH-sektoren som er interessert i koding, så vi kan bygge på hverandres kunnskaper.

Her er noen lenker for de som er interessert i dette:

Why would a librarian learn to code?

The Best Web Programming Languages to Learn

Biblioteksløyd på Realfagsbiblioteket med presentasjoner

Kodeklubben



Line

Creating Knowledge VIII på Island 2-3. juli

Hilde og Birgitte deltok på Creating Knowledge på Island nylig der blant andre forsker Alison Head  fra Universitetet i Washington, var en av Key Note-talerne. Professor Heads forskning på Informasjonskompetanse viser kort sagt at akademisk skriving er en kompleks prosess, der studentene møter på mange utfordringer vi som bedriver forsknings- og studiestøtte kanskje ikke er helt klar over. Blant annet viste Head hvordan mange studenter hadde problemer i farfasen av et skriveprosjekt og at det å finne kontekst og søkeord var svært utfordrende for mange.

Les mer om Alison Heads og de andre foredragsholdernes presentasjoner, sjekk også #CKViii på Twitter.

Bibliotekene som "skrivesenteret" og støtterolle i studentens skrive/læringsprosesser var hovedtemaer på konferansen, som hadde deltagere fra Nord-Europa og Nord-Amerika. På konferansen var det mye erfaringsdeling peer-to-peer, vi savnet kanskje et større forskningsfokus på temaene som ble belyst.

I 2018 arrangeres konferansen i København, vi vil anbefale konferansen til alle som arbeider 
med informasjonskompetanse i UH-sektoren, spesielt om man er ny i sektoren. På konferansen treffer man "likesinnede" å diskutere med og lære av.

Er du interessert i å lese mer om de enklete foredragene: sjekk ut #CKViii på Twittwer og Instagram og se presentasjonene på konferansens nettsted - eller spør oss :)

Ved Universitetsbiblioteket i Leiden har man sluttet med "omvisinger" - studentene finner informasjonen de trenger "just in time" i denne filmen. 

KORG-dagene 2016 - Autoritet og anarki

Korg-dagene 2016

Her kommer inntrykk fra Lisbet, Pål og Hans Petter

Det er alltid inspirerande å komma seg ut av kontoret og sjå kva som rører seg ute i bibliotek-Norge. KORG-dagane i år hadde eit variert og interessant program. Første dagen var overskrifta autoritetar, der blant anna Bibsys, NRK og Harriet Aasgaard frå Kungliga biblioteket i Sverige hadde innlegg. Vi fekk innblikk i ulike registreringssystem og –praksis, med dei fordelar og utfordringar det inneber. Ein del var litt vel teknisk og eg kjende at eg mangla litt grunnkunnskapar for å få fullt utbytte av innlegga, men likevel sitt eg igjen med eit klarare bilde enn før eg kom. Andre dagen var anarki hovudoverskrifta og den vart innleia med spørsmålet «Kan Internett arkiverast?» i eit innlegg av Helen Hockx-Yu frå Internet Archive. Endå meir interessant og nærare vart det då Kjersti Rustad frå Nasjonalbiblioteket snakka om deira praksis når det gjeld arkivering av norske nettsider.

Mandag ettermiddag var vi ute og åt deilig karibisk mat. På kvelden var Pål og eg på Najonalteateret og såg «Morgon og kveld» av Jon Fosse. Det var eit vakkert og gripande stykke og vi var einige om at vi hadde vore veldig høgkulturelle!

Alt i alt to fine dagar, både faglig og sosialt.

Lisbet

----------------------

KORG 2016 Pål

Undertegnende var på kunnskapsorganisasjonsdagene på  HIOA i Oslo i forrige uke

Det var to innholdsrike og spennende dager på KORG også i 2016. Temaet i år var autoriteter og anarki. Dag 1 omhandlet autoriteter og autoritetsregistre. Her var det blant annet innlegg fra OCLC, Libris, Bibsys og NRK.

Dag 2 omhandlet mer «anarkiet»  på weben. Hvordan man skal arkivere og behandle store mengder data på nettet. Her var det innlegg både om forskningsdata  og om arkivering av nettsider.

Det var her innlegg fra både Internet Archive, Nasjonalbiblioteket , Språkbanken og fra Aftenposten.

Sistnnevnte hadde et veldig interessant innlegg om en av vårens største saker i nyhetsbildet nemlig Panama Papers. Jeg synes det var spennende å høre hvordan gjennomgangen og research her foregikk, og hvordan  bibliotekarbakgrunnen kan brukes i en jobb som researcher i et stort mediehus.

Det siste foredraget til Aslak Borgersrud om musikk, musikkformater var både underholdende og litt tankevekkende og  fortalte oss alle hvor store tekniske endringer vi egentlig er vitne til.

Det var en faglig spennende og interessant konferanse, og sosialt hadde vi det veldig koselig med både middag og teater første dag. Så vi dro hjem alle sammen  godt fornøyd, og for min del vil  jeg gjerne gjøre Korg-dagene til en årlig foreteelse.

------------------------

hp

Hadde vel sånn middels forventninger til KORG dagene, og ble positivt overrasket. Mye interessant her. Og mye som pekte utover den rene autoritetskontroll i snever bibliografisk databaseforstand. Det viser vel også at en snever forståelse av «katalogisering» kanskje er gått ut på dato nå mer enn noen gang tidligere? Kontrollert og «ukontrollert» «automatisert» gjenbruk av bibliografiske data, herunder autoritetsdata, viser at data bibliotekene tradisjonelt leverer er interessante for mange og allerede utnyttes «bak kulissene» av flere innholdsleverandører på nettet fordi de nesten pr definisjon er autoriserte presise. Men selvsagt ikke uten mothaker i ulike kontekster.

Det skal innrømmes at det ble mange akronymer (surprise) med et meningsinnhold hvor man nok ikke alltid fikk med seg den hele sammenhengen. Dette var for eksempel t tilfelle med innlegget fra OCLC som skisserte nåtid og framtidsvyer for metadatabehandling. Men nyttig som påminner om veier vi antagelig skal begi oss videre ut på. Kfr. for eksempel rda-standarden for beskrivelse av dokumenter/entiter.

Bibsys’ innlegg var mer i det praktiske hjørnet og viste kort hvordan man der jobbet i forhold til konkrete oppgaver med delvis automatisert kontroll av verksoversikter for personer.

Cristins innlegg viste vel hvordan man prøver å samarbeide både nasjonalt og internasjonalt med et system som man selv mente var overmodent for revisjon.

Når det gjaldt LibrisXL, et system som foreløpig fortsatt er mest på tankeplanet, så var det heller ikke så lett å skjønne hele konseptet. Men man merker seg at svenskene har ambisjoner om en betydelig egenutvikling, kanskje framfor å bygge videre fra Voyager til Alma som en del gjør. Dette er jo en litt annen vei enn Norge har valgt å gå. Tanken var kraftig forenklet slik jeg oppfattet det å utnytte «linked data» systemer for å bygge opp komponentene man trenger for å registrere og formidle det man vil tilby sine brukere.

Dag 2 var mest om arkivering av store heterogene datamengder. Man skjønner da at utfallet kan bli høyst varierende. Det pekes selvsagt også på problemer av opphavsrettslig og personvernmessige sider i tillegg til de rent tekniske.

Som katalogisator var det også litt artig å høre lingvisten fra Språkbanken utgreie forholdet mellom kildetekst og metadata. Kort sagt kan metadata og kildetekst være vanskelig å skille, og metadata utgjør ofte en større «tekstmengde» enn selve kildeteksten.

Borgersrud , som avsluttet, var tidvis morsom løst rundt tema lydlagring og medietyper (hvem husker MiniDisc etc.), men kanskje litt heseblesende.

Etter hyggelig  felles middag den 30, for øvrig på undertegnedes bursdag, valgte jeg å ta en tur på miniscenen på Deichmanske avd. Schousplass med et par gamle venner for å høre obskure lydkreasjoner. Artig å se et folkebibliotek med et slikt tilbud.

Konferanse

http://www.hib.no/forskning/formidling/konferanser/konferanse-om-akademisk-skriving-og-dialogisk-rettleiing-i-hogare-utdanning/

Minipraksis på skolebibliotek

Fredag 27. mai gjennomførte Roger og Dina en minipraksis på Tangen VGS.

Dina og jeg er faglærer i faget Kunnskapsorganisasjon på første året i studiet i Skolebibliotekkunnskap vi ville gjerne vite mer hvordan en vanlig hverdag på et skolebibliotek er og hvordan skolebibliotekaren arbeider med samlingsutvikling, katalogisering og klassifikasjon.

På Tangen ble vi møtt av Tina Øyna som er fastansatt Bibliotekar på skolebiblioteket. Hun er en engasjert bibliotekar som er veldig glad i litteraturformidling og å skape et godt bibliotektilbud for de 900 elevene på skolen. Foruten om den daglige driften tilbyr hun også kurs for elver og lærer i kildekritikk og referansehåndtering.

Biblioteket har en flott og oppdatert samling med variert litteratur, film og tidsskrifter og låner blant annet ut kamerautstyr til elver på media og kommunikasjon. Biblioteket har et godt budsjett men fravær av aktuelle bøker gjennom Kulturfond ordningen, da dette ikke lenger gjelder skolebibliotek. En viktig oppgave er også organisering av utlånet og retur av alle skolebøkene ved studiestart og slutt.

Biblioteket bruker Micromarc som biblioteksystem og dette fungerer bra i forhold til de daglige oppgavene. I de fleste tilfeller blir ny bibliografiske poster importert fra BIBBI-DATA og lokalt tilpasset. Det er sjeldent at det må gjøres grunnkatalogisering.

Vi opplevde minipraksisen som veldig lærerikt og fikk et lite innblikk i livet på skolebiblioteket.

Stor takk til Tina for en flott minipraksis.

Bok om forskningsstøtte

Ved UB er vi stolte av vår kollega Hilde Daland, forsker og Unversitetetsbibliotekar ved UiA, som sammen med UiA-forsker Kari-Mette Walmann Hidle har gitt ut bok om forskningstøtte i en digital tid! Boka heter New Roles for Research Librarians! - og i dag har Hilde boka si i hende for første gang. Gratulerer så mye! 

Strategiprosess

Etter ett år i direktørstolen er UBs Jesper Mørch snart klat med ny strategi for Universitetsblioteket. Takk til ActAnt.dk og UB-medarbeidere for god strategiprosess #Samskabelse #Informasjonskompetanse

Ny UB-strategi

Direktør Jesper Mørch presenterer UBs nye visjon. Nytt strategiutkast ble diskutert på personaldag 25. april.

Nettkurs

UB filmer Informasjonskompetanse nettkurs på Mediesenteret i dag - Her er Dina og Martin i aksjon! 

Møtereferat SoMe-strategiarbeid 19.4

Referent: Dina

Vi startet møtet med å se på HiST og NRK’s strategi for sosiale medier. Vi lot oss inspirere av HiST’s kortfattede og konkrete formidling.  Vi ble enige om at også vår strategi skal formidles kort og konkret.

Deretter så vi nærmere på hvordan vi skal formulere strategien skriftlig. Det kom frem at strategien kortfattet skal svare på spørsmålene HVORFOR, HVOR/HVILKE, HVEM, HVA og HVORDAN. På dagens møte gikk vi gjennom punkt for punkt. Vi tok utgangspunkt i notatene fra forrige møte og diskusjoner vi har hatt i mellomtiden.

HVORFOR (hva er målet med å være på sosiale medier?)

Gruppen er enig om at UBA skal være på sosiale medier og hva som er ønskelig å oppnå med dette. Dette var et av punktene vi diskuterte mest forrige møte, så her ble det bare en oppsummering og små presiseringer. Vi kom frem til at vi vil bruke community-begrepet (Young & Rossmann, 2015) eksplisitt. Det kom også frem at det må tydeliggjøres at SoMe-strategien blant annet er et middel for å oppnå UBAs visjon. Det er også viktig at SoMe-strategien blir sett i sammenheng med UiAs og kommunikasjonsavdelingens strategi som kommer senere i år.

HVOR/HVILKE (hvilke sosiale mediekanaler skal vi være på?).

Gruppen har tidligere diskutert hvilke sosiale medier som er relevante for UBA. Pr i dag har UBA profil på facebook, twitter og instagram. Etter diskusjon og erfaringsdeling ble det enighet om å bli på disse kanalene og satse på de fremover. I tillegg ble youtube og pintrest diskutert.

Alle ser behovet for plattformer der vi kan arkivere, samle og dele innhold, der er youtube og Pintrest aktuelle. Samtidig må vi ta hensyn til resurser og kompetanse. Disse kanalene blir derfor ikke anbefalt å satse på i første omgang. Det ble videre foreslått at behovet for en youtube-kanal eller Pintrestprofil diskuteres i arrangementskomiteen, da de har materiale som trengs å tilgjengeliggjøres.  

Det ble også diskutert å bruke blogg, slideshare og nettsiden som en plattform for å samle innhold og «sende» følgere.  

Videre ble gruppen ble presentert for HiOAs twitter-plan, et dokument med konkrete prinsipper og retningslinjer for HiOAs bruk av twitter. Gruppen ser viktigheten og nødvendigheten av at slike konkrete retningslinjer blir bestemt for de ulike plattformene UBA deltar på, men pr i dag ser ikke gruppen det som sitt mandat legge detaljerte retningslinjer for daglig drift.

HVEM (hvem har ansvar og hvem skal drifte?)

Gruppen foreslår at det opprettes en sosiale medier- redaksjon. Denne redaksjonsgruppen burde bestå av ansatte ved begge kampus. Det er også viktig at redaksjonsgruppen jobber tett med eller består av ansatte fra markedsføringsgruppen, fag og formidling, arrangementskomiteen og publikum. Det er også viktig at redaksjonsgruppen samarbeider med kommunikasjonsavdelingen ved UiA.

Videre diskuterte vi viktigheten av at de som får ansvar for den daglige driften av SoMe får avsatt tid til dette - og at arbeid med SoMe blir betraktet som en viktig arbeidsoppgave på lik linje med andre oppgaver. Det er også positivt dersom medlemmene i redaksjonsgruppen har kunnskap og erfaring med SoMe fra tidligere.

HVA (hva skal vi publisere og dele)

Gruppen diskuterte overordnede punkter for hva slags innhold som skal publiseres. Dette ses i sammenheng med målene for deltagelse på sosiale medier. Utvikling av konkret innhold blir opp til en eventuell redaksjonsgruppe.

HVORDAN

Gruppen har som nevnt ikke kommet med forslag til konkrete retningslinjer, men vi har diskutert ulike spørsmål som må være klargjort når konkrete retningslinjer skal bestemmes.

EVALUERING AV UBAs DELTAGELSE PÅ SoMe  

Avslutningsvis diskuterte vi hvordan UBAs deltagelse på sosiale medier kan følges opp. Det kom frem at det er viktig at det samles inn både kvalitative og kvantitative data. Analyseprogrammene i de ulike plattformene må brukes, men samtidig må vi også se på innhold og prate med brukerne våre. Evaluering må også stiller spørsmål ved hvilke kanaler UBA skal være på. Det er satt opp forslag til ulike metoder for evaluering, men dette blir også opp til redaksjonsgruppen å bestemme konkret.

Inspirasjon og kilder:

HiST (2010). HiST I sosiale medier. Hentet fra: https://hist.no/attachment.ap?id=26165

NRK [2015]. Blåboka. Hentet fra: http://snutt.nrk.no/retningslinjer/some/blaaboka_some.pdf

Young, S. W. H., & Rossmann, D. (2015). Building library community through social media. Information Technology and Libraries (Online), 34(1), 20-37. Hentet fra: http://search.proquest.com/docview/1673955637?accountid=45259