Fagreferentkonferansen bød på mange spennende foredrag. Jeg gir et lite sammendrag av det jeg syntes var aller mest spennende. Dette gjaldt informasjonskompetanse og bruk av forskjellige søkemotorer og databaser. Da helst i forhold til Google Scholar.
2. juni Eystein Gullebekk - UB Oslo: Plagieringsproblemet som undervisningsutfordring – fagreferentens rolle
Mange studenter oppfatter motstridende krav.
På den ene siden: Jeg skal ALLTID referere.
På den andre siden: Jeg skal bruke MIN EGEN stemme.
Studenter skal tas opp i et faglig fellesskap og gjøres til profesjonelle. Noe av problemet kan ligge i at studentene ikke får ordentlig innføring i informasjonskompetanse og kildekritikk før på masternivå. Dette kan være for sent.
Tilsynelatende korrekt sitering kan også være uetisk dersom det utelater noe som forandrer meningen. Dette er en gråsone som krever solid kompetanse for å skille ut. Derfor trengs det muligens et sterkere fokus på informasjonskompetanse og kildekritikk fra et tidligere punkt i studieløpet. (UB Bergen har forøvrig et tilbud som går ut til studenter på Ex. Phil)
4. juni
Susanne Mikki - UB Bergen: Google Scholar vs ISI web of Science
Mens emneordene til Google Sholar (GS) blir generert automatisk, gjennomgår ISIs emneord en menneskelig kontroll. Derfor er bibliotekenes bruk av GS avventende. GS anklages for å gi for lite opplysninger om innhold og for dårlig utnyttelse av metadata. Forskerne mener på den andre siden at GS er en kjent, rask og enkel måte å finne relevante kilder med siteringssøk på. GS får gratis tilgang, mens ISI må betale. Men dersom materialet ikke har blitt digitalisert vil det ikke kunne lokaliseres i GS.
En annen fordel ved databaser som ISI i forhold til GS er at det lettere kan eksporteres til EndNote. Hele 86 % av det som finnes i ISI ble gjenfunnet i GS under Mikkis undersøkelse.
Konklusjonen er at GS er et nyttig supplement, men det lider under mangelfulle søkemuligheter, dårlig utnyttelse av metadata og mangelfult innhold.
Hege Folkestad - UB Bergen: Sampling av etterprøvbare søk
Folkestad savner en beskrivelse av metode for litteraturutvelging. Siden valg av database kan påvirke trefflista, bør forskere sin metode for litteratursøk slik at denne kan etterprøves med tilnærmet samme resultat, mener Folkestad. Mesteparten av treffene finnes bare i en base.
Google Scholar får heller ikke toppkarakter av Folkestad. GS genererer mange treff, med det er uoversiktlig og omgis av støy. Det hjelper lite at treffene er der dersom de forsvinner i støyen. GS gir ikke bare treff på dokumenter som inneholder det aktuelle emneordet, men også på dokumenter som siterer andre dokumenter som inneholder emneordet.
-Hilde
OEB: Reklame jeg lot meg påvirke av
for 9 år siden
2 kommentarer:
Takk for fine referat, Hilde!
"Mens emneordene til Google Sholar (GS) blir generert automatisk, gjennomgår ISIs emneord en menneskelig kontroll."
Stemmer verkeleg det? Då ISI introduserte KeyWords Plus for snart 20 år sidan, var det vel heller automatisk genererte emneord via komplekse algoritmer som vart flagga som innovativt? Dei få menneska som jobbar med indeksane driv med stort sett med omsetjing - ikkje eingong autoritetsregister for forfattarar blir prioritert - og langt mindre kontrollerte emnevokabular. "Author Keywords" blir nok like godt utnytta av Google Scholar som av ISI.
Ved NTNU vart det arrangert eit alternativt, internt fagreferentseminar. På same måte som Google Scholar er eit verdfullt supplement til ISI, vonar eg at fleire slike alternative, usponsa symposium vil supplere Fagreferentkonferansen i åra framover.
Eit anna heitt tema er sjølvsagt informasjonskompetanse. Trass i at UiA er den einaste institusjonen som gjev utdanning i generell informasjonskompetanse, var det vel ingen av oss som fekk med oss Tord Høivik i Stavanger i månadsskiftet.
Med fare for å sitere uetisk (ved å trekke fram sitat eg likar spesielt godt, og kanskje overtolkar) følgjer nokre godbitar:
"Jeg er dypt skeptisk til begrepet informasjonskompetanse - slik det vanligvis blir brukt."
"Jeg har undervist i informasjonssøking i tredve år - men aldri i generell informasjonskompetanse."
"Dette [informasjonskompetanse, min merknad] er utpreget praktiske ferdigheter. De har i utgangspunktet lite med bibliotekfag å gjøre."
Ei god og utfordrande tugge for fagansvarlege og -referentar!
Legg inn en kommentar