Grønt og gratis fra Ebsco

Greenfile er, ifølge dem selv, Ebscos bidrag til et bedre miljø. Dette er en artikkelbase med fokus på menneskeskapte miljøproblemer; global oppvarming, drivhuseffekt, forurensing, bærekraftig landbruk, fornybar energi og resirkulering er noen av temaene som fremheves. Mer om Greenfile og andre gratisressurser fra Ebsco her. Nei, her var det visst.

Kva les bibliotekarar på nettet?

Tord Høivik har i lang tid ført register over kva norske bibliotekarar skriv på nettet. Men kva les dei? Og kva anbefaler dei til kollegaer?

RSS-lesaren Bloglines har lenge gjort det mulig for brukarar å dele lister over bloggane dei les. T.d. har Niels Damgaard og Anders Ericson "public profiles". Dette medfører to artige funksjonar:

1. Du kan enkelt opprette di eiga leseliste ved å eksportere abonnementa til ein abonnent med "public profile" som OPML-fil, og importere denne for å få ein flying start på di eiga RSS-lesing.
2. Du kan sjå kor mange - og av og til kven - som abonnerer på ein bestemt blogg eller RSS-straum. T.d. er det ein Bloglines-brukar som abonnerer på Bramseil per 28. mars.

BiblioBabl, utvikla av Magnus Enger, byggjer på Google Reader, og byr på ein del andre finesser. Google Reader har lenge mangla ein del av dei sosiale funksjonane som Bloglines tilbyr. BiblioBabl byggjer på opne RSS-straumar av "starred" eller "shared items" frå Google Reader-abonnentar. Dette viser kva for nokre bloggar som faktisk vert lesne og sett pris på. Slik gjev BiblioBabl :

1. Statistikk som gjev grunnlag for å vurdere kva for nokre RSS-kjelder som kan vere verdt å abonnere på
2. Ein RSS-straum over anbefalte artiklar frå kollegaer. Denne fila burde ha potensiale til å kunne vere ein slags "Best of bibliobloggosfæren"
3. Ei OPML-fil som etterkvart vil innehalde rubb og rake av bibliotekrelaterte RSS-straumar på nettet (høver best for den RSS-avhengige)

Førebels har BiblioBabl få brukarar, men smakebitane du finn i høgrekolonna på Bramseil burde kunne falle i smak for fagbibliotekarar.

Søk visuelt med SearchMe

Søkemotoren Searchme er meget enkelt å bruke, men selve styrken ligger i den visuelle trefflisten. Dette er fortsatt en beta med begrenset antall indeksterte sider. Prøv selv ved å logge på her med bibkris(a)uia.no/marsapril

Illustrert Wergeland

Sitatet er hentet herfra: http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI2/WI2174.html

- Åse

Nytt om søking på internett

Even Hartmann Flood ved Universitetsbiblioteket i Trondheim oppdaterte bibliotekmøtet om søking på internett. Se presentasjonen

Påskekampanje

I forbindelse med en utstilling av påskekrim har vi på Gimlemoen laget et oppslag som er hengt opp både i og utenfor biblioteket. Det er i tillegg skrevet en liten artikkel på nettsidene om vårt utvalg av påskeunderholdning.

hl

Skolebibliotekløftet

Arrangementet Skolebibliotekløftet - en evaluering var annleis enn dei fleste andre arrangementa på årets bibliotekmøte. Skulebibliotekarane utmerkar seg ved engasjement og taletrong, og debatten bølgja livleg under presentasjonen til Astrid Flagstad.

Og kampanjen Skolebibliotekløftet har verkeleg sett skulebibliotek på sakskartet. Åmås har kanskje rett i at vi framleis ikkje når fram til rikspolitikarane - bibliotekmeldinga let framleis vente på seg, og det same gjer programmet for skolebibliotekutvikling. Men kampanjen har mobilisert breitt og fått mykje merksemd i media, og det var semje i salen om at fokuset på skulebiblioteket som arena for lesedugleik og leseglede aldri har vore større.





Av særleg interesse for Universitetet i Agder var tankane om eit nasjonalt senter for skulebibliotekkunnskap. Så vidt eg skjøna, verkar det som om departementet ønsker å legge kunnskapsområdet inn under Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Høgskolen i Bodø. Mange ser Oslo eller Agder som meir naturlege fagmiljø å bygge på. (Oppdatering: I presentasjonen frå arrangement 29, Skolebibliotekutviklingsprogrammet, skriv Øystein Johannessen (avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet) til lysark 17: "2. Stabilt kompetansemiljø og nye tilbud. Universitetet i Agder foreslått som nasjonal node ") Følg utviklinga på wikien som fungerer nærast som ei tankesmie for kampanjen.

Jørn

Biblioteker i bakleksa?

Bloggen Baktanker, (som også blogget fra biblioteksmøtet: Samleside for noen av møtebloggerne
her) viser til artikkelen Biblioteker i bakleksa, av Knut Olav Åmås i dagens Aftenposten, der han blant annet kommer med uttalelser som: "norske bibliotekarer er ikke akkurat kjent for stor påvirkningskraft overfor rikspolitikerne". Det er særlig folkebibliotekene Åmås mener er kommet i bakleksa. (Denne bloggen kommenterer også artikkelen) Vi får, sammen med bloggeren bak Baktanker, trøste oss med at Bibliotek nå er trendy!!! :-D
Birgitte

Brukerundersøkelse: Idunn.no

Universitetsforlaget har for tiden en kort spørreundersøke om idunn.no

Klikk her:
http://www.questback.com/isa/qbv.dll/SQ?id=979497-61446468-horyAZzJ

-Bevisst juks i forskningsrapportering

-Mye er slurv, men enkelte tror jeg bevisst jukser til sin fordel i forskningsrapporteringen. Det uttalte hovedbibliotekar Sigbjørn Hernes ved Høgskolen i Lillehammer under sitt innlegg om Bibliotekarens rolle i det nye tellekantregimet.

Høgskolebiblioteket i Lillehammer har siden 2002 hatt jobben med å registrere forskningen, men stiller krav til forskerene: -Vi krever en trykt kopi av artikkelen eller kopi av forside, tittelblad, kolofon etc hvis det evt skal registreres i Forskdok. Siden vi er vant til katalogisering, mener jeg vi er den institusjonen som er best egnet til å registrere i Forskdok også. Men noen vitenskaplig vurdering er ikke del av bibliotekets mandat, det er det publiseringsutvalget som skal ta stilling til. Dette skillet er det mange forskere som ikke ser.

Hernes hadde også noen betraktninger om forskerens forhold til publiseringspoeng. -Poengene er blitt en indikator for produktivitet og handler mest om prestisje. Forskerene vet hvor mange poeng de er gode for, og bruker gjerne dette i lokale lønnsforhandlinger.

Slurv eller bevisst feilregistrering

Feilregistreringer av referanser forekommer, og en oppfinnsom feilregistrering gav institusjonen 100 000 kr mer mer enn den skulle hatt. -Dette er synd for oss andre som prøver å drive kvalitetssikring. Sigbjørn Hernes har gått forskningsregistreringen nærmere i sømmene, og i Forskerforum 6/07 hadde han et debattinnlegg om publiseringspoeng og referansekvalitet.

Etter å ha tatt for seg samtlige monografier som var innrapportert i 2005 (207 stk), fant Hernes 10 forskjellige type feil hos halvparten av registreringene. -Dette utgjorde 19 millioner kroner på avveie. En institusjon hadde 89% feil på det de hadde rapportert inn.

-Mye er slurv, men enkelte tror jeg er bevisste på dette. Typiske feil er:

• redaktør oppgis som forfatter,
• forfattere utelates,
• feil institusjonstilhørighet,
• reviderte utgaver
• lærebøker
• fagbok rettet mot allmennheten
• nye opplag
• oversettelser
• kapitler i antologier registreres som vitenskapelige monografier
• feil publiseringsår.

-Forslaget fra departementet om å preklassifisere monografier og antologier tror jeg vil øke kvaliteten på referansekvaliteten. En fagperson vil da avgjøre om en bok er vitenskapelig, og det er større sjanse for at vurderingen og data blir mindre tilfeldig enn den er i dag, avsluttet Hernes sitt innlegg for bibliotekmøtet i Bergen.

Se også: Høgskolebiblioteket i Lillehammer om forskning og publisering

Henry

Bibliotekmøtet på Agder

27. og 28. februar var bibliotekansatte fra Aust-Agder og Vest-Agder samlet på Quality hotell, Kristiansand. Les mer om møtet på nettsidene til Aust-Agder bibliotek & kulturformidling

Ledige seter på Endnote-kurs

Arthur og Henry holder Endnote-kurs for masterstudentene ved Øksam tirsdag 11.mars.

Siden det fortsatt er ledige plasser, åpner vi opp for at studenter fra andre fakultet også kan melde seg på. Fagansvarlige oppfordres til å videreformidle kurset til de det måtte være aktuelt for. (påmelding til henry.langseth@uia.no)

Ansatte kan også delta, men vær obs på at de mest kompliserte mulighetene i Endnote utelates på dette 2-timers kurset.

Henry

Spredte inntrykk fra Bibliotekmøtet

Været i Bergen er heller trist men programmet på Bibliotekmøtet har vært utmerket !

Idag har jeg rukket møter om bibliotekstatistikk, åpne arkiv i Norge, bibliotekarenes rolle i forhold til forskningsrapportering og LibQUAL.

Even Flood hadde en fint gjennomgang av enhetskostnader for elektroniske tidsskriftpakker ved NTNU. I forhold til mitt arbeid ved UiA er dette meget relevant. Møtet om åpne arkiver var meget godt besøkt og lover godt veksten på dette feltet i Norge. Omsider ser det også ut som om Bibsys får på plass en ny versjon av Brage med rapportering til det felles nasjonale systemet NORA.

Jeg står på farten på vei til festmiddag i Grieghallen , UiA paraplyen er til hjelp i forhold til det Bergenske regnværet men i forhold til vinden er den litt gebrekkelig.

God helg til alle !

Fronter ved UBA

Fredag 7. mars heldt eg eit innlegg om bruk av Fronter ved UBA på arrangement 30 på Det 71. norske bibliotekmøte, Bibliotek og læremiddelsystemer.

Jan Erik Kofoed frå Bibsys innleia med bakgrunnsinformasjon om prosjektet, som i fjor fekk innvilga 400 000 kroner frå ABM-utvikling. Prosjektet har hatt ein trang fødsel, og ambisjonane er følgjeleg moderert til å integrere minst ei Bibsys-teneste i Fronter.

Alexander Pettersen frå Fronter presenterte tankane verksemda deira har om søketenester. Dei har utvikla eit klyngesøk via SRW som gjer at du kan søke direkte i læringsobjekt frå forlag og mediebedrifter via Fronter. Ut frå presentasjonen kunne det synest som om Fronter har planar om å lage si eiga digitale skrivestue basert på pay-per-view. Ein ny bibliotekkonkurrent? Tore Hoel skreiv i oktober i fjor eit godt innlegg om kampen om læringsmarknaden for tida - Standardenes plass i krigen om markedet for digitale læremidler.

Og nettopp opne e-læringsstandarder er noko av det som interesserer meg mest for tida. Ved UBA er vi opptekne av tre Bibsys-funksjonar i Fronter:

1. Eit eige BIBSYS-verkty
   
2. Bibsys-søkeboksar/menyar
   
3. Infrastruktur for tilrettelegging av "faste søk"/tilleggslitteratur - helst på emnenivå frå bibliografiske databasar
   

Alle verktya må vere enkle å tilpasse til lokale tilhøve og andre læringsplattformer enn Fronter. Desse funksjonane presenterte eg med utgangspunkt i skissene til Ellen, som tek utgangspunkt i den eksisterande "Min side" i Bibsys. Sentrale problemfelt vil vere sams pålogging (FEIDE, SSO, autentisering (Shibboleth/OpenID)) og standarder som RSS/OPML.



Ny partner i prosjektet frå og med 2008 er Universitetsbiblioteket i Tromsø. Tone Mikkelsen presenterte bruken av Fronter ved UiT. I Tromsø vert læringsplattforma aktivt utnytta til bibliotekundervising.

Arrangementet vert også omtalt av John Didriksen på UBIS-bloggen.

Jørn

Interaktiv Wergeland

På bibliotekmøtet i Bergen i dag lanseres Vademecum, en del av Nasjonalbibliotekets digitaliseringprosjekt. 200 år etter at han ble født, er Henrik Wergelands håndskrevne tekster og tegninger tilgjengelige på internett.

Det burde ikke være så komplisert!

Det sa Åsta Loise Myr da hun holdt sitt innlegg under "Nye stemmer", arrangert av Bibliotekarforbundet torsdag. Hun startet sin karriere ved Høgskolebiblioteket i Bergen i 2006, og pratet engasjerende (uten powerpoint) om hvor viktig det er å ta brukerens synsvinkel i utdanningsbibliotek.
-Nøkkelen til en vellykket veiledning må ligge i å forstå brukerens behov, og ikke overøse
med all relevant informasjon man kan komme på. En felle hun som nyansatt selv gikk i. 

Åsta mente at som bibliotekar er det altfor lett å henge seg opp i sin egen tenkemåte
som ikke nødvendigvis gir så mye mening for brukeren. Hun delte sin frustrasjon inn i
tre deler; Skrankeveiledning/undervisning, nettsider og katalogene. I en veiledningssituasjon man må grave og finne ut av hva brukeren egentlig har bruk for. Hvis det er snakk om en oppgave: hvor omfattende er oppgaven, hvor motivert virker brukeren og hvor langt er han eller
hun kommet i skriveprosessen. Hva angår nettsider, må det tas høyde for at de skal
brukes av BÅDE gamle og nye brukere. De må være imøtekommende og kunne brukes uten
forkunnskaper. -Hva sier BIBSYS og databaser en ny bruker? Ingenting. Disse bør erstattes av
f.eks. bøker og artikler, eller andre ord brukeren forstår umiddelbart.

Til slutt fyrte Åsta av en solid bredside mot norske elektroniske bibliotekkataloger. Uten at hun sa det høyt, var det klart at Bibsys Ask var i fokus. 
-Som brukerens hovedinngang til biblioteket, er katalogene altfor komplisert! Vi er for opptatt
av søketeknikk og bruker termer som vi er alene om å skjønne. Når jeg ser på hvor logisk og intuitivt Amazon, IMDB og f.eks Google er konstruert, slår det meg at vi ikke har brukeren i fokus. Og det er et paradoks, for vår katalog burde jo være best!

Bramseil blant syv fjell

Etter litt mot- og medvind ankom de fleste av oss Bergen onsdag. Mellom syv fjell skal (i alfabetisk rekkefølge) Arthur, Gerd Lillian, Hanne, Henry, Jørn og Ragnhild S delta på bibliotekmøtet som i all hovedsak finner sted i Grieghallen. Noen av oss vil skrive små reportasjer og referater fra møter og det som ellers beveger seg rundt biblitekmøte.

Bibliotekmøte ble offisielt åpnet av kulturminister Trond Giske i formiddag, hvor Giske gikk langt i å rose den norske bibliotekstand, fremheve viktigheten av kulturelt mangfold og benyttet dessuten anledningen til å knytte noen kommentarer til bibliotekmeldingen.

For øyeblikket er alle samlet til en paneldebatt ledet av kulturredaktør i BT Jan H. Landro.

splitte mine bramseil

Hei

Gratulerer med den flotte avisa.

Jeg var veldig nygjerrig på hva navnet på avisa sto for.
Gikk derfor igang med å undersøke dette:

Da er det verre med «splitte mine bramseil». Vi vet alle at dette er et maritimt kraftuttrykk, og bramseil er et råseil som heises over mersseilet. Og «bram» betyr «skryt». Det finnes en sjødyktig forklaring om at bramseilene var tunge å berge og derfor ble ført så lenge at risikoen for splittelse ble ekstra høy.

hilsen
Greta Stahl

Nye søketerminaler på plass

De to nye søketerminalene er nå på plass i biblioteket på Gimlemoen. Selve maskinen er plassert inni boksen, så man må brette opp ermene og bruke glipen på siden for å få skrudd av og på.

omfattende webprosjekt: Encyclopedia of life

Forrige uke ble prosjektet Encyclopedia of Life lansert, hvor fagfolk og amatører inviteres til å dokumentere alle planetens arter - fugl og fisk, maneit og mygg. I tillegg skal det gi en oversikt til andre relevante nettressurser.

"Welcome to the first release of the Encyclopedia of Life portal. This is the very beginning of our exciting journey to document all species of life on Earth.
Comprehensive, collaborative, ever-growing, and personalized, the Encyclopedia of Life is an ecosystem of websites that makes all key information about all life on Earth accessible to anyone, anywhere in the world."


Gå til Encyclopedia of life

Velkommen til Bramseil

View Upload your own

UBAs nettsider - 10 på topp

Hver måned mottar vi statistikk fra Google Analytics over bruken av bibliotekets nettsider.

Februar 08 (med januar i parantes):

1. UBA forside (1)
2. Finn fagstoff (2)
3. Fagsider (3)
4. Databaser (4)
5. A-Å listen (10)

6. Fagside for helse og idrett/temaside sykepleie (5)
7. Ordbøker og leksika (9)
8. Forskning og publisering (7)
9. Lån og bestillinger (14)
10. UBA forside på engelsk (13)

Nettstatistikken gir oss en innsikt i hva brukerene våre først og fremst er ute etter, samt hva vi evt må synliggjøre bedre. Dessverre får vi per i dag ikke målt bruken av de eksterne lenkene fra ubas nettsider. Vår egen bruk internt på biblioteket er også med i statistikken, så det må selvfølgelig tas med i betraktningen.

Henry